Redigerer Det republikanske parti (USA) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Little White Schoolhouse Ripon Wisconsin Feb 2012.jpg|miniatyr|250px|Det republikanske parti ble grunnlagt i dette skolebygget i småbyen Ripon, [[Wisconsin]] 20. mars i 1854.]]
Det republikanske parti ble grunnlagt av antislaveriaktivister i delstaten [[Wisconsin]] 20. mars 1854. Partiet ble fort et opposisjonsparti til de to store partiene på den tiden: [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] og [[Know-Nothingpartiet]]. Hovedårsaken til at partiet ble dannet var at man ønsket å stanse utbredelsen av slaveri til delstaten [[Kansas]] gjennom motstand til [[Kansas-Nebraska-loven]], som ville gjøre slaveri lovlig i Kansas. Etter etableringen av partiet brøt det ut et opprør i Kansas, ofte kjent som «[[Bleeding Kansas]]». 

Partiets første offisielle konvent ble holdt 6. juli 1854 i [[Jackson, Michigan]]. I 1858 dominerte Det republikanske parti samtlige av [[Nordstatene]]. Republikanerne kom for første gang til makten i USA ved valget av republikaneren [[Abraham Lincoln]] i 1860, og fikk kontroll over [[Kongressen (USA)|Kongressen]] kort tid etter. Hovedsakene var nå ikke bare [[abolisjonisme]], men også å holde statene sammen som én nasjon gjennom [[den amerikanske borgerkrigen]]. Slagordet i 1856 var: «free labor, free land, free men». 

Tidlig på 1900-tallet valgte det forretningsvennlige partiet [[Theodore Roosevelt]] til sin presidentkandidat, en kandidat som støttet [[antitrust]]-lovgivning, og som ble dårlig tatt imot blant mange i næringslivet. Han forlot senere partiet og stilte som kandidat for [[Progressive Party (1912)|Progressive Party]] mot tidligere partikollega [[William Howard Taft]]. Partiet beholdt mye av makten sin frem til 1920-årene. Partiets kampsaker var på denne tiden sterk motstand mot [[Folkeforbundet]] og høye tariffer, samt støtte for næringslivets interesser. 

Flere tiår i amerikansk politikk ble deretter styrt av demokraten [[Franklin D. Roosevelt]] og [[New Deal]]-politikken til regjeringen hans. I denne perioden mistet Det republikanske partiet mesteparten av de [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] velgerne som forlot partiet til fordel for Franklin D. Roosevelt i 1930-årene. I 1934 gjorde partiet et katastrofevalg, og endte opp med bare 25 senatorer mot demokratenes 71 senatorer. Da [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] etter krisetiden introduserte «Second New Deal» ble dette sterkt kritisert av republikanerne. Republikanerne var i mindretall og fikk ikke blokkert noen av demokratenes forslag til Kongressen. Republikanerne brukte dette til sin fordel og trakk fram likhetstrekk ved «Second New Deal» til både sosialisme og klassekrig. Mange velgere og konservative demokrater forlot Det demokratiske parti, og partiet styrte Kongressen igjen i 1946, etter å ha vunnet 13 plasser i Senatet og 55 i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. 

Mellom 1950 og 2009 hadde partiet presidentene [[Dwight D. Eisenhower]], [[Richard Nixon]], [[Gerald Ford]], [[Ronald Reagan]], [[George H.W. Bush]] og [[George W. Bush]]. Disse presidentperiodene har blitt kjennetegnet ved sosial konservatisme, anti-terror-lovgivning, ideologidrevet utenrikspolitikk, fremming av demokrati på verdensbasis, sterkere [[utøvende makt]], markedsøkonomi, samt støtte av liberal våpenlovgivning, deregulering og reduksjon av restriksjoner for næringslivet. I 2008 nominerte partiet senator [[John McCain]] fra Arizona til presidentkanditat og guvernør [[Sarah Palin]] fra Alaska som kandidat til visepresident. Valget tapte de til fordel for senator [[Barack Obama|Barack H. Obama]] fra Illinois og visepresidentkanditat [[Joe Biden]] fra Delaware. 

2010 var det mest vellykkede valget for GOP i moderne historie. Året startet med at [[Scott Brown (politiker)|Scott Brown]] vant senatsvalget i det liberale [[Massachusetts|Samveldet Massachusetts]], hvor senatsplassen hadde blitt holdt av Kennedy-brødrene i flere tiår. I november 2010 tok partiet tilbake majoriteten av plassene i Representantenes hus, majoriteten av guvernørplassene og økte antall senatorer i Senatet.<ref>http://www.bbc.co.uk/news/world-us-canada-11686413</ref> Dette var det mest vellykkede året for et amerikansk parti siden 1966, og dessuten det beste valget for Det republikanske parti siden 1928.<ref>{{Kilde www |url=http://www.stateline.org/live/details/story?contentId=525539 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-02 |arkiv-dato=2012-01-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120108085219/http://www.stateline.org/live/details/story?contentId=525539 |url-status=yes }}</ref>

Ved [[Presidentvalget i USA 2016|valget i 2016]] ble forretningsmannen og realitystjernen [[Donald Trump]] republikanernes presidentkandidat. Han hadde ikke bakgrunn som politiker, men fikk mange velgere med seg i slagordene «Make America Great Again» og «Drain the Swamp» – om å renske opp i Washington D.C. Trump fokuserte også på å bygge en mur mot Mexico for å demme opp for ulovlig innvandring. Trump satte [[kallenavn|utnavn]] på sine politiske motstandere, både i primærvalgene, og demokratenes kandidat [[Hillary Clinton]]. «Crooked Hillary», kjeltringen Hillary, kalte han henne.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VOBnW/slik-stempler-trump-sine-motstandere Slik stempler Trump sine motstandere]. ''VG''. Besøkt 2. november 2020.</ref> Trump vant valget, selv om han fikk færre stemmer totalt enn Clinton. I innsettingstalen poengterte Trump at han ville sette «[[Amerika først|America first]]», og dette materialiserte seg bl.a. i at han trakk USA fra handelsavtalen med mange stillehavsland, Trans-Pacific Partnership, og fra [[Parisavtalen]] om klima, og han reforhandlet North American Free Trade Agreement, [[NAFTA]], slik at den ble erstattet med [[United States–Mexico–Canada Agreement|en ny avtale]].<ref name=Dagsavisen>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/fire-ar-med-trump-dette-skjedde-med-loftene-hans-1.1790530 Fire år med Trump: Dette skjedde med løftene hans]. ''Dagsavisen''. Besøkt 2. november 2020.</ref> Trump trakk USA fra [[atomavtalen med Iran]], som hans forgjenger Obama hadde inngått, og midt under [[koronapandemien]] trakk han USA fra [[Verdens helseorganisasjon]], med virkning fra 6. juli 2021.<ref>[https://www.dn.no/utenriks/senatorer-usa-trekker-seg-formelt-ut-av-who/2-1-839623 Senatorer: USA trekker seg formelt ut av WHO]. ''DN''. Besøkt 3. november 2020.</ref><ref name=Dagsavisen/>

Republikanerne hadde i 2017 guvernøren i 34 delstater, samt territoriene [[Guam]], [[Nord-Marianene]] og [[Puerto Rico]].

Trump ble Republikanernes kandidat også ved [[Presidentvalget i USA 2020|presidentvalget i 2020]], og for første gang vedtok Republikanernes landsmøte ikke et detaljert partiprogram, men i stedet å «fortsette å entusiastisk støtte presidentens Amerika Først-agenda».<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.idunn.no/nst/2020/01/the_grand_old_party_i_trumps_tid_det_republikanske_parti |tittel=«The Grand Old Party» i Trumps tid: Det republikanske partiet som personalistisk parti |forfatter={{ikkerød|Hilmar Mjelde}}|publikasjon=Norges statsvitenskapelig tidsskrift| volum=36|år=2020}}</ref>