Redigerer Det pavelige orientalske institutt (avsnitt)

== Historie == 
Instituttet ble opprettet i [[1917]] av [[pave Benedikt XV]] som sentrum for studiet av de østlige kirker. Dets oppgaver, som beskrevet den 15. oktober 1917 i [[Apostolisk skriv|det apostoliske skriv]] ''[[Orientis catholici]]'' (''Ecclesiae Orientales'') var studium og forståelse av de østlige kirker, og dette slik at det også kunne berike og utdype den vestlige tradisjon.

Den 14. november 1929 ble dets bibliotek om østlig kristendom åpnet. Det har i dag (2019) blitt til verdens største innen sitt felt, med 180.000 bind.<ref name=web>[http://www.unipio.org/index.php/homepage/who-we-are-english Website] {{Wayback|url=http://www.unipio.org/index.php/homepage/who-we-are-english |date=20160106231128 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160106231128/http://www.unipio.org/index.php/homepage/who-we-are-english |date=2016-01-06 }}</ref>  Biblioteket har spesialisert litteratur innen [[kirkehistorie]], [[teologi]], [[patristikk]], [[spiritualitet]], [[hagiografi]], [[liturgi]], [[kirkerett]] og [[Religiøs kunst|sakralkunst]], så vel som [[økumenikk|økumene]] innen den bysantinsk-slaviske verden, Balkan, Det nære østen og Midtøsten.