Redigerer Det portugisiske imperiet (avsnitt)

==Begynnelsen på imperiet (1415-1494)==
[[Fil:Portugal dos pequenitos (7).jpg|thumb|Statue av [[Henrik Sjøfareren]], prinsen som støttet mange av Portugals tidlige utforskingsekspedisjoner. {{foto|Juntas}}]]

Den [[Portugal|portugisiske]] gjenerobringen av territoriet fra araberne (på [[portugisisk]] ''[[reconquista]]''),  nådde høydepunktet i [[1249]], da [[Alfonso III av Portugal|Alfonso III]] erobret [[Algarve]], og dermed fastsatte de portugisiske grensene på den [[Den iberiske halvøya]], som har vært nærmest uendret til i dag. I løpet av [[1500-tallet]] brukte kongehusene [[Kongeriket Aragón|Aragón]] og [[Portugal]] sjøveien for å ekspandere territoriene sine. Den kastiljanske tronen erobret ikke det siste [[maurerne|mauriske]] forsvarsverket før [[1492]]. [[Det aragonske imperiet]], som hadde gjennomført sin ''reconquista'' i [[1266]], konsentrerte seg om [[Middelhavet]], mens det portugisiske imperiet fokuserte på [[Atlanterhavet]] og [[Nord-Afrika]].

Portugisiske soldater tok kontroll over [[Ceuta]] på den nordafrikanske kysten i [[1415]] og nedkjempet [[maurerne]], som forsøkte en gjenerobring i [[1418]]. I [[1419]] ble to av [[Henrik Sjøfareren]]s kapteiner, [[João Gonçalves Zarco]] og [[Tristão Vaz Teixeira]] ført av en storm til øya [[Madeira]]. I [[1427]] oppdaget en annen portugisisk kaptein øygruppa [[Asorene]].

Under en ekspedisjon til [[Tanger]] i [[1436]], sendt ut av kong [[Edvard av Portugal]], (1433–1438), ble den portugisiske hæren nedkjempet, men klarte å unngå å bli ødelagt ved at de lot prins Ferdinand, kongens yngste bror, bli tatt som gissel. Prins Henriks kapteiner fortsatte med å utforske [[Afrika]] og Atlanterhavet. I [[1434]] ble sjøveien rundt [[Cape Bojador]] funnet. I [[1441]] kom den første ladningen med slaver til [[Lisboa]], og slavehandelen skulle snart bli en av de mest lønnsomme inntektskildene til det portugisiske imperiet. [[Senegal]] og [[Kapp Verde]] ble nådd i [[1445]]. I [[1446]] var [[António Fernandes]] nær ved å nå [[Sierra Leone]].

I mellomtiden fortsatte [[kolonisering]]en på [[Asorene]] (fra og med [[1439]]) og [[Madeira]], hvor nybyggere fra Portugal, [[Frankrike]] og [[Flandern]] produserte sukker og vin. Gull fra [[Guinea]] stimulerte den portugisiske handelsøkonomien, og det ble tydelig at oppdagelsene ikke bare hadde religiøse og vitenskapelige fordeler, men i tillegg hadde vært svært økonomisk lønnsomme.

Under [[Alfonso V]], ''Afrikaneren'' (1443–1481), ble [[Guineagolfen]] utforsket helt fram til [[Cape St Catherine]], og det ble sendt tre ekspedisjoner til [[Marokko]] i [[1458]], [[1461]] og [[1471]]. I 1458 ble [[Alcácer Ceguer]] (El Qsar es Seghir på arabisk) erobret fra maurerne, og i 1471 ble Arzila og Tanger erobret.

I [[1474]] fikk oppdageren [[João Vaz Corte-Real]] et [[kapitani]] på Asorene for å ha oppdaget Terra Nova dos Bacalhaus (Det nye torskefisklandet) i 1472. Enkelte hevder at dette er [[Newfoundland]]. Det er mulig at dette kan være riktig, men det er få bevis på dette på grunn av at portugiserne ga ut svært lite informasjon om sine egne oppdagelser. Enkelte bevis kan kanskje bekrefte teorien. João Vaz Corte-Real var nemlig far til [[Corte-Real]]-brødrene som utforsket Newfoundland i [[1500]].

[[Alfonso V]] gjorde krav på den kastiljansk-leonske tronen da han giftet seg med prinsesse Joan av Castilla, men [[Isabella av Castilla|Isabella]] utropte seg selv til dronning av [[Castilla]]. [[Alcáçovas-avtalen]] som ble undertegnet i 1479 ga Portugal enerett til å seile på havet nedenfor [[Kanariøyene]], og portugiserne valgte da å anerkjenne Isabella som dronning av Castilla.

Under [[João II av Portugal]] (1481–1495) ble fortet [[São Jorge da Mina]], i dag [[Elmina]] i [[Ghana]], grunnlagt for å verne Guinea-handelen. Dette ble det portugisiske hovedkvarteret i [[Vest-Afrika]] fram til [[1637]]. [[Diogo Cão]] oppdaget [[Republikken Kongo|Kongo]] i 1482 og nådde [[Cape Cross]] i [[1486]]. I [[1488]] rundet [[Bartolomeu Diaz]] [[Kapp det gode håp]], og dermed var passasjen til India åpen.