Redigerer Det norske Diakonhjem (avsnitt)

== Historie ==
 
Diakonhjemmet vokste frem av den lavkirkelige vekkelsen som preget Norge på 1800-tallet. I tillegg til forkynnelse, rommet den også omsorg for foreldreløse, sultne, fattige og «moralsk forkomne». Vekkelsen var blant annet inspirert av utviklingstrekk i tysk kirke- og indremisjonsliv på begynnelsen av 1800-tallet. Diakonhjemmets grunnleggere ivret for det de kalte «urkirkens skjønneste egenskap»: diakonien, menighetenes innsats for mennesker i nød. Diakonhjemmet skulle bli et kraftsenter for et storstilt, kirkelig arbeid for mennesker i utsatte livssituasjoner.

Primus motor for opprettelsen av Diakonhjemmet var presten og redaktøren Hartvig Halvorsen (1854 – 1910), som også var sentral i etableringen av [[Menighetsfakultetet]]. Han begynte med en liten skole der diakoner kunne få sin sykepleiefaglige utdannelse og pasienter etterhvert ble behandlet på kyndig vis og «i Kristi kjærlighets ånd». Diakonhjemmet ble startet i 1890, 22 år etter at en kvinnelige varianten hadde kommet i gang ved [[Diakonissehuset]]. 

Det som startet med ti diakonelever ved et klosteraktig hjem i [[Kristiania]] har siden vokst langsomt og sikkert i omfang og er blitt en stor privat institusjon som driver sin virksomhet innenfor offentlige helse- og utdanningsplaner.

På 1980-tallet ble det fart i opprettelsen av diakonstillinger i menigheter i Den norske kirke. Den femårige diakonutdannelsen la gbrunnlaget for diakoner innen det offentlige helse- og sosialvesenet og bedriftshelsetjeneste.