Redigerer Det norske radiumhospital (avsnitt)

== Historikk ==
Det Norske Radiumhospital ble offisielt åpnet av Kong Haakon 21. mai 1932. Som navnet antyder skulle det være et sykehus for behandling av kreft ved hjelp av stråling fra [[radium]]. Radium var kostbart og året før sykehuset åpnet ble det opprettet en komite som gikk igang med en storstilt innsamling for å skaffe penger til å kjøpe 4 gram radium. Innsamlingen ble støttet av Kongehuset, og en rekke kjente kunstnere. Det ble blant annet trykket et frimerke (med verdien 20 + 10 øre) der hver tiøring gikk til kreftfondet. 

Det ble også solgt såkalte «prikkekort». Hver prikk på kortet kostet 50 øre, og hele kortet med 100 prikker kostet 50 kr. For dette kunne en kjøpe 0,00025 gram radium (eller 9,25 millioner Bq). Det betyr at radium kostet ca. {{formatnum:200000}} kr pr. gram i 1931. Justert for inflasjon tilsvarer dette i overkant av 8 millioner kr i 2021. Prisen på radium har siden dengang gått drastisk ned, og ligger per 2021 på rundt {{formatnum:220000}} kr grammet.

Det første Radiumhospital som ble bygget hadde plass til 71 pasienter og hadde et personale på 49. Det er senere utvidet flere ganger. I 1977 var det utbygget til 440 senger, med mer enn {{formatnum:1000}} ansatte.

I 1952 startet byggingen av et forskningsinstitutt som ble åpnet i 1954. Det fikk navnet «Norsk Hydros Institutt for Kreftforskning» fordi Norsk Hydro hadde bevilget 1 mill. kr til prosjektet. Ved dette instituttet vokste det frem et internasjonalt miljø for stråleforskning. Det var en målsetting å studere fundamentale prosesser for hvorledes stråling dreper kreftceller, hvordan strålefølsomhet endres ved tilsetting av kjemiske stoffer og hvordan stråling kan gi genetiske forandringer. Kreftforskningsinstituttet ved hospitalet har vokst betydelig og arbeider nå innen flere områder. Det har i alle år hatt en ledende rolle i forskningsarbeidet for å finne kurer mot kreft.

En radiumkanon ble brukt ved behandling av dypereliggende svulster. Vanligvis var radiumet innesluttet i en blybeholder. Ved behandling ble kilden sveivet ned i en «tubus» som ble rettet mot det syke stedet på pasientens kropp.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stråling og helse|etternavn=Henriksen|fornavn=Thormod|utgiver=Fysisk Institutt, UiO|år=1995|isbn=82-992073-2-0|utgivelsessted=0316 Blindern, Oslo|side=33}}</ref>