Redigerer
Digital Command Control
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Formål og forløpersystemer== Tradisjonelt har lokomotivene på en modelljernbane blitt styrt ved å påføre en spenning på skinnene som varieres ettersom hvor fort man vil at lokomotivet skal kjøre. Står det flere lokomotiver på spor som er elektrisk forbundet, vil samtlige lokomotiver endre hastighet på likt. Det vil si at det går ikke an uten videre å styre de ulike lokomotivene individuelt. Siden modelljernbaner nesten alltid har vært styrt elektrisk, har modelljernbanehobbyen også vært en arena for å utvikle å teste ut elektrotekniske og elektroniske innretninger, blant annet med det formål å kunne bruke en modelljernbane mest mulig likt slik det gjøres ved fullskala jernbaner. Det har derfor lenge vært utviklet systemer for hvordan styre lokomotivene i tråd med forbildet. En godt utviklet metode er den såkalte ''cab control''. Det vil si at at banen deles elektrisk opp i seksjoner som det er lov til å befinne seg ett tog innenfor. Ved å kunne koble enhver slik seksjon til den kjørekontrolleren (cab) man ønsker, oppnår man i praksis individuell styring av enkelttog, og kan kjøre disse helt i samsvar med praksis for fullskala jernbaner. Skiftebevegelser innenfor en stasjon eller plassering av lokomotiver på en lokstall gir imidlertid en del begrensinger med dette systemet siden hvert lok fortsatt må være elektrisk isolert fra de andre for å kunne styres individuelt. Cab control-systemet ble imidlertid utviklet til langt ut på 1980- og 90-tallet og koblet til datamaskiner om ønskelig. Det såkalte «[[Gardermobaneanlegget]]» som var i drift på Informasjonssenteret på Gardermoen under byggingen av [[Gardermobanen]] og det man den gang kalte [[Oslo lufthavn, Gardermoen|Oslo Storflyplass]], ble bygget med datastyrt cab control, og kunne bl.a. styres over Internett fra hvor som helst i verden. Utviklingen av en ekte individuell styring går langt tilbake, men fikk først fart på 1970/80-tallet. Det første DCC-systemet ble opprinnelig utviklet av [[Lenz Elektronik GmbH]] i Tyskland for MJ-fabrikantene [[Märklin]] og Arnold på slutten av 1980-tallet. Den amerikanske MJ-organisasjonen [[NMRA]] for MJ-brukere adapterte Lenz-systemet og publiserte sine NMRA/DCC-standarder i oktober 1993. Standarden er todelt, en elektrisk standard (S-9.1) og en for kommunikasjonen (S-9.2).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon