Redigerer Diadokene (avsnitt)

==Forliket i Babylon==
[[Fil:MacedonEmpire.jpg|thumb|left|300px|Det makedonske riket ved Aleksanders død]]
[[Fil:Ptolemy I Soter Louvre Ma849.jpg|thumb|[[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I Soter]]]]
[[Fil:LysimachusCoinWithHornedAlexander.jpg|thumb|[[Lysimakhos]]]]
[[Fil:Antigone le Borgne (pièce).jpg|thumb|[[Antigonos I Monofthalmos]]]]
[[Fil:DemetriosPolyorchetes.jpg|thumb|[[Demetrios I Poliorketes]]]]
[[Fil:Seleuco I Nicatore.JPG|thumb|[[Selevkos I Nikator]]]]
Aleksander døde [[10. juni]] [[323 f.Kr.]] i [[Babylon]] uten å ha utpekt noen etterfølger. Hans persiske dronning, [[Roxana]], var gravid, men det var selvfølgelig ingen garanti for at hun ville føde en gutt eller at barnet i det hele tatt ville leve opp. Det ble også hevdet at Aleksander etterlot seg også en annen sønn, [[Herakles av Makedonia|Herakles]], en ganske tvilsom påstand og han ble uansett raskt drept. Den eneste andre gjenlevende mannlige medlemmet av det kongelige [[Argeadedynastiet]] var Aleksanders halvbror [[Filip III av Makedonia|Arrhidaios]]. Arrhidaios var imidlertid enten mentalt tilbakestående eller led av en annen mental lidelse som gjorde han permanent uskikket til regjere på egen hånd. Det var altså klart at noen utenfor kongefamilien måtte overta styringen.

De offiserene som var til stede i Babylon ved Aleksanders død ser ut til ha kommet sammen kort tid etter for å diskutere tronfølgen. Den mest innflytelsesrike av disse var uten tvil [[Perdikkas]]. I tillegg til å være en av Aleksanders syv [[livvakt]]er ([[gresk]] «somatophylakes») var han også «[[chiliarch]]», rikets høyeste embete nest etter kongen, og hadde mottatt Aleksanders signetring da denne lå på dødsleiet. Hans tilhengere inkluderte blant annet en annen av Aleksanders livvakter, [[Aristonous]], Perdikkas’ bror [[Alketas]] og svoger [[Attalos]], begge kommandanter i [[falanks]]en, [[Selevkos I Nikator|Selevkos]], en annen framtredende general, og Aleksanders sekretær, [[Eumenes]]. Blant de andre som var til stede kan nevnes de andre livvaktene, [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios]], [[Peithon]], [[Leonnatos]], [[Lysimakhos]] og [[Peukestas]], og admiralen [[Nearkhos]]. [[Meleagros]], en inntil da lite framtredende falankskommandant, skulle også få en viktig rolle.

To framtredende personer var imidlertid ikke til stede, [[Antipatros]], som hadde vært regent i Europa helt siden Aleksander marsjerte mot Persia i [[334 f.Kr.]] og [[Krateros]]. Aleksander hadde beordret Krateros tilbake til Europa for å avløse Antipatros. I den forbindelse hadde Krateros fått kommandoen over 10&nbsp;000 veteraner som skulle hjem til Makedonia for å dimitteres. Ved Aleksanders død hadde Krateros enda ikke nådd lenger enn [[Kilikia]]. Antipatros og Krateros var begge for langt borte til å ta direkte del i forhandlingene som nå begynte i Babylon, men var samtidig mektige nok til at deres interesser måtte tas hensyn til.

Kildene spriker med hensyn til det nøyaktige hendelsesforløpet i de innledende forhandlingene. Det ser til at både Herakles og Arrhidaios har blitt foreslått og forkastet som kongsemner, samme skjebne fikk et forslag fremmet av Ptolemaios om at riket inntil videre skulle styres av et slags kollegium av rikets fremste menn. Til slutt ble det enighet rundt Perdikkas’ forslag om å ta Roxanas ufødte barn som konge. Den kommende kongen skulle ha fire regenter, Perdikkas, Leonnatos, Antipatros og Krateros.

Denne løsningen innebar en fortsatt stor usikkerhet rundt tronfølgen i månedene fram til Roxana fødte, i tillegg ville den nye kongen være halv persisk. Dette var forhold som infanteriet nektet å godta. I opposisjon til offiserene og kavaleriet tok de Arrhidaios til konge. Meleagros ble sendt for å forhandle med opprørerne, men valgte isteden å skifte side og ble raskt lederen for mytteriet.

Etter forslag fra Meleagros besluttet infanteristene å angripe palasset. Offiserene og kavaleriet forlot så Babylon, utenom Perdikkas. Han hadde tidligere vært infanteri kommandant og håpte nå å gjenvinne sin tidligere innflytelse i infanteriet. En tropp ble sendt ut med ordre om å henrette ham, men Perdikkas klarte å bløffe seg ut av situasjonen. Kavaleriet tok nyheten om drapsforsøket dårlig og svarte med å stoppe matforsyninger til byen. Infanteriet i forsamling vedtok så å sende delegater til kavaleriet for å forhandle. Disse kom tilbake med krav om at lederne for mytteriet måtte overgis.

Perdikkas trådte nå fram og fikk til et forlik som var akseptabelt for begge parter. Kavaleriet anerkjente Arrhidaios som konge under navnet Filip (III), som samkonge skulle han ha Roxanas enda ufødte barn. Perdikkas’ posisjon som ''chilarch'' ble bekreftet, men Meleagros skulle være hans nestkommanderende. Forliket og forsoningen mellom infanteriet og kavaleriet ble stadfestet i en seremoni ved Aleksanders likbåre. Perdikkas har neppe på dette tidspunktet blitt utnevnt til regent, dette ville virke støtende på Antipatros og Krateros. I forliket, som de ikke hadde noen del i, blir deres posisjoner kun vagt definert. Antipatros skulle fortsette å styre i Europa som han hadde gjort før, mens Krateros fikk simpelthen ordre om å fremme rikets interesser på den måten han fant best.

Med disse manøvrene hadde Perdikkas styrket sin posisjon betraktelig, men det gjensto fortsatt en hindring. Perdikkas stred snart til verket. I det skjulte oppfordret han til opprørsk snakk i hæren og lovde så Meleagros at synderne ville bli avslørt i en høytidelig renselsesseremoni. Men under seremonien overrasket Perdikkas den intetanende Meleagros med å plukke ut for henrettelse de 30 (eller 300) som hadde stått bak hyllingen av Arrhidaios. Meleagros’ maktbase var dermed brutt, og han ble selv henrettet noen tid senere.

På det samme møtet la Perdikkas også fram dokumenter som utga seg for å være Aleksanders plan for de neste årene. Disse inkluderte blant annet planer for et felttog mot [[Kartago]] og bygging av en svær flåte, dette arbeidet var allerede i gang under oppsyn av Krateros i Kilikia, men også storslagne bygningsprosjekter og en ide om å bosette europeere i Asia og asiater i Europa for å blande dem sammen til et felles folkeslag. Presentert med disse ekstravagante planene vedtok soldatene å forkaste alle sammen, noe Perdikkas må ha vært klar over på forhånd. Det har derfor blitt foreslått at de mest urealistiske punktene var fabrikkerte nettopp for å framkalle en slik reaksjon. I tillegg til å forbedre soldatenes lojalitet ytterligere ved å ta dem med på rådslagning kan det også ha vært et forsøk på å utøve press på Krateros. Siden krigen mot Kartago var avblåst var det ikke lenger bruk for ham i Kilika, han kunne dermed fullføre Aleksanders siste ordre om å vende tilbake til Makedonia med veteranene.

Perdikkas autoritet i Babylon var nå suveren og med hærens fulle støtte ble han utropt til regent. I kraft av dette embetet kunne Perdikkas dele ut [[satrap]]ier på vegne av kongen, dette brukte han som instrument til å belønne allierte og kvitte allierte. Aleksanders livvakter ble tildelt satrapier langt vekke fra maktsentrumet i Babylon, Ptolemaios til [[Egypt]], Peithon til [[Media]], Lysimakhos til [[Thrakia]] og Leonnatos til det [[Hellespontinske Frygia]]. Unntaket var hans lojale støttespiller Aristonous som ble værende hos Perdikkas. Alketas og Attalos ble også beholdt ved hovedkvarteret. Selevkos ble utnevnt til chilarch, Perdikkas’ gamle embete. Derimot ble Eumenes utnevnt til satrap av [[Kappadokia]], et område som Aleksander hadde passert uten å erobre og som nå i praksis var et selvstendig rike under den persiske adelsmannen [[Ariarathes I]]. Perdikkas beordret Leonnatos og satrapen i [[Frygia]], [[Antigonos I Monofthalmos]] til å foreta denne erobringen.

Roxana fødte en sønn, [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]] i august eller oktober og dermed hadde Makedonia to konger, ingen av dem i stand til å regjere på egen hånd. Rikets enhet skulle snart settes på prøve.

===Liste over satraper===
Fordelingen av satrapiene etter forliket i Babylon.

*[[Oldtidens Egypt|Egypt]] – [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios]], med [[Kleomenes]] som nestkommanderende
*[[Syria]] – [[Laeomedon]]
*[[Kilikia]] – [[Filotas]]
*[[Medere|Media]] – [[Peithon]]
*Nordre Media – [[Atropates]]
*[[Kappadokia]] og [[Paflagonia]] – [[Eumenes]]
*[[Frygia]] og [[Lykia]] – [[Antigonos I Monofthalmos]]
*[[Karia]] – [[Asandros]]
*[[Lydia]] – [[Menandros]]
*[[Hellespontinske Frygia]] – [[Leonnatos]]
*[[Thrakia]] – [[Lysimakhos]]
*I [[India]] beholdt [[Taxiles]] og [[Poros]] sine kongedømmer
*Vestre [[Punjab]] – [[Peithon sønn av Agenor]]
*[[Gandara]] – [[Oxyartes]]
*[[Arachosia]] og [[Gedrosia]] – [[Sibyrtios]]
*[[Areia]] og [[Drangiane]] – [[Stasanor]]
*[[Baktria]] og [[Sogdiana]] – [[Filip (satrap)|Filip]]
*[[Partia]] og [[Hyrkania]] – [[Phratafernes]]
*[[Persis]] – [[Peukestas]]
*[[Karmania]] – [[Tlepolemos]]
*[[Babylonia]] – [[Arkon av Pella|Archon]]
*[[Mesopotamia]] – [[Arkesilas]]