Redigerer Det romerske palass i Fishbourne (avsnitt)

== Oppdagelse og utgravning ==
Selv om de lokale hadde kjent til eksistensen av romerske levninger i området, var det ikke før i [[1960]] at [[arkeolog]]en [[Barry Cunliffe]] for første gang utgravde området systematisk etter at det hadde blitt tilfeldigvis oppdaget av Aubrey Barrett, en [[ingeniør]] fra selskapet Portsmouth Water Company, da han opprettet ny vannledning over en mark. Den romerske villaen ble utgravd av Cunliffes arkeologiske gruppe var så stor at den ble kjent ''Fishbourne Roman Palace'' («Det romerske palass i Fishbourne»). Et [[museum]] ble bygd for å beskytte og bevare en del av levningene på sitt opprinnelige sted. Det hele er administrert av [[Sussex Archaeological Society|Sussex arkeologiske samfunn]].

I størrelse er det bortimot tilsvarende som keiser [[Nero]]s [[Domus Aurea]] («Gylne hus») i [[Roma]], eller [[Villa del Casale]] i nærheten av [[Piazza Armerina]] på [[Sicilia]]. I planutformingen er det arkitektonisk svært likt den grunnleggende organiseringen av keiser [[Domitian]]s palass, [[Domus Flavia]] som ble fullført i [[92]] på [[Palatinerhøyden]] i Roma.<ref name="russell2006">Russell, Miles (2006): ''Roman Sussex'', Tempus, s. 113-132</ref><ref>Russell, Miles (2010): ''Bloodline - the Celtic Kings of Roman Britain'', Amberley, s. 172-177</ref> Fishbourne er helt klart den største romerske boligkomplekset som er kjent nord for [[Alpene]]. Med et [[kvadrat]] på rundt 150 meter er det et av større private praktbygg i sin tid og århundrene etter.

Et moderne museum har blitt bygget av Sussex arkeologiske samfunn som har det meste av de synlige levningene, inkludert en fløy av palasset. Hageanlegget har blitt plantet på nytt ved å benytte autentiske planter fra romersk tid. En gruppe av frivillige og profesjonelle arkeologer er involvert i en fortsatt forskning med arkeologisk utgravning og undersøkelse av et sted rett ved, muligens militære bygninger. De siste hittil utgravninger skjedde i [[2002]].<ref>Manley, John (2004): ''Facing the Palace'', Sussex Archaeological Society</ref>