Redigerer Digital Command Control (avsnitt)

==Formål og forløpersystemer==
Tradisjonelt har lokomotivene på en modelljernbane blitt styrt ved å påføre en spenning på skinnene som varieres ettersom hvor fort man vil at lokomotivet skal kjøre. Står det flere lokomotiver på spor som er elektrisk forbundet, vil samtlige lokomotiver endre hastighet på likt. Det vil si at det går ikke an uten videre å styre de ulike lokomotivene individuelt.

Siden modelljernbaner nesten alltid har vært styrt elektrisk, har modelljernbanehobbyen også vært en arena for å utvikle å teste ut elektrotekniske og elektroniske innretninger, blant annet med det formål å kunne bruke en modelljernbane mest mulig likt slik det gjøres ved fullskala jernbaner. Det har derfor lenge vært utviklet systemer for hvordan styre lokomotivene i tråd med forbildet. En godt utviklet metode er den såkalte ''cab control''. Det vil si at at banen deles elektrisk opp i seksjoner som det er lov til å befinne seg ett tog innenfor. Ved å kunne koble enhver slik seksjon til den kjørekontrolleren (cab) man ønsker, oppnår man i praksis individuell styring av enkelttog, og kan kjøre disse helt i samsvar med praksis for fullskala jernbaner. Skiftebevegelser innenfor en stasjon eller plassering av lokomotiver på en lokstall gir imidlertid en del begrensinger med dette systemet siden hvert lok fortsatt må være elektrisk isolert fra de andre for å kunne styres individuelt. Cab control-systemet ble imidlertid utviklet til langt ut på 1980- og 90-tallet og koblet til datamaskiner om ønskelig. Det såkalte «[[Gardermobaneanlegget]]» som var i drift på Informasjonssenteret på Gardermoen under byggingen av [[Gardermobanen]] og det man den gang kalte [[Oslo lufthavn, Gardermoen|Oslo Storflyplass]], ble bygget med datastyrt cab control, og kunne bl.a. styres over Internett fra hvor som helst i verden.

Utviklingen av en ekte individuell styring går langt tilbake, men fikk først fart på 1970/80-tallet. Det første DCC-systemet ble opprinnelig utviklet av [[Lenz Elektronik GmbH]] i Tyskland for MJ-fabrikantene [[Märklin]] og Arnold på slutten av 1980-tallet. Den amerikanske MJ-organisasjonen [[NMRA]] for MJ-brukere adapterte Lenz-systemet og publiserte sine NMRA/DCC-standarder i oktober 1993. Standarden er todelt, en elektrisk standard (S-9.1) og en for kommunikasjonen (S-9.2).