Redigerer Det siste måltid (avsnitt)

== Evangelienes beretninger ==
Måltidet nevnes i alle de fire kanoniske evangelier, og i Pauli første brev til korinterne. Blant de forskjellige hendelsene under måltidet er det [[Johannesevangeliet]] som skildrer at Jesus vasker disiplenes føtter, og som gjengir en lengre tale, delvis dialog, som holdes mer i etterkant og kalles Jesu avskjedstale. De tre [[synoptiske evangelier]] forteller på sin side at Jesus samme sted fordeler brød og vin blant apostlene under de anvisninger som kristen tradisjon utlegger som innstiftelsen av eukaristien. Alle evangeliene omtaler Jesu forutsigelse av at disippelen Judas Iskariots skal forråde ham. 

Måltidet finner sted i Jerusalem på «den første dag av de usyrede brøds høytid».<ref>Matt 26,17, Mark 14,12, Luk 22,1</ref> Forut har djevelen fart inn i disippelen Judas, som mot [[Judaspenger|tretti sølvpenger]] har inngått en sammensvergelse med de jødiske yppersteprestene og de skriftlærde, som holder Jesus for en trussel mot deres makt og den bestående orden, om å forråde ham for å overgi ham i deres vold ved en leilighet da det kan lykkes uten offentlig oppstyr.<ref>Matt 22,2–6, Mark 14,10–11, Luk 22,3–6</ref> Apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Johannes|Johannes]] har gjort i stand påskelammet i en stor sal med benker og hynder, lånt dem av husbonden i et hus de er blitt ført til av en mann med en krukke som Jesus hadde sagt at de ville møte i byen.<ref>Matt. 26,17–19, Mark 14,12–16, Luk 22,8–13</ref> Følgende natt, når han er ute av byen, blir Jesus forrådt og ført tilbake i fangenskap; han blir neste dag stilt for retten, dømt og korsfestet.

=== Fotvaskingen ===
I oldtiden var fotvasking et utbredt høflighets- eller ærbødighetstegn overfor en gjest, vanligvis utført av slaver.<ref>Se [https://snl.no/fotvasking «fotvasking»] i ''Store norske leksikon''.</ref> Evangelisten Johannes forteller at Jesus reiser seg under måltidet, kler av seg og binder et linklede om seg. Han slår vann i et fat og begynner i tur og orden å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det samme linkledet.

Når Jesus kommer til ham, protesterer Peter. Jesus sier ham at hva han gjør, forstår ikke Peter nå, men skal skjønne det siden; Peter vedblir imidlertid å motsette seg. Når Jesus da sier at dersom han ikke vasker ham, har ikke Peter del med ham, gir Peter etter og ber ham ikke bare vaske hans føtter, men også hendene og hodet. Men Jesus sier at den som er badet, kun trenger å vaske føttene, da han er ren over det hele, og at «dere er rene, dog ikke alle», hentydende til Judas.<ref>Joh 13,2–11</ref>

Når man igjen er til bords etter fotvaskingen, utdyper Jesus meningen av den forutgående handlingen, som også har forbilledlig funksjon: Disiplene kaller ham med rette herre og læremester, sier han, men når han nå har vasket deres føtter, forplikter også de å vaske hverandres, ettersom en tjener ikke er større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.<ref>Joh 13,12–17</ref> Med en slik viten skal disiplene være sikret salighet. Igjen hentyder Jesus til Judas, ved å sitere et vers fra [[Salmenes bok]].<ref>Joh 13,17–18</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bruce, F.F. | utgivelsesår = 1983 | tittel = Hva Bibelen lærer om Jesu gjerning | isbn = 8253406053 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908101 | side = 102}}: «‘Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord, løfter hælen imot meg’ (Salme 41,10). Ifølge Johannes 13,18 siterte Jesus nettopp disse ordene da han gjorde det kjent at det satt en forræder ved bordet. ‘Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg.’»</ref>

=== Eukaristiens innstiftelse ===
{{Se også|Innstiftelsesordene|Den eukaristiske bønn}}
De synoptiske evangelister forteller om de anvisninger Jesus gir disiplene som siden leses som innstiftelsen av det kristne nattverdsritualet. Jesus tar et brød, velsigner og bryter det, fordeler det blant disiplene og ber dem spise av det, og gir dem også vin å drikke av en kalk.<ref name=brød-vin>Matt 26,26–28, Mark 14,22–24, Luk 22,17–20</ref> Etter Lukas ber Jesus dem gjøre dette til hans ihukommelse, gjen- eller fremerindring (''anamnesis'').<ref>Luk 22,19</ref> Vinen identifiserer han med sitt blod, og brødet med sitt legeme. Tildragelsen omtales forøvrig av Paulus, som blant annet siterer den sistnevnte uttalte anvisningen.<ref>1 Kor 11,23–29</ref>

Blodet bestemmer Jesus nærmere som paktens eller den nye pakts blod, som utgytes for mange og til syndenes forlatelse. Han tilføyer at dette er siste gang han drikker av «vintreets frukt» før han skal drikke den «ny» i Guds eller sin Faders rike.<ref name=brød-vin/>

=== Forutsigelsen av Judas' forræderi ===
[[Fil:Judaskopf_(da_Vinci).jpg|mini|Judashode. Studie til Leonardos «Nattverden».]]
Under måltidet sier eller «vitner»<ref name=joh13-21>Joh. 13,21</ref> Jesus til disiplene at en av dem skal forråde ham.<ref>Matt 26,21, Mark 14,18, Luk 22,21, Joh 13,21</ref> I Lukas omtales episoden sammenligningsvis flyktig; hos de andre evangelistene innledes beskrivelsen med at Jesus kunngjør: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»<ref>Matt 26,21, Mark 14,18, Joh 13,21</ref> Johannes lar meddelelsen følge idet Jesus settes i en forbigående åndelig rystelse.<ref name=joh13-21/> 

Underretningen bedrøver og forundrer disiplene, som da ser på hverandre og ikke skjønner hvem han taler om,<ref>Mark 14,14, Joh 13,22</ref> og spør ham hver for seg: «Er det jeg, Herre?» eller lignende.<ref>Matt 26,22, Mark 14,20</ref> I Lukas tangeres bare hele hendelsen, men det nevnes at det oppstår en spørsmålsveksling blant disiplene innbyrdes om hvem det er.<ref>Luk 22,24</ref> I Johannesevangeliet nikker Peter til Johannes, som sitter like ved siden av Jesus, og ber ham si hvem han mener. Når Johannes da lener seg opp til brystet hans og spør ham hvem det er, svarer Jesus ham at det er den han vil gi brødstykket han samtidig dypper. Når han så gir brødstykket til Judas, farer [[Satan]] inn i Judas.<ref>Joh 13,23–28</ref> Idet uvisse disipler spør ham: «Det er ikke jeg?», svarer Jesus etter Matteus og Markus at det er den som dypper hånden i fatet sammen med ham.<ref>Matt 26,23, Mark 14,20</ref> Matteus hitsetter så uttalelsen: «For Menneskesønnen går vel bort som skrevet er om ham, men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født»,<ref>Matt 26,24</ref> formuleringer som med utelatelse av siste setning også er de som innleder Lukas' mer streifende omtale etter de begynnende ordene: «Hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.»<ref>Luk 22,21–22</ref> Samtidig i Matteus spør likeledes Judas her Jesus: «Det er da ikke jeg?», hvortil Jesus svarer: «Du har selv sagt det.»<ref>Matt 26,25</ref>

Etter at Judas har fått brødstykket som fortalt i Johannes, sier i denne beretningen Jesus til ham: «Hva du gjør, det gjør snart!», noe selskapet ikke forstår meningen av, men falskt formoder kan ha å gjøre med et ærend i forbindelse med at Judas har hånd om pengepungen. Denne forlater da bordet.<ref>Joh 13,27–30</ref>

=== Forutsigelsen av Peters fornektelse ===
Når Jesus i grålysningen senere befinner seg i fangenskap under prosessen hos ypperstepresten [[Josef Kaifas|Kaifas]], er Peter og en annen disippel kommet etter. Mens Peter oppholder seg i gårdsrommet, portgangen og forgården, kommer apostelen til å nekte for sin befatning med Jesus etter som den flere steder foreholdes ham av elementer i pøbelen eller tyendet omkring. Når hanen galer, erindrer han «bitterlig» at Jesus forutsa dette om ham.<ref>Matt 26,69–75, Mark 14,66–72, Luk 22,54–62, Joh 18,15–18, 25–27</ref>

I Johannesevangeliet forutsier Jesus fornektelsene da han antyder sin snarlige avskjed, og Peter så spør ham hvorhen han nå skal. Når Jesus svarer at dit han går, kan Peter ikke følge ham nå, men skal gjøre det siden, utbryter apostelen: «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg.» Til dette svarer Jesus: «Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»<ref>Joh 13,33–38</ref>

Under måltidet tiltaler Jesus i Lukasevangeliet Peter og maner ham til å styrke sine brødre når han en gang «omvender seg». Apostelen slår fast overfor Jesus at han er rede til å gå i fengsel og død for ham. Da sier også Jesus: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.»<ref>Luk 22,31–34</ref>

=== Jesu avskjedstale ===
Etter at Judas har forlatt dem, holder i Johannesevangeliet Jesus omfattende avskjedstale for og med de elleve andre disiplene når måltidet er spist.<ref>Joh 13–18</ref> Talen er tematisk omskiftelig, omhandler bud og åndelige gjenstander og munner ut i det som kalles [[Den yppersteprestelige bønn]].