Redigerer Det jagellonske universitet (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Założenie Szkoły Głównej przeniesieniem do Krakowa ugruntowane (Matejko UJ).jpg|thumb|left|Grunnleggelsen av Szkoła Główna, malt av [[Jan Matejko]]]]
[[Fil:Kraków - Collegium Novum 01.JPG|thumb|right|Collegium Novum]]
=== Universitetets grunnleggelse ===
[[Universitet]]et i [[Kraków]] ble grunnlagt i [[1364]] av [[Kasimir III av Polen|Kasimir III den store]] under navnet ''Studium Generale''. Et viktig forbilde var universitetet i [[Bologna]]. Kongens død i [[1370]] og manglende interesse fra kong [[Ludvig av Ungarn|Ludvig]]s side stanset universitetets utvikling. Av den vitenskapelige virksomhet fra denne perioden er kodekser fra [[1367]] (''in castro Cracoviensi seu in universitate studii'') og [[1369]] (''per manus cuisdam studentis'') bevart. 

=== Utvikling ===
Utviklingen skjøt fart igjen i [[1400]] takket være dronning [[St. Hedvig av Polen|Hedvigs]] personlige innsats ved det pavelige hoff i [[Avignon]]. I sitt testamente gav hun universitetet alle sine eiendeler. Dronningens juveler muliggjorde restaureringen av akademiet med fire fakulteter, karakteristisk for universiteter i [[middelalderen]]. Det viktigste av disse var det teologiske fakultet. Det jagellonske universitet var det første universitetet i Europa som hadde selvstendige seter for [[matematikk]] og [[astronomi]]. 

Mot slutten av århundret hadde om lag 18 000 studenter vært tilknyttet universitetet. Det [[15. århundre|15.]] og begynnelsen av det [[16. århundre]] lå til grunn for universitetets gullalder. Fakultetene for astronomi, jus og teologi trakk til seg eminente akademikere, som for eksempel Stanisław fra Skalbmierz, Paweł Włodkowic, Jan fra Głogów og Albert Brudzewski, [[Nikolaus Kopernikus]]’ lærer. Den matematiske og astrologiske skole var også kjent. Her studerte blant andre Nikolaus Kopernikus og et mangfold av senere vesteuropeiske professorer. I det første tiår av det [[16. århundre]] hadde universitetet 3 215 studenter. 

Gjennom universitetets historie har tusener av studenter fra hele [[Polen]], [[Litauen]], [[Russland]], [[Slovakia]], [[Ungarn]], [[Bøhmen]], [[Tyskland]] og [[Spania]] studert her. I andre halvdel av det 15. århundre kom over 40 % av studentene fra andre land enn Kongeriket Polen. For mange århundrer var så å si hele Polens intellektuelle elite utdannet ved universitetet. 

Mot slutten av det 16. århundre studerte her store navn som [[Jan Kochanowski]], Andrzej Frycz Modrzewski, Marcin Kromer og [[Mikołaj Rej]]. Som følge av reformer ble det mot slutten av [[17. århundre]] åpnet et astronomisk observatorium, klinikker, laboratorier og en botanisk hage. Undervisningsspråket ble i sin helhet [[polsk]], og undervisningen fulgte [[opplysningstiden]]s ånd.

=== Polens delinger ===
[[Fil:Collegium Maius 07.JPG|thumb|right|Collegium Maius, en av verdens eldste universitetsbygninger]]
[[Polens tre delinger]] satte spørsmålstegn ved universitetets virksomhet. Etter at den østerrikske hær hadde rykket inn, ble det bestemt at universitetet skulle stenges, og kun en intervensjon i [[Wien]] reddet institusjonen for denne skjebnen. Dens rolle ble imidlertid betraktelig begrenset. Selv om universitetet bevarte en vid autonomi og spilte en viktig politisk rolle i det okkuperte landet, mistet det prestisje i forhold til andre polske høyskoler (som universitetene i [[Warszawa]] og [[Vilnius]]) på grunn av Wiens aggressive politikk. 

Først etter at [[Galicia og Lodomeria|Galicja]] fikk tildelt autonomi i det østerriksk-ungarske monarki bedret universitetets situasjon seg. I mellomtiden ble dets navn forandret til ''Uniwersytet Jagielloński''. Under dets andre storhetstid var mange prominente forelesere og forskere virksomme ved universitetet, som med sitt verdensnivå igjen kunne kalle seg for Polens viktigste universitet, ved siden av universitetet i [[Lviv]] (Uniwersytet Lwowski). 

=== Mellomkrigstiden ===
I tiden etter at Polen hadde gjenvunnet sin selvstendighet (mellomkrigstiden), ble universitetene i Vilnius ([[Vilnius universitet|Uniwersytet Wileński]]) og Warszawa ([[Uniwersytet Warszawski]]) reaktivert og [[Adam Mickiewicz-universitetet]] (Uniwersytet im. Adama Mickiewicza) i [[Poznań]] og [[Johannes Paul II katolske universitet i Lublin]] (Katolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II) opprettet. Professorgruppen ved disse universitetene ble i stor grad supplert fra de to universitetene i Kraków og Lviv.

=== Andre verdenskrig ===
[[Andre verdenskrig]] ble den vanskeligste perioden i universitetets historie. Den 6. november [[1939]], ble universitetets professorer og assistenter invitert av de tyske okkupantene under påskudd av en forelesning og så arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Flere overlevde, men i årene [[1939]]–[[1945]] ble 34 professorer drept i tyske konsentrasjonsleirer og i [[Katyn-massakren]]. Under krigen var universitetet stengt, og dets utstyr ble systematisk ødelagt. Til tross for dette klarte man å organisere undervisning ved et undergrunnsuniversitet – den såkalte ''Tajny Uniwersytet Jagielloński'' (Det hemmelige jagellonske universitet), hvor over 900 studenter og 140 vitenskapsmenn deltok. 

=== Etterkrigstiden ===
Undervisningen ved universitetet ble satt i gang bare én måned etter at okkupasjonen av Kraków opphørte. Her kom mange akademikere fra Lviv og Vilnius, som var blitt fordrevet fra Polens østlige områder annektert av Sovjetunionen. Under stalinismens tid ble universitetet strengt kontrollert av [[Polska Zjednoczona Partia Robotnicza|PZPR]]. Allikevel var mange berømte forskere aktive ved universitetet. Ved det teologiske fakultet studerte blant annet [[Karol Wojtyła]], som senere ble [[Pave Johannes Paul II]].

Etter gjennombruddet i [[1956]] ble universitetets situasjon forbedret. Det utviklet også i større grad internasjonalt samarbeid – Det jagellonske universitet er i dag blant annet medlem av [[Coimbragruppen]], som forener de eldste universitetene på det europeiske kontinent. Det høye undervisnings- og forskningsnivået har gjort universitetet til et av [[Europa]]s mest prestisjefulle.