Redigerer Det nyassyriske rike (avsnitt)

== Det assyriske rike før reformene 911-745 f.Kr. ==
[[Fil:Ashurnasipal with official.jpg|thumb|left|Kong [[Asurnasirpal II]] møter en høy embetsmann ved mottakelse av soldater og krigsfanger. Han er fulgt av en parasollbærer og er voktet over av en bevinget guddom. Han holder en bue og et par piler, symbolet på seier i krig. Fra nordvestpalasset ved Nimrod, i dag i British Museum.]]
Etter [[Tiglat-Pileser I]]s død i 1076 f.Kr. var Assyria i en nedgang i de neste 150 årene. Perioden fra rundt 1200 til 900 f.Kr. var en mørk tidsepoke for hele [[Det nære østen]], Nord-Afrika, Kaukasus, Middelhavet og regionen i Balkan, preget av stor uro og folkevandringer. Til tross for Assyrias åpenbare svekkelse, forble det sammenlignet med naborikene et solid, godt forsvart rike med de beste krigerne i verden. Assyria var i en sterkere posisjon gjennom denne perioden enn dets fremste rivaler som oldtidens Egypt, Babylonia, Elam, Frygia, Urartu, Persia og Media.<ref>Roux, Georges (1993): ''Ancient Iraq'', s. 282-283.</ref> Konger som [[Assur-bel-kala]], [[Asjarid-apal-Ekur]], [[Assur-rabi II]], [[Tiglat-Pileser II]] og [[Assur-Dan II]] forvarte Assyrias grenser og opprettholdt stabilitet i landet til tross for den urolige epoken.

Den lange perioden med isolasjon endte med tiltredelsen til Adad-nirari II i 911 f.Kr. Han underkastet de områdene som tidligere var kun under formelt vasallforhold til Assyria, erobret og deporterte plagsomme [[Arameere|arameiske]] og [[Hurritter|hurrittiske]] befolkninger i nord til fjerne steder annet steds. Adad-nirari II angrep deretter to gang og beseiret Samasj-mudammiq av Babylonia, annekterte et stort landområde nord for elven [[Diyala]] og byene [[Hīt]] og Zanqu i midtre Mesopotamia. Han tok større andeler av Babylonia under [[Nabu-shuma-ukin I]] senere i sitt styre. Adad-nirari II ble etterfulgt av Tukulti-Ninurta II i 891 f.Kr. som videre etablerte Assyrias posisjon og ekspanderte nordover i Anatolia og Zargosfjellene i løpet av sitt korte styre.

Den neste kongen, [[Asurnasirpal II]] (883–859 f.Kr.), startet et omfattende ekspansjonsprogram, først erobret han folkene i nord så langt som [[Nairi]] ved Vansjøen, deretter erobret [[arameere]] og nyhettittere mellom elvene [[Khabur]] og [[Eufrat]]. Hans brutalitet utløste et opprør som ble avgjørende knust i et to dagers slag. Etter denne seieren dro han videre uten større motstand mot Aram (dagens Syria) og Anatolia så langt som til Middelhavet og presset tributt fra Frygia og Fønikia. Asurnasirpal drev også hærtokt i Zargosfjellene i dagens Iran, og utløste opprør om assyrisk styre fra [[lullubi]]erne og [[Guteere|guteerne]]. Ulikt noe annet tidligere begynte assyrerne å skryte av sin brutalitet og råskap i sine monumenter og inskripsjoner.<ref>Allen, Bruce Ware: [http://ahistoryblog.com/?p=78 «Sardanapalus, (? – 612 BC?)»]{{Død lenke}}</ref> Asurnasirpal flyttet også hovedstaden til byen [[Nimrud|Kalhu]] (Nimrud). Palassene, templene og andre bygninger som ble konstruert av ham bærer vitnemål av en betydelig utvikling i kunsten og rikdommen.<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/article_index/n/nimrud_ancient_kalhu,_iraq.aspx «Nimrud (ancient Kalhu, Iraq)»] {{Wayback|url=http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/article_index/n/nimrud_ancient_kalhu,_iraq.aspx |date=20121023143934 }}, ''British Museum''</ref> Asurnasirpal bygget også en rekke citadeller og [[festning]]er som Kar Asurnasirpal.

[[Fil:Karkar.jpg|thumb|150px|left|Kurkhmonolitten]]
Asurnasirpals sønn, [[Salmanassar III]] (858–823 f.Kr.), hadde et langt styre på 34 år mens hovedstaden ble omformet til en bevæpnet leir. Hvert år marsjerte de assyriske hærene ut på krigstokt. Babylon ble okkupert, og Babylonia redusert til en vasallstat. Han kjempet mot Urartu og marsjerte en hær mot en allianse av arameiske stater ledet av [[Hadadeser]] av [[Aram-Damaskus]] som omfattet også [[Akab av Israel]], og de møttes i [[slaget ved Qarqar]] i 853 f.Kr. Til tross for Salmanassars beskrivelse av «fordrev motstanderne», synes det heller som om slaget endte uavgjort da de assyriske styrkene ble trukket tilbake kort tid etter. Slaget er nevnt på assyrisk på [[Kurkhmonolitten]] som i dag er bevart i [[British Museum]].<ref>[http://www.sacred-texts.com/ane/rp/rp204/rp20412.htm «The Monolith Inscription of Shalmaneser II»], ''Sacred-texts.com''</ref><ref>Yamada, Shigeo (2000): [http://books.google.no/books?id=xovifEBCsAgC&pg=PA342&lpg=PA342&dq=Kurkh+Monolith+%2B+british+museum&source=bl&ots=FBGmKQVN-I&sig=Ug9mGv7bwyWzNj5xs8ueyuZHwDI&hl=no&sa=X&ei=AbhhUOP6A4_EtAa_6oDAAQ&ved=0CB4Q6AEwADgK#v=onepage&q=Kurkh%20Monolith%20%2B%20british%20museum&f=false ''The Construction of the Assyrian Empire: A Historical Study of the Inscriptions of Shalmanesar III Relating to His Campaigns in the West''], BRILL, s. 342</ref>

[[Fil:Shamshi-Adad V-1.jpg|thumb|Shamshi-Adad V, detalj fra en stele på British Museum.]]
Salmanassar III erobret den nyhettittiske staten [[Karkemisj]] i 849 f.Kr. og i 841 f.Kr. marsjerte en hær mot [[Hasael]] av Aram-Damaskus, beleiret Damaskus og tvang fram tributt, men tok ikke byen. Han skaffet seg også tributt fra [[Jehu av Israel]], og de fønikiske bystatene Tyr og Sidon. Hans sorte obelisk, Kurkhmonolitten, nedtegnet mange av de militære hendelsene under hans styre.<ref name="kchanson.com"/> De siste fire årene av hans styre ble forstyrret av et opprør fra hans eldste sønn Ashur-nadin-aplu som nesten viste seg å bli skjebnesvangert for Assyria. 27 byer, inkludert [[Assur (by)|Assur]], [[Arbil|Arbela]], [[Kirkuk|Arrapkha]] (Kirkuk) og andre steder fulgte kongsemnet. Opprøret var ikke rettet direkte mot kongen, men heller mot provinsguvernører som Dayan-Ashur som hadde samlet seg uforholdsmessig makt. Opprøret ble knust med store vanskeligheter av [[Shamshi-Adad V]], Salmanassars andre sønn og som etterfulgte ham ved hans død i 824 f.Kr.

Den lange og bitre borgerkrigen hadde ført til at babylonerne i sør, [[Medere|mederne]], [[mannaiere|mannaierne]], og perserne i nord og øst, foruten arameerne og nyhettittene i vest i stor grad hadde ristet av assyrisk styre, og Shamshi-Adad V måtte benytte den gjenværende delen av sitt styre til sikre kontroll på nytt over disse folkene. I løpet av den samme perioden hadde Urartu grep anledningen til sikre sin innflytelse over region. Som et resultat av disse hendelsene hadde Assyria ikke ekspandert videre under Shamshi-Adad V. Ved hans død i 810 f.Kr. ble han etterfulgt av sin unge sønn [[Adad-Nirari III]], og i fire år fram til 806 f.Kr. var det hans mor, dronning  [[Sammuramat]] som styrte som regent i hans sted. Mange legender omgir denne dronningen, særlige legenden om [[Semiramis]], imidlertid ble hun i liten grad nevnt i assyriske opptegnelser i samtiden.<ref>Roux, Georges (1992): ''Ancient Iraq'', Penguin Books, London, ISBN 0-14-012523-X, s. 302.</ref> Da Adad-Nirari III vokste opp overtok han selv styringen av riket og invaderte [[Levanten]] og underkastet arameerne, fønikerne, [[Filistere|filisterne]], [[Israelitter|israelittene]], nyhettittene, og [[edom]]ittene. Han gikk mot byen Damaskus og tvang tributt fra dens konge [[Ben-Hadad III]]. Han vendte seg deretter mot det området som i dag er Iran og underkastet perserne, mederne og mannaierne, og dro så langt av sted som til [[Det kaspiske hav]]. Hans neste mål var [[Kaldea|kaldeerne]] og sutustammene i sørøstlige Mesopotamia som han erobret og reduserte til vasaller.

=== Nedgangstid, 782–745 f.Kr. ===
Adad-Nirari III døde for tidlig i 782 f.Kr. og det første til en nedgangstid. [[Salmanassar IV]] (782–773 f.Kr.) synes å ha hatt liten autoritet, og en seier over [[Argishti I av Urartu]] er kreditert hærføreren, ''turtanu'', ved navn Shamshi-ilu som ikke følte behov for å nevne kongens navn. Shamshi-ilu fikk også en del seirer over arameerne og nyhettittene, og tok igjen personlig ære for krigene på bekostning av kongen. [[Assur-Dan III]] kom tronen i 772 f.Kr. og viste seg å være lite dyktig hersker som ble plaget med indre opprør i byer som Assur, [[Kirkuk|Arrapkha]] og [[Tell Halaf|Guzana]]. Han klarte heller ikke å skaffe framgang mot Babylonia og Aram (Syria). Hans styre var i tillegg preget av [[pest]] og en illevarslende [[solformørkelse]]. [[Assur-Nirari V]] ble konge i 754 f.Kr. og hans tid synes å ha vært jevnlig preget av opprør, revolusjon og uro, og han synes knapt å ha forlatt sitt palass i [[Nineve]] før han ble avsatt av [[Tiglat-Pileser III]] i 745 f.Kr som brakte med en fornyelse for Assyria.