Redigerer Det kongelige hoff (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:OB.F12097b Olav og Märtha i brudevognen.jpg|thumb|left|Dærende [[kronprins Olav]] og svenske [[kronprinsesse Märtha]] i brudevogna utenfor [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Oslo under [[Bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha|bryllupet]] [[21. mars]] [[1929]]. Hoffstallmester var tidligere en egen stilling i hoffet.{{byline|tilhører [[Oslo Museum]]}}]]
I nyere tid kom et eget norsk hoff til i [[unionstiden]] etter 1814. Kongen utnevnte først en [[kammerherre]] eller øverste [[kammerjunker]], som hoffets fremste tjenestemann. Videre ble det utnevnt et større antall kammerherrer, kabinettskammerherrer, hoffstallmestre, overhoffmesterinner, hoffrøkner og andre, i hovedsak ærestitler som kom til anvendelse ved seremonielle anledninger. I 1860 talte disse til sammen 74 personer.<ref>[http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=18&u=99&popup=1&p=b&a=8  Stortinget og unionen med Sverige] {{Wayback|url=http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=18&u=99&popup=1&p=b&a=8 |date=20140630155651 }}, nettutstilling fra Stortinget.</ref> I 1866 ble tittelen for hoffets leder endret til [[hoffsjef]].

Hoffet som ble etablert da [[Haakon VII|kong Haakon VII]] kom på Norges trone in 1905 var forholdsvis lite. Flere av de ledende hofftjenestemenn, som hoffsjefen,<ref>Tor Bomann-Larsen: ''Folket. Haakon og Maud II'', Oslo: Cappelen, 2004, s. 476ff.</ref> tjenestegjorde også ved [[Oscar II|kong Oscar IIs]] norske hoff. Stillingen som hoffsjef ble i 1905 beholdt og denne fikk følge av en kabinettssekretær og en ekspedisjonssjef, samt en [[overhoffmesterinne]]. Dronningen hadde to [[hoffdame]]r. I tillegg til disse kom tjenerstab. I [[Olav V|kong Olavs]] tid ble hoffet preget av at de fleste ledende stillinger var besatt av personer med bakgrunn i [[Forsvaret]].<ref>[[Trond Norén Isaksen]]: [http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/02/372664.html «Konge uten dronning»], ''Dagbladet'', 2. juli 2003.</ref> Det kongelige hoff, slik det ble organisert etter unionsoppløsningen i 1905, forble i hovedsak bevart inntil [[Harald V|kong Harald]] arvet tronen i 1991 og hoffet ble omorganisert og modernisert.<ref name="Statskonsult">[http://www.statskonsult.no/publik/rapporter/fulltekst/2003-11.pdf Rapport fra Statskonsult]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, evaluering av omorganiseringen av Slottforvaltningen, 2003.</ref>

===Slottsforvaltningen===
Året før [[Det kongelige slott|slottet i Oslo]] ble fullført, ble det i 1848 for første gang utnevnt en slottsforvalter.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rapporter_planer/rapporter/2001/arbeidsdelingen-mellom-hofforvaltningen-.html?id=105636 ''Vurdering av arbeidsdelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, og prinsipper for budsjettering av apanasjen''], Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2001.</ref> Derfra utviklet det seg en egen slottsforvaltning med ansvar for kongelige eiendommer. Slottsforvaltningen holdt til på Slottet og ble ledet av slottsforvalteren, som hadde bakgrunn som [[arkitekt]]. Den hadde ansvar for drift, vedlikehold og forvaltning av bygninger og parkanlegg ved Det kongelige slott, [[Oscarshall]] og [[Bygdøy kongsgård]], mens kongens private eiendommer ikke var underlagt Slottsforvaltningen.<ref name="Statskonsult"/> Slottsforvaltningen var imidlertid et eget statlig [[Etat|forvaltningsorgan]] og ikke en del av hoffet. Den 1. januar 2002 ble Slottsforvaltningen omorganisert og deler av virksomheten ble overført til Det kongelige hoff, mens andre deler gikk til [[Statsbygg]].<ref name="Statskonsult"/>