Redigerer Detroit (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Michigan Soldiers and Sailors Monument.jpg|thumb|left|upright|Michigan Soldiers and Sailors Monumenet, et minnesmerke fra borgerkrigen.]]

=== 1700-tallet ===
Byens navn kommer fra [[Detroit (elv)|Detroitelven]] (på [[fransk]]: le détroit du Lac Érié), som betyr «Eriesjøens stred» og forbinder [[Huronsjøen]] og [[Eriesjøen]]; i historisk kontekst omfattet dette også [[St. Clairsjøen]] og [[St. Clair (elv)|St. Clairelven]].<ref name="RivièreduDétroit">

{{Kilde www
 |url=http://www.archives.gov.on.ca/french/exhibits/franco_ontarian/big/big_36_map_detroit_river.htm 
 |tittel=La rivière du Détroit depuis le lac Érié, 1764 
 |besøksdato=2. oktober 2006 
 |språk=fransk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080703220808/http://www.archives.gov.on.ca/french/exhibits/franco_ontarian/big/big_36_map_detroit_river.htm 
 |arkivdato=2008-07-03 
}}</ref>

Mens han reiste opp Detroitelven på skipet ''[[«Le Griffon»]]'' (eid av [[René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle|La Salle]]), fant presten [[Louis Hennepin]] nordbredden av elven et utmerket sted for en bosetning. Der grunnla den franske offiseren [[Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac|Antoine de la Mothe Cadillac]] sammen med 51 andre fransk-kanadiere et fort ([[festning]]) kalt [[Fort Detroit|Fort Ponchartrain du Détroit]] i [[1701]], navngitt etter greven av Pontchartrain, marineminister under [[Ludvig XIV av Frankrike|Louis XIV]]. [[Frankrike]] tilbød gratis land for å lokke familier til Detroit, som vokste til 800 innbyggere i [[1765]], og ble dermed den største byen mellom [[Montréal]] og [[New Orleans]].<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.archives.gov.on.ca/ENGLISH/exhibits/franco_ontarian/detroit.htm 
 |tittel=French Ontario in the 17th and 18th Centuries - Detroit 
 |utgiver=Archives of Ontario 
 |dato=14. juli 2008 
 |besøksdato=16. mars 2009 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040824111504/http://www.archives.gov.on.ca/ENGLISH/exhibits/franco_ontarian/detroit.htm 
 |arkivdato=2004-08-24 
}}</ref>
Francois Marie Picoté, sieur de Belestre (Montréal 1719–1793) var den siste franske kommandøren av Fort Detroit (1758–1760) og oppga fortet til [[Storbritannia|britene]] den 29. november 1760. Detroits flagg med sine liljer i øvre venstre halvdel reflekterer i så måte en del av den franske arv. Den første bygningen som ble bygd i Detroit var [[Ste. Anne de Detroit Catholic Church]], oppført i 1701.

Under [[den franske og indianske krig]] i [[1760]] fikk britiske styrker kontroll over byen og forkortet navnet til Detroit. Flere stammer ledet av [[Pontiac (høvding)|Pontiac]], en [[Ottawaindianere|ottawaindianerhøvding]], startet [[pontiacopprøret]] i [[1763]] som blant annet førte til en beleiring av Fort Detroit. Som reaksjon la britene restriksjoner på hvit bosetning i indianerterritorier som ikke hadde blitt overdradd til koloniene. Detroit ble amerikansk grunn etter [[Jayavtalen]] i [[1796]]. I [[1805]] ødela en bybrann mesteparten av bosetningen. Et varehus ved elven og skorsteinspiper fra trehusene var det eneste som sto igjen.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.ste-anne.org/dempsey.html 
 |tittel=Ste. Anne of Detroit 
 |utgiver=St. Anne Church 
 |besøksdato=16. mars 2006 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927095234/http://www.ste-anne.org/dempsey.html 
 |arkivdato=2011-09-27 
}}</ref>

=== 1800-tallet ===
Fra [[1805]] til [[1847]] var Detroit hovedstaden i Michigan. Detroit falt til britene under [[den britisk-amerikanske krig]] i [[1812]], men ble året etter tatt tilbake av USA. Detroit fikk sin første borgermester ([[Solomon Sibley]]) i [[1806]], og bystatus i [[1815]].

Før [[den amerikanske borgerkrigen]], gjorde byens nærhet til den kanadiske grensen den til et knutepunkt for den såkalte ''[[Underground Railroad]]''.<ref>
{{Kilde www
| url=http://findarticles.com/p/articles/mi_m1546/is_n2_v10/ai_16883766
| tittel=Detroit - Follow the North Star, The Guiding Light of the Underground Railroad
| forfatter=Blockson, Charles and Chase, Henry
| dato=april 2005
| verk=American Visions
}}</ref>
Løytnant (og kommende president) [[Ulysses S. Grant]] ble stasjonert i byen (Grants bolig står fortsatt ved Michigan State Fairgrounds). Lokalpatriotisme gjorde at mange fra Detroit vervet seg, blant annet i «jernbrigaden» som tidlig i krigen forsvarte [[Washington D.C.]]. [[Abraham Lincoln]] skal ha sagt «Takk Gud for Michigan!». Etter attentatet på Lincoln, lovpriste general [[George Armstrong Custer]] de tusener fra Michigan som hadde samlet seg i nærheten av Campus Martius Park. Custer ledet Michigan-brigaden under borgerkrigen og kalte dem «wolverines» ([[jerv]]ene).<ref>
{{Kilde artikkel
| forfatter=Rosentreter, Roger
| utgivelsesdato = juli–august 1998
| tittel=«Come on you Wolverines, Michigan at Gettysburg»
| publikasjon=[[Michigan History magazine]]
}}</ref>

=== Første halvdel av 1900-tallet ===
På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall ble mange av byens såkalte ''Gilded Age''-villaer og -bygninger bygd (i amerikansk historie refererer ''Gilded Age'' til en stor befolkningsvekst i USA og en ekstravagant oppvisning i rikdom og pengebruk av Amerikas [[overklasse]] etter borgerkrigen på slutten av 1800-tallet (1877–1890), (se [[Cornelius Vanderbilt]], [[John D. Rockefeller]], [[Andrew Carnegie]], [[Henry Flagler]] og [[J.P. Morgan]])). Detroit ble kalt «Vestens Paris» for sin arkitektur og for de elektriske gatelysene i Washington Boulevard, som ble satt opp takket være [[Thomas Edison]].<ref name="Woodford">
{{Kilde bok
| forfatter=Woodford, Arthur M.
| utgivelsesår=2001
| tittel=''This is Detroit: 1701–2001''
| utgiver=Wayne State University Press
}}</ref>
Detroit er strategisk plassert ved [[De store sjøer]], og ble raskt et knutepunkt for transport. Byen hadde vokst jevnt fra 1830-tallet med shipping, skipsbygging og fabrikkindustri. Den voksende vognhandelen fikk [[Henry Ford]] til å bygge sin første [[bil]] i 1896 i en leid garasje på Mack Avenue, og i 1904 grunnla han [[Ford Motor Company]]. Fords fabrikker, samt de fra andre bilpionerer som [[William C. Durant]], [[Dodge]]-brødrene, [[Packard]] og [[Walter Chrysler]] forsterket Detroits status som verdens bilhovedstad; bilmiljøet oppmuntret også lastebilprodusenter som Rapid og [[GMC|Grabowsky]] til å starte sine virksomheter.

[[Fil:Woodward Avenue Grand Circus Park 1910 - Detroit Michigan.jpg|right|thumb|[[Woodward Avenue]] ved Grand Circus Park i [[1910]]]]
I [[forbudstiden]] ble Detroitelven brukt til smugling av canadisk alkohol, som i stor grad ble organisert av Abe Bernsteins beryktede «Purple Gang».<ref>
{{Kilde www
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=181
| tittel=How Prohibition made Detroit a bootlegger's dream town
| forfatter=Nolan, Jenny
| dato=15. juni 1999
| verk=The Detroit News
| språk=engelsk
| besøksdato=23. november 2007
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090104005946/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=181
| arkivdato=2009-01-04
}}</ref>
[[Fil:Cadillac Assembly Plant Amsterdam Street historic - Detroit Michigan.jpg|thumb|left|[[Cadillac]] Motor Co..(c.1910)<br /> Cass Ave. ved Amsterdam St.]]
1930-tallet medførte bitre arbeidskonflikter da bilarbeiderforeningene ble involvert i strider med Detroits bilprodusenter. Dette gjorde fagforeningsledere som [[Jimmy Hoffa]] og [[Walter Reuther]] berømte og beryktet. I 1940-årene ble verdens første senkede urbane motorvei, Davidson Freeway bygget.<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.michiganhighways.org/listings/MichHwys01-09.html#M-008
| tittel=Michigan Highways
| utgiver=''michiganhighways.org''
| besøksdato=30. april 2006
| språk=engelsk
}}</ref>
Samtidig profitterte byen på krigsårenes industrielle vekst, som førte til Detroits kallenavn «Arsenal of Democracy».<ref name="Willowrun">
{{Kilde www
| forfatter=Nolan, Jenny
| dato=28. januar 1997
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=73&category=locations
| tittel=Willow Run and the Arsenal of Democracy
| verk=Michigan History
| utgiver=''The Detroit News''
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20081210140939/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=73&category=locations
| arkivdato=2008-12-10
}}</ref>
[[Fil:General Motors Building 089834pu-adjust.jpg|right|thumb|'''[[Cadillac Place]]''', 3044 West Grand Boulevard, Detroit. Det tidligere hovedkvarteret til [[General Motors]]]]

=== Andre halvdel av 1900-tallet ===
Industrien sørget for en voldsom befolkningsvekst i første halvdel av 1900-tallet. Detroit trakk til seg titusenvis av nye innbyggere, spesielt fra [[Sørstatene]], og vokste seg etter hvert til å bli USAs fjerde største by. På samme tid kom det en stor strøm av europeiske immigranter til byen. Den raske veksten førte til sosiale spenninger. De «fargeblinde» promosjonsreglene på bilfabrikkene endte i rasespenninger som utbredte seg til blant annet et omfattende opprør i [[1943]].<ref>
{{Kilde www
| forfatter=Baulch, Vivian M. and Patricia Zacharias
| dato=11. februar 1999
| url=http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=185
| tittel=1943 Detroit race riots
| verk=Michigan History
| utgiver=''The Detroit News''
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071209015835/http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=185
| arkivdato=2007-12-09
}}</ref>

Konsolideringer i industrien på 1950-tallet, spesielt i bilsektoren, økte konkurransen om arbeid. Et omfattende motorveisystem konstruert på 1950- og 1960-tallet banet vei for økt pendling. [[12th Street Riot]] i [[1967]] og en ny politikk vedrørende integrering i skolesystemet ved valg av elever til skolene basert på rase istedenfor geografisk tilhørighet, slik at man kunne unngå rene hvite og svarte skoler, førte til at en stor andel av byens hvite befolkning utflyttet til de voksende forstedene. I årene siden, og frem til i dag, har Detroits innbyggertall blitt mer enn halvert fra 1,8 millioner i 1950. I 1974 ble [[Coleman Young]] valgt som Detroits første afroamerikanske borgermester og ble dermed også den første afroamerikaneren til å bli valgt som borgermester i en av USAs storbyer. Han ble også den borgermesteren i Detroit som satt lengst (til 1993).

[[Oljekrisen|Oljekrisen i 1973]] og energikrisen i 1979 hadde stor påvirkning på amerikansk bilindustri, da mindre biler fra utenlandske produsenter gjorde sitt inntog. [[Heroin]]- og [[kokain]]bruk hjemsøkte byen gjennom gangstere som Butch Jones fra Young Boys Inc., Maserati Rick og Chambers Brothers. ''Renessanse'' har stadig vært et slagord blant myndighetene, forsterket gjennom byggingen av [[Renaissance Center]] på slutten av 1970-tallet. Dette komplekset av skyskrapere, tenkt som en by i byen, bidro til å forsinke, men kunne ikke snu strømmen av bedrifter som flyttet ut fra byen til forstedene.

I 1980 var Detroit tilholdssted for det republikanske landsmøtet som nominerte [[Ronald Reagan]] til deres presidentkandidat. Innen den tid hadde nærmere tre tiår med stor kriminalitet, narkotikatrafikk og utilstrekkelig politisk gjennomføringskraft sørget for at byen hadde forfalt. På 1980-tallet ble forlatte bygninger revet for å redusere antall tilholdssteder for narkotikalangere, da store områder av byen ble omgjort til et ødeområde (såkalt «urban prærie»).<ref>{{Kilde www
| url=http://www.detroitblog.org/?p=287
| tittel=Wild Kingdom
| utgiver=''Detroit Blog''
| besøksdato=8. mars 2006
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2011-05-11
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110511135958/http://www.detroitblog.org/?p=287
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.lostmag.com/issue2/detroit.php
| tittel=Disappeared Detroit
| forfatter=Jeff Byles
| utgiver=LOST Magazine
| besøksdato=16. mars 2009
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2010-02-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100212190647/http://www.lostmag.com/issue2/detroit.php
| url-status=død
}}</ref>

=== I nyere tid ===
På [[1990-tallet]] opplevde byen en gjenoppliving, hovedsakelig i sentrumsområdet. I [[1993]] ble [[One Detroit Center]] ved Detroit Center oppført som et nytt tilslag til byens skyline. I løpet av de følgende årene, med en ny politisk vind, ble det åpnet tre kasinoer i Detroit: MGM Grand Detroit, Motor City Casino og Greektown Casino. Nye sentrumstadia ble bygd for idrettslagene [[Detroit Tigers]] og [[Detroit Lions]] i henholdsvis [[2000]] og [[2002]], noe som plasserte Lions' stadion innenfor bygrensene for første gang siden [[1974]]. Byen var vert for [[Super Bowl]] og [[World Series]] i [[2006]], og det ble gjort mange forbedringer i bylandskapet, men også tildekninger og rene fasadeendringer i hovedgatene i sentrum ved denne anledning.

Byens elvefront er fokus for mye av utbyggingen; i [[2007]] ble den første strekken av Detroit River Walk påbegynt, med parker og fontener langs elven. Dette er et forsøk på å omfokusere byens ansikt utad, fra bilindustri til casino- og turistvirksomhet.<ref>Bailey, Ruby L. (22. august 2007): D er uavgjort: Flest forsteder er gjentatte besøkende. ''Detroit Free Press''. En lokal undersøkelse gjort av New Detroit Free Press-Local 4, utført ved Selzer and Co., fant ut at «bortimot to-tredjedeler av beboerne i forstedene Wayne, Oakland, og Macomb sier at de tidvis går på restauranter, kulturelle hendelser eller ved ser på profesjonell sport i Detroit.»</ref>
Langs elven blir det satt opp boligblokker med leiligheter i milliondollarklassen. (Nyoppførte boliger har i seg selv vært et sjeldent syn i Detroit siden 60-tallet.) På noen bygrenseskilt, spesielt ved grensen til [[Dearborn (Michigan)|Dearborn]], står det nå: «Welcome to Detroit, The Renaissance City Founded 1701».

Etter mye fram og tilbake, gikk [[Kwame Kilpatrick]] av som byens borgermester [[19. september]] [[2008]], etter å ha blitt anmeldt for hele åtte grove tiltaler av tjenesteforsømming [[24. mars]] [[2008]], blant annet for å ha bestukket to politimenn med flere millioner dollar fra bykassen.<ref>McGraw, Bill: «Kilpatrick a first for Detroit», ''Detroit Free Press'', 24. mars 2008</ref><ref>
{{Kilde www
|tittel=Mayor of Detroit Faces 8 Counts in Perjury Case
|url=http://www.nytimes.com/2008/03/25/us/25detroit.html
|forfatter=Monica Davey and Nick Bunkley
|verk=[[The New York Times]]
|dato=25. mars 2008
|besøksdato=13. september 2008
|språk=engelsk
}}</ref>

Byen sliter fortsatt den dag i dag med mye [[kriminalitet]], øde og forlatte bygninger og bydeler med stor arbeidsledighet. Det meste av positive byutvikling har i de siste tiårene skjedd i sentrum av byen, men forstedene framstår fortsatt som mer attraktive områder for folk å bo og jobbe i (noen av dem er blant de mest velstående i USA). Områdene mellom sentrum og bygrensene (med unntak av noen få bevoktede nabolag) er i dag forfalne, blant de mest lovløse i USA og preget av stor arbeidsløshet og manglende sosiale tiltak de siste 40 årene.