Redigerer Det nasjonale gjennombrudd (avsnitt)

==Inspirasjonen fra 1814==
{{refforbedreavsnitt}}
Behovet for å utvikle en egen norsk kultur ble tilskyndet av de politiske begivenhetene i 1814 og de nærmeste årene deretter.{{omstridt}} Dette behovet fikk etterhvert drahjelp av den nasjonalromantiske kulturstrømning eller ''bølge'' som reiste seg i Europa og nådde vårt land 1833 med Andreas Fayes "Norske Sagn". Den kulminerte i et ''nasjonalt gjennombrudd''. Bølgen var virksom på 1840 og 50-tallet, og flatet etter hvert ut og gikk over fra å være en til dels kulturpolitisk, dels idylliserende og idealistisk stemningsbølge (Jf. maleriet «[[Brudeferd i Hardanger]]»), til å bli en mer politisk radikal selvstendighetsbestrebelse som til slutt resulterte i oppløsningen av personalunionen med Sverige og etableringen av et norsk kongehus i [[1905]].

Til det nasjonale gjennombruddets menn regnes{{av hvem}}, i tillegg til Andreas Faye, [[Ivar Aasen]], [[P. Chr. Asbjørnsen]], [[Jørgen Moe]], [[M. B. Landstad]] og [[Ludvig M. Lindeman]] også f.eks. historikeren [[P. A. Munch]]. Dertil kommer en lang rekke musikere, diktere og kunstmalere som [[Ole Bull]], [[Rikard Nordraak]], [[Edvard Grieg]], [[Andreas Munch]] den unge [[Henrik Ibsen]] og den unge [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Adolph Tidemand]] og [[Hans Gude]] m.fl. Det var viktig å skape bevissthet om norsk kultur og hevde den i sakprosa, diktning, billedkunst, musikk og historieskriving.
 
Det nasjonale gjennombrudd ble på 1870- og 80-tallet avløst av [[Det moderne gjennombrudd]]et.