Redigerer Dietrich Buxtehude (avsnitt)

== Liv ==
=== Barndom og ungdom ===
[[Fil:Buxtehude-House-Helsingor.jpg|thumb|Buxtehudes barndomshjem, Sct. Anna gade 6 i [[Helsingør]]. Sct Olai kirkes [[spir]] i bakgrunnen.]]
Dietrich Buxtehude var sønn av organisten Hans Jenssen Buxtehude (også kalt Johannes, 1602–1674) og Helle Jespersdatter.<ref>Den antatte moren, basert på at «Helle Jespers Daater» er oppført som Hans Buxtehudes hustru og mor til deres sønn «Peiter», født i 1645.</ref><ref name="snyder_life">[[#Snyder|Snyder]],&nbsp;kapittelet «Life»</ref> Noen kilder oppgir fødselsåret til 1637.<ref name=":0" /> Forfedrene, som opprinnelig må ha kommet fra byen [[Buxtehude]] sørvest for [[Hamburg]], slo seg ned i [[Bad Oldesloe]] i [[Holstein]] tidlig på 1500-tallet. Dietrichs far kom fra Oldesloe, og det ble lenge antatt at også Dietrich selv ble født her, men det regnes nå som overveiende sannsynlig at han ble født i Helsingborg, der faren i 1637 ble ansatt som organist i [[Sankt Maria kirke (Helsingborg)|Sankta Maria kirke]].<ref name="snyder_life" />

Fra 1641 finnes det dokumentarisk belegg for at faren var organist ved [[Sankt Olai Kirke (Helsingør)|Sankt Olai-kirken]] i [[Helsingør]], og det er formodentlig denne byen sønnen vokste opp i; her fikk han musikkundervisning av faren og fullførte [[latinskole]]n. Tyske og danske musikkhistorikere har diskutert Dietrichs [[nasjonalitet]], og en kort [[nekrolog]] på [[latin]] i ''Nova literaria Maris Balthichi'' 1707 tyder på at Buxtehude betraktet Danmark som sitt hjemland,<ref>''«Patriam agnoscit Daniam».'' Oversatt og sitert i [[#Snyder|Snyder]]&nbsp;s.&nbsp;173: «''he recognized Denmark as his native country, whence he came to our region; he lived about 70 years''»</ref> og funn av brevfragmenter røper at dansk var familiens språk til daglig. I 2000-01 foretok Helsingør bymuseum en restaurering av Sankt Olai-kirken, og over lydhimmelen på [[prekestol]]en ble det oppdaget et hulrom der en [[svartrotte]] hadde rigget til et lite reir, fôret med papirstumper. To av disse var fra [[noter|noteark]] som kunne dateres til rundt 1630, mens et [[brev]] som rotten hadde tygget i filler, var skrevet med svart [[blekk]] av en ukjent til sin «Kierre Sønn Diderich». Det var neppe flere enn Hans i 1600-tallets Helsingør som skrev brev til en sønn som het Diderich, og la det fra seg i Sankt Olai-kirken der en rotte kunne rappe det. [[Håndskrift]]en samstemmer også med skriften i andre papirer etter Hans. Dietrich hadde sitt første organistembete i farens tidligere kirke, Mariakirken i [[Helsingborg]], i tre år fra 1. mai 1657 til 1. april 1660, så det gir mening at hans far skrev til ham.<ref>Ole Kongsted: «Kirkerotte», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'', februar 2002</ref> Dietrich Buxtehude flyttet tilbake over [[Øresund]] i 1660, nå for å fungere som organist ved den tysktalende [[menighet]]en i Helsingørs Mariakirke.<ref name="snyder_life" />

=== Lübeck ===
[[Fil:Marienkirche_zu_luebeck.jpg|mini|[[Marienkirche (Lübeck)|Mariakirken i Lübeck]].]]
5. november 1667 døde [[Franz Tunder]], og den prestisjefylte posten som organist i Lübecks [[Marienkirche (Lübeck)|Mariakirke]] ble med det ledig. Etter at en rekke håpefulle søkere hadde vært til prøvespill og blitt forkastet, falt valget på Buxtehude. Han ble utnevnt 11. april 1668 og fikk samtidig den uavhengig avlønnede stillingen som kirkas ''Werckmeister'' (= verksmester, dvs. sekretær, regnskapsfører og lignende). 23. juli ble han borger av byen, og knapt to uker senere giftet han seg med Anna Margrethe Tunder, forgjengerens yngste datter. De fikk sju døtre, hvorav fire vokste opp.<ref name="snyder_life" />

Buxtehude sto i sine stillinger i Lübeck livet ut. De offisielle pliktene besto av å spille orgel under morgen- og kveldsgudstjenestene på søn- og helligdager, og under [[vesper]]ne. Buxtehudes ry som organist trakk folk til byen, det samme gjorde konsertserien ''Abendmusik'' (= aftenmusikk) som svigerfaren [[Franz Tunder]] startet opp, og som Buxtehude videreførte og utvidet.<ref name="snyder_life" /> Konsertene ble sponset av byens næringsdrivende og adgangen var gratis. Buxtehudes etterfølgere ved Mariakirken videreførte serien fram til 1810.

17. august 1703 kom [[Georg Friedrich Händel]] og [[Johann Mattheson]] til byen, sannsynligvis fordi Mattheson hadde til hensikt å søke på organiststillingen som den da 66 år gamle Buxtehude vurderte å si fra seg, men Mattheson rygget tilbake for den tradisjonelle betingelsen om å gifte seg med en av forgjengernes døtre. Sent i 1705 kom [[Johann Sebastian Bach]] for å høre den gamle mester. Han ble værende i Lübeck i tre måneder, mye lengre enn avtalt med arbeidsgiverne i [[Arnstadt]], og kan ha deltatt på de «ekstraordinære» ''Abendmusik''-konsertene som ble avholdt 2. og 3. desember 1705 til ære for avdøde keiser [[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold I]] og for å hedre etterfølgeren [[Josef I av Det tysk-romerske rike|Josef I]].<ref name="snyder_life" /><ref name="Fischer">{{ Kilde bok | forfatter = Fischer, Hans Conrad | utgivelsesår = 2000 | tittel = Johann Sebastian Bach: hans liv i tekst og bilder | isbn = 8273417662 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Hermon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448045 | side = }}</ref>{{rp|33}} Den da 20 år gamle Bach gikk 350&nbsp;km til fots til Lübeck for å oppleve Buxtehude. Trolig ble den unge Bach også undervist av Buxtehude. Bach måtte forklare kirkerådet i Arnstadt hvorfor han var borte mye lenger enn avtalt. Møteprotokollen er bevart.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Kindem, Ingeborg  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Barokken | isbn = 8205144028 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106132 | side = }}</ref><ref name="Fischer" />

Vi kan takke Bach for at Buxtehudes musikk er så godt kjent i dag, for det er gjennom Bachs avskrifter den er bevart.<ref>Ole Kongsted: «Kirkerotte», ''Skalk'', februar 2002</ref>

Buxtehude døde 9. mai 1707, og 16. mai ble han gravlagt ved siden av faren og fire døtre på Mariakirkens gravplass. Assistenten [[Johann Christian Schieferdecker]] tiltrådte organistposten 23. juni og ektet Anna Margreta Buxtehude 5. september 1707.<ref name="snyder_life" />

=== Formidling, vurdering og ettermæle ===
[[Fil:Musical Company by Johannes Voorhout (1674).jpg|mini|[[Johannes Voorhout]]s ''Huslig musikkscene'' (1674): [[Gambe|gambisten]] rett til venstre for cembalisten ([[Johann Adam Reincken]]) «griper» Buxtehudes initialer, dvs tonene D og B, og skal høyst sannsynlig framstille Buxtehude.<ref>Tidligere trodde man Buxtehude var personen med noteark til høyre for cembaloet, men etter at  dåpsattestesten til  [[Johann Adam Reincken]] ble funnet, er fødselsdatoen flyttet 20 år fram i tid. Han var dermed 6 år yngre enn Buxtehude, og ikke 14 år eldre som tidligere trodd. Et portrett av [[Johann Theile]] er funnet som viser likhet med personen med noteark og hånden til øret, se [http://www.flensburg-online.de/blog/2008-09/musikgeschichte-portrat-von-johann-theile-in-lubeck-entdeckt.html ''Musikgeschichte. Porträt von Johann Theile in Lübeck entdeckt '', Flensburg online]</ref>]]
Det ser ut ikke ut til at Buxtehude reiste stort, men [[Johannes Voorhout]]s maleri ''Huslig musikkscene, en allegori over vennskap'' fra 1674 viser at han var en nær venn av  [[Johann Adam Reincken]] og [[Johann Theile]] i [[Hamburg]]. Buxtehude bidro med et dikt til Theiles ''Matteuspasjon'' (Lübeck, 1673) og bisto til å finansiere publikasjonen av Theiles [[Messe (musikk)|messer]]. [[Andreas Werckmeister]] tok med noen av Buxtehudes dikt i ''Harmonologia Musica'' (1702) og formidlet mange av orgelkomposisjonene hans til [[Johann Gottfried Walther]]; disse kopiene er bevart for ettertiden. Buxtehude sto også på god fot med Dübenfamilien i Stockholm, og det er takket være [[Gustaf Düben]] den eldres iherdige innsamlingsarbeid til det som nå kalles [[Dübensamlingen]] at mange av Buxtehudes vokalverk er bevart.<ref name="snyder_life" />

Den meste kjente av Buxtehudes elever er [[Nicolaus Bruhns]] som studerte komposisjon og orgelspill med ham. Bruhns  skal ha vært Buxtehudes yndlingselev og i henhold til [[Johann Mattheson|Matthesons]] musikkleksikon var Buxtehude det store forbildet til Bruhns. Den sørtyske komponisten [[Johann Pachelbel]] dediserte '' Hexachordum Apollinis'' (1699) til Buxtehude.<ref name="snyder_life" />

Buxtehude regnes som den viktigste representanten for den [[nordtyske orgelskole]]n, og som komponist av orgelmusikk en av de mest betydelige før [[Johann Sebastian Bach]].<ref name="snyder_life" /> [[Albert Schweitzer]] mente at Buxtehude var den egentlige skaperen av tysk orgel toccata.<ref name="Fischer" />