Redigerer Didyma (avsnitt)

== Tempelstrukturen ==
[[Fil:Didyma médusa 2009 04 28.jpg|thumb|left|Hode av [[Medusa]] ved Apollontempelet.]]
Didyma inneholdt et [[tempel]] og et [[orakel]] for [[Apollon]], ''Didymaion''. På gresk betyr ''didyma'' [[tvilling]], men [[grekere]] som søkte en «tvilling» ved Didyma overså den [[Karia|kariske]] opprinnelsen til stedsnavnet.<ref>Didyma er beslektet med Idyma i Karia, og Sidyma i [[Lykia]], angitt av Joseph Eddy Fontenrose (Fontenrose: «Zeus Didymaeus» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''63''' (1932, ss. 245-255) s 251).</ref> Ved siden av [[Delfi]] var Didyma det mest aktede orakelet i den greske verden, først nevnt blant grekerne i [[De homeriske hymnene|Den hoimeske hymne]] til Apollon,<ref>Fontenrose 1932:245 demonstrerer at en «Zevs Didymeos» som var nevnt en gang av [[Nikandros fra Kolofon]], er et fantasibilde basert på kun en geografisk epitet: den Zevs som delte æresbevisning med å være Didyma skytsgud, skjønt ikke i Didymaion selv, var faktisk ''Zevs Soter'', «Zeus Frelseren».</ref> men en etablering som gikk forut det greske skriftspråket og selv den greske koloniseringen av [[Jonia]]. Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] forsikrer at Didyma var «eldre enn bosetningen til jonerne».<ref>Parke, H W. (1985): [https://www.jstor.org/stable/631522 «The Massacre of the Branchidae»], ''The Journal of Hellenic Studies'', '''105''', s. 59-68</ref>

Didymaion var godt kjent i [[antikken]] på grunn av sitt berømte [[orakel]]. Dette oraklet til Apollon lå innenfor det som var, og er, et av verdens største templer for Apollon. Restene av dette hellenistiske tempelet tilhører de best bevarte templene i den klassiske antikken. Foruten dette tempelet eksisterte andre bygninger i helligdommen som nylig har blitt gjenoppdaget; et gresk teater og grunnlaget for det ovenfor nevnte hellenistiske tempelet Artemis, for å nevne to.<ref>Weber, U. (2020): ''Das Apollonheiligtum von Didyma - Dargestellt an seiner Forschungsgeschichte von der Renaissance bis zur Gegenwart'', s. 11. 14. 60-64. 105.</ref>

[[Myte|Mytiske]] [[genealogi]]er av opprinnelsen til ''branchidæ'', en presteslekt, er formet for å fastesette Didyma som en [[Hellenisme|hellenistisk]] tradisjon, datert til den hellenistiske perioden.<ref>Parke, H.W. (1985): «The Temple of Apollo at Didyma: The Building and Its Function», ''The Journal of Hellenic Studies'' '''106''', s. 123.</ref>

Didyma var det største og mest betydningsfulle helligdommen på området til den store antikken byen [[Milet]]os. For å komme dit måtte besøkende følge den hellige vegen til Didyma, rundt 17&nbsp;km lang. Langs vegen, som var rituelle vegstasjoner, var det statuer av presternes familie, både mannlige og kvinnelige, foruten også dyrestatuer. En del av disse statuene, som er datert fra 500-tallet f.Kr., er nå i [[British Museum]], tatt av Charles Newton på 1800-tallet.

Greske og romerske forfattere forsøkte å tillempe navnet Didyma til «tvillingtemplene» — som ikke var et trekk ved stedet — eller til tempelet til tvillinggudene [[Apollon]] og [[Artemis]], hvis egen kultsenter ved Didyma var kun nylig etablert, eller hvorvidt, slik [[Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff|Wilamowitz]] har foreslått <ref>Wilamowitz-Moellendorff, Ulrich von (1895): «Die Herkunft am Magneten-um-Maeander», ''Hermes'' '''30''', s. 181, tar et stikkord fra et forslag hos [[Strabon]] at [[magnetere]] (en gammel gresk stamme [[Thessalia]] som deltok i [[Trojakrigen]]) kom fra regionen rundt fjellet Didyma i Thessalia og reiste på deres nye hjem et tempel til ''Dindymene'', «Gudenes mor», det vil si [[Kybele]]</ref> at det er en forbindelse til [[Kybele|Kybele Dindymene]], «Kyble fra fjellet Dindymon», er drøftet. Nyere utgravninger av en tysk gruppe [[arkeolog]]er har avdekket en betydelig helligdom dedikert til Artemis og hennes nøkkelritual fokuserte på vann. 500-tallets ''Didymaion'', dedikert til Apollon, omfattet dens mindre forgjenger, som arkeologene har identifisert. Dets rikdommer ble økt med gaver fra [[Krøsus]].