Redigerer Digitale fortellinger (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Web_2.0_Map.svg‎|thumb|web 2.0]] I utgangspunktet er digitale fortellinger (på engelsk: digital storytelling) en del, og en videreføring, av en politisk tradisjon som på engelsk kalles «giving voice». Dette er et prosjekt som handler om å slippe til vanlige folk, og stemmene deres, inn på den offentlige arenaen; et sted som de vanligvis ikke har lett tilgang til. 
 
Digitale fortellinger er blitt en moderne måte å fortelle historier på i vår digitale hverdag. Fortellingene, som man lager ved hjelp av digitale verktøy, kan handle om hva som helst, f.eks. om deg selv, kjente personer, historiske hendelser eller andre historier som kan være av interesse. På denne måten kan digitale fortellinger gi produsenten en god anledning til å bearbeide viktige vendepunkter i eget eller andre nære personers liv, og kan derfor ha en slags tilleggseffekt som personlig identitetsutvikling og terapi.<ref>Benmayor, Rina. ''Digital Storytelling as a Signature Pedagogy for the New Humanities.'' (2008) California State University Monterety Bay, USA. Sage publications. Lest 6. april 2010</ref>

Den digitale fortellingen er en del av [Web 2.0]. I en artikkel av Bernard R. Robin refererer han til Roush (2006), som sier at denne teknologien (Web 2.0) er en del av et skifte på Internett fra en «en-til-mange-kommunikasjon» til «mange-til-mange-kommunikasjon». Roush sier også at kommunikasjonen i Web 2.0 samles naturlig rundt innhold som videoer, bilder og blogger.<ref>Robin, Bernard R. (2008): ''Digital Storytelling: A Powerful Technology Tool for te 21st Century Classroom.'' The College of Education and Human Ecology, The Ohio State University. Lest: 6. april 2010</ref> Med andre ord går dette ut på at vanlige mennesker har gått fra hovedsakelig å være konsumenter, til å bli produsenter av det som ligger på nett.

Den digitale fortellingens grunnlegger regnes for å være amerikaneren [https://web.archive.org/web/20090429043600/http://www.nextexit.com/ Dana Atchley].<ref>Puentedura, Ruben R. (2008): ''Digital Storytelling: An Alternative Instructional Approach.'' The New Media Consortium. Lest 31. mars 2010</ref> Atcley hadde en karriere som omreisende historieforteller på 1970-tallet, men på 1980-tallet gikk han over til å arbeide i TV-bransjen. På denne tiden begynte han også å eksperimentere med hvordan han kunne sette sammen bilder, lyder, filmsnutter og andre virkemidler av personlig karakter, til en fortelling. Han laget mange små fortellinger om sitt eget liv, og dette ble starten på konseptet digitale fortellinger.

Center for Digital Storytelling (CDS)<ref>[http://www.storycenter.org/index1.html Center for Digital Storytelling (CDS)] {{Wayback|url=http://www.storycenter.org/index1.html |date=20090623072626 }}</ref> i USA ble i 1992 opprettet av Joe Lambert i samarbeid med Atchley. Ideen deres var å holde kurs, såkalte workshops. Lambert var imponert av hvor lett vanlige mennesker klarte å fange historiene sine på en sterk måte, i løpet av en kort tidsperiode og for en billig penge (Tucker 2006).<ref>Robin, Bernard R. (2008): ''Digital Storytelling: A Powerful Technology Tool for te 21st Century Classroom.'' The College of Education and Human Ecology, The Ohio State University.Lest 6. april 2010</ref> Ser man på hvordan CDS, og senere [[BBC]],<ref>[http://www.bbc.co.uk/wales/audiovideo/sites/galleries/pages/digitalstorytelling.shtml BBC]</ref> har drevet med workshops i digitale fortellinger, er disse nærmest blitt en egen [sjanger]. Gjennom en rekke workshops for vanlige mennesker har man klart å spre læren om digitale fortellinger.