Redigerer Det iberiske skriftsystem (avsnitt)

== Varianter ==
Det er to hovedgrafiske foruten også geografiske varianter i de iberiske skriftsystemer:

* Nordøstlig iberisk skrift med dualistisk variant (forsøksvis datert til mellom 300- og 200-tallet f.Kr.), og med en ikke-dualistisk variant (datert til 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr.).
* Sørøstlig iberisk skrift.

I den mening at iberisk skrift er skriftsystem skapt av [[iberere|ibererne]] for å representere det iberiske språk, var [[det gresk-iberisk alfabetet]], en adskilt tilpasning av [[det greske alfabetet]], også et iberisk skriftsystem. Det ble benyttet hovedsakelig i [[Alicante]] og [[Murcia]]. Likeledes, verken det sørvestlige skriftsystemet, meget likt det sørvestlige, men benyttet for [[tartessisk]] språk, eller [[keltiberisk skrift]], en direkte adapsjon av nordøstlig iberisk skrift som ble benyttet [[keltiberisk]] språk, er teknisk sett iberiske skriftsystemer.

Nordøstlig iberisk skrift er ofte omtalt ''kun'' som iberisk skrift ettersom det er benyttet for nær alle (95 prosent) av kjente inskripsjoner på iberisk språk. Disse har blitt funnet hovedsakelig i den nordøstlige kvadrant av Den iberiske halvøya, og hovedsakelig langs kysten fra [[Languedoc-Roussillon]] (i dagens sørlige Frankrike), men med en dyp inntrenging i elvedalen til [[Ebro]].

Sørøstlig iberisk skrift er meget dårlig dokumentert, og det er en del hull i opptegnelsene: det er ingen positivt identifisering av symboler for eksempelvis /gu/, /do/, og /m/. I motsetning til nordøstlig iberisk skrift er tydningen av sørøstlig skrift ennå ikke fullført ettersom det en betydelig gruppe med tegn uten verdi som det er akademisk konsensus om. Sørøstlige inskripsjoner har blitt funnet hovedsakelig i den sørøstlige kvadrant av Iberia: østlige [[Andalucía]], [[Murcia]], [[Albacete]], [[Alicante]], og [[Valencia]].

Det er vesentlig grafisk variasjon i iberiske [[ideogram]]mer, og over de siste tiårene har mange forskere kommet til den overbevisning at i det minste i nordøstlige iberiske skrift (og nylig også i keltiberisk skrift) er en del av denne variasjonen meningsfull. Det synes som at de opprinnelige enkle bokstavene ble utpekt særskilt for de vokale [[konsonant]]ene /b/, /d/, /g/, mens derimot stemmeløse konsonantene /t/ og /k/ ble avledet fra stavelsene /d/ og /g/ med tillegget av en skråstrek. Om dette er tilfelle vil denne nyvinningen være en parallell til opprettelsen av den latinske bokstaven [[G]] fra [[C]] med tillegget av en skråstrek.