Redigerer Det ondes problem (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Den greske filosofen [[Epikur]] ([[342 f.Kr.]] – ca. [[271 f.Kr.]]) er mest kjent for først å ha fremsatt problemet. Epikur etterlot seg ikke dette argumentet skriftlig, men [[Lucretius]], [[Lactantius]] og [[David Hume]] har sitert argumentet på forskjellige måter. Lactantius formulerer det slik i ''De ira dei'':
:''1. Gud vil overvinne det onde, men kan ikke''
:''2. Gud kan overvinne det onde, men vil ikke''
:''3. Gud verken kan eller vil overvinne det onde''
:''4. Gud kan og vil overvinne det onde''<ref name="Ondskapens">«Ondskapens Filosofi» av [[Lars Fr. H. Svendsen]]</ref>

I Humes ordlyd blir det slik:
:''Er Gud villig til å gripe inn mot det onde, men ikke i stand til det?''
:''Da er han ikke allmektig.''
:''Er han i stand til det, men ikke villig?''
:''Da er han ikke god.''
:''Er han både i stand til det og villig?''
:''Hvor kommer så det onde fra?''
:''Er han verken i stand til det eller villig til det?''
:''Hvorfor da kalle ham Gud?''<ref>[http://www.gutenberg.org/etext/4583 David Hume «Dialogues Concerning Natural Religion»]</ref>

[[Den hebraiske Bibelen]] behandler også det ondes problem, men mer i form av [[lidelse]]ns problem. Blant annet fortelles det om mannen [[Jobs bok|Job]]. Job, den rettferdige, lider uten tilsynelatende grunn. Han mister hele sin familie og blir slått med plager. Boken er en eksistensiell dialog, mellom Job og hans «venner», og til slutt mellom Job og Gud selv.

Også i [[Salmenes bok]] finner vi spor av lidelsens problem. For eksempel «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" eller "Min sjel er mett av ulykker, mitt liv er kommet dødsriket nær.» (Salme 22,1, se også Mark. 15,34). Det er en hel sjanger med salmer som går under benevnelsen [[klagesalmer]].

Også [[Forkynneren|Forkynnerens bok]] reflekterer det ondes tilstedeværelse i verden: «Videre så jeg under solen: Der retten skulle rå, var det ondskap, på rettferds sted var det gudsløshet» (Fork. 3,16).