Redigerer
Dietrich Bonhoeffer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Bakgrunn === Dietrich Bonhoeffer ble født som det sjette av [[Karl Friedrich Bohoeffer|Karl Bonhoeffers]] og Paula von Hases åtte barn. Hans far var en av sin tids førende [[psykiater]]e og [[nevrolog]]er. Familien hadde mange kontakter innen den tyske offisersklassen. I [[1911]] flyttet familien til [[Berlin]], der Bonhoeffer avla grunneksamen ved Berliner Grunewald-Gymnasium i 1923. Deretter begynte han på teologistudiet i [[Tübingen]]. Dette gjorde han unna på langt under normal tid, og fikk sin eksamen som 21-åring. === 1928-1932 === I 1928 ble han vikar i den tyske [[evangelisk]]e [[kirkesamfunn|kirke]]n i [[Barcelona]], og i 1929 assistent ved universitetet i Berlin. Her gjorde han seg bemerket med utgivelsen av verket ''Akt und Sein''. Etter dette fulgte ett år ved ''Union Theology Seminar'' i [[New York]]. Da han kom tilbake til [[Tyskland]] fikk han i 1931 en lærerstilling ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|universitetet i Berlin]], og i november samme år ble han ordinert til prest. I årene som fulgte markerte Bonhoeffer seg som en kraftig og uredd kritiker av den tyske [[nasjonalsosialisme]]n og den voksende makt Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti fikk i samfunnet. I april 1933 offentliggjorde han et skrift, ''Die Kirche vor der Judenfrage'', der han på teologisk grunn gikk i rette med det økende [[Antisemittisme|jødehatet]] som vokste frem rundt ham. Som en av de aller første talte han sterkt imot den [[antisemittisme]] [[Hitler]] og hans maktfeller i økende grad gjorde til politisk virkelighet. Han var hovedforfatter sammen med [[Hermann Sasse]] på den lutherske Bethelbekjennelsen i 1933 som klart tok avstand fra nazistenes jødehat. === 1933-1939 === I oktober 1933 reiste han til [[England]], hvor han var prest i to tyskspråklige kirker syd i [[London]]. Her knyttet han mange kontakter, men i 1935 reiste han tilbake til Tyskland for å fortsette kampen mot nazismen. I årene som fulgte hadde han flere steder (bl.a. Zingsthof, Finkenwald og Sigurdshof) stillinger innen presteutdanning. I denne perioden ble han kjent med [[Eberhard Bethge]], hans første prestestudent, som senere skulle skrive Bonhoeffers biografi. De to brevvekslet i krigsårene, og mange av disse brevene står å lese i boken ''Widerstand und Ergebung'' (''Motstand og hengivelse'') som ble utgitt etter krigen. I 1938 knyttet han kontakt med folk som [[Wilhelm Canaris]], [[Hans Oster]], [[Karl Sack]] og [[Ludwig Beck]] – som alle sammen senere ble mistenkt for å ha stått bak et attentat på Hitler. I denne tiden var Bonhoeffer aktiv i den [[økumenisk]]e bevegelse i inn- og utland, i et forsøk på å vekke den verdensvide kirke til motstand mot krigsforberedelsene som foregikk over hele [[Europa]]. === 1940-1945 === Den 17. mars 1940 stengte [[Gestapo]] presteseminaret ved [[Köslin]] og [[Sigurdshof]]. Bonhoeffer hadde nå, gjennom sitt økumeniske arbeide, knyttet kontakter både på alliert og tysk side. Det ble planlagt et attentat mot Hitler, men Bonhoeffer var ikke selv involvert i planleggingen, annet enn som mellommann. Dette endret seg etter hvert som jødeforfølgelsene økte i system, omfang og grusomhet. Hjemme hos foreldrene sine traff han flere høytstående personer innen [[Abwehr]] (etterretningstjenesten) og [[Wehrmacht]] (hæren), og de diskuterte hvordan de kunne ta livet av Hitler ved et attentat. Etter en ny gjennomtenking av sitt tidligere ikkevoldelige standpunkt ble Bonhoeffer delaktig i planleggingen. 17. januar 1943 forlovet Bonhoeffer seg med [[Maria von Wedemeyer]] (1924—1977), en etterkommer etter den prøyssiske dikteren [[Heinrich von Kleist]]. Den 5. april ble han arrestert og fengslet i [[Tegel fengsel]] på grunn av «nedbrytende virksomhet mot Wehrmacht». Dette gjaldt ikke planleggingen av attentatet, men tilfeldige andre og langt mindre alvorlige motstandshandlinger. Den 20. juli 1944 ble det utført et mislykket mordattentat mot Hitler ([[20. juli-attentatet]]) – men det var gjennomført av en annen gruppe enn Bonhoeffers. Den 5. oktober forsøkte han på en mislykket flukt fra fengselet. Han ble derfor overført til [[Gestapo]] tre dager senere og plassert i deres fengsel i [[Prinz-Albrecht-Straße]]. Den 7. februar 1945 ble Bonhoeffer overført til det strengt bevoktede KZ Buchenwald. Han var nå under mistanke for å ha deltatt i attentatet den 20. juli. Den 8. april ble han og andre mistenkte overført til KZ Flossenburg, og en hurtig sammensatt jury dømte dem samme dag til døden for attentatforsøket. I morgendemringen den 9. april ble Bonhoeffer henrettet ved [[hengning]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon