Redigerer Det kongelige slott (avsnitt)

== Historie ==

=== Konstruksjon ===
Slottet ble reist for kong [[Karl III Johan]], men sto ikke helt ferdig før i [[1849]], under [[Oscar I]]. Før slottet sto ferdig bodde de [[Unionen mellom Sverige og Norge|svensk-norske]] kongelige i det staselige [[Paléet|Paleet]] når de besøkte [[Oslo|Christiania]]. Slottet ble tegnet av danskfødte [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]. Man hadde startet planleggingen i [[1821]], og året etter la kongen selv frem en [[stortingsproposisjon]]. Kostnadene ble anslått til 150&nbsp;000 [[speciedaler]]. Dette ble finansiert gjennom salg av [[statsobligasjon]]er. Det ble i [[1823]] opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på [[Bellevuehøyden]]. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i [[1824]] startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i [[1825]], og [[1. oktober]] samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i [[Slottskapellet]]. 

Fra [[1827]] til [[1833]] sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i [[1830]] som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren [[1836]] ble taket lagt, og interiørene ble fullført i [[1840-årene]]. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til [[Danmark]] og [[Tyskland]] for å hente inspirasjon.

=== Residens for Bernadottene ===
Karl Johan døde i [[1844]], og da [[Oscar I]]s nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygningen et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. Foran hovedfasaden ble det bygget en monumental midt[[risalitt]] med [[tympanon]] båret av seks [[jonisk søyleorden|joniske]] søyler. Våren 1849 sto slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielsen [[26. juli]] samme år.

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner [[Martin Mortensen]] et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen, og dette ble gjennomført. I [[1875]] ble [[Brynjulf Bergslien]]s [[Karl Johan-monumentet|rytterstatue]] av Karl Johan oppsatt på Slottsplassen.

=== Permanent kongebolig ===
Fram til [[1905]] ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med [[Haakon VII|Kong Haakon VII]] og [[Maud av Norge|dronning Mauds]] ankomst til Norge ble kongefamilien fastboende på slottet, og det trengtes derfor flere endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble innredet flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert, som at kongefamilien hver [[17. mai|grunnlovsdag]] siden [[17. mai]] [[1906]] har stått på slottsbalkongen for å hilse osloskolenes elever i barnetoget, som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene var i [[1910]], da kong [[Edward VII]], [[dronning Maud]]s far, ble begravet, i krigsårene [[1940]]&ndash;[[1945]], og under [[Koronaviruspandemien i 2019–2020]], da barnetoget av smittevernhensyn ble avlyst.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=183546&sek=26939|tittel=Gratulerer med dagen!|besøksdato=2020-05-22|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref> Det var også kong [[Haakon VII]] som startet tradisjonen med ukentlige møter med [[Norges statsråd]], en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen, hvor kongens [[Trone|tronstol]] er plassert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81520|tittel=Statsrådssalen|besøksdato=2017-11-07|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>  

Under [[andre verdenskrig]] og [[Norge under andre verdenskrig|tysk okkupasjon]] var kongefamilien i [[eksil]]. Slottet ble fra februar 1942 brukt som kontor for [[Vidkun Quisling]] og hans regjering, og det ble da kalt «Oslo Slott».

Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i [[1990-årene]] etter at [[Harald V]] ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden [[1906]], noe man også måtte modernisere. Ettersom slottet eies av Staten, ble [[Statsbygg]] satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.