Redigerer Det hvite skip (avsnitt)

== Skipsforliset ==
Det hvite skip var et nytt og moderne skip som var eid av Thomas FitzStephen. Hans far hadde vært sjøkaptein for [[Vilhelm Erobreren]] da han invaderte England i [[1066]], og hadde siden fraktet Vilhelm fram og tilbake over kanalen resten av livet. Thomas tilbød å la kong Henrik I av England benytte skipet for å reise tilbake til England fra Barfleur. Kongen hadde allerede gjort reiseforberedelser med et annet skip, men foreslo at hans unge arving, den 17 år gamle prins William Adelin kunne reise med Det hvite skipet sammen med sitt følge i stedet for ham.

Henrik reiste av sted først og etterlot sønnen sammen med hans halvsøsken, Richard og Matilda, og andre av Englands unge aristokrater som festet ved stranden. Det var allerede blitt mørkt da det muntre selskapet gikk ombord, og heller ikke mannskapet hadde unnlatt å delta i festlighetene. Selskapet utfordret kapteinen til å seile forbi kongens skip. Skipet ble ført ut havnen av femti roere og inn i natten, men det styrte rett på et undervannsskjær som lå rett under havflaten (og som fortsatt kan bli sett fra klippene ved Barfleur) utenfor havnen. Skipet kantret og mannskapet og de tre hundre passasjerene veltet i sjøen. Man kan mistenke at de som hørte nødskrikene feiltolket det som det kongelige selskapets festligheter.

I henhold til [[Orderic Vitalis]], en anglo-normannisk krønike-skriver i samtiden, foregikk katastrofen på følgende vis:

:''«Månens stråler lyste opp verden for omtrent ni timer, viste fram alt i sjøen for sjøfolkene. Thomas, kapteinen, samlet sine krefter etter først å ha sunket ned og, da han husket sine plikter, løftet sitt hode da han kom opp mot overflaten. Da han så hodene til de som klynget seg til spardekket spurte han «Kongens sønn, hva har skjedd med ham?» Da de skipbrudne mennene svarte at han hadde omkommet med sitt følge sa han: «Da er det forgjeves for meg å leve». Med disse ordene, i ytterste fortvilelse, valgte han heller å synke på stedet heller enn å dø for en konges vrede i raseri overfor tapet av sin sønn, eller lide mange år av straff i lenker»''.<ref>Sitert og oversatt etter Lacey, Robert: ''Great Tales from English History''. London 2003. Side 119.</ref>

Orderic Vitalis tok seg nok noen litterære friheter. Den 25. november var det faktisk [[nymåne]] og helt svart, noe som er bevist fra [[NASA]]s historiske himmeltabeller som var justert i henhold til den [[Gregoriansk kalender|gregorianske]] og [[Juliansk kalender|julianske kalender]] som ble benyttet på [[1100-tallet]].

Men kronikøren synes å ha fått sine informasjoner fra skipsforlisets eneste overlevende, en slakter fra [[Rouen]] som hadde blitt med Det hvite skip i siste liten. Slakteren overlevde da han var beskyttet mot den frosne natten ved å være kledd i en tykk og tett jakke av bukkeskinn. Tre fiskere trakk ham opp av vannet den neste morgenen.

Likevel skal William og flere av hans venner ha klart å få satt ut en livbåt. I siste minutt dro William tilbake for å redde sin halvsøster, grevinne av Perche, men da desperate passasjerer ifølge [[William av Malmesbury]] kastet seg i den lille livbåten, ble den «overfylt av de utallige som hoppet i den, kantret og sank og begravde alle uten forskjell i dypet».<ref>William av Malmesbury, sitert fra Meade,Marion: ''Eleanor of Aquitaine''</ref>

I sin omtale av katastrofen skrev [[Henry av Huntingdon]] at William «istedenfor å bære sin broderte kappe... fløt naken i bølgene, og istedenfor å stige opp til en høyreist trone... fant sin grav på bunnen av sjøen».<ref>Henry av Huntingdon, sitert fra Meade, Marion: ''Eleanor of Aquitaine''</ref> Williams hustru var på et annet skip da ''Det hvite skip'' forliste, slik at hun overlevde ham, for deretter å bli nonne og til slutt abbedisse av [[Fontevrault]].

Årsaken til skipsforliset er noe uklar. Ulike fortellinger vitner om vin som fløt fritt i timene før seilasen, at kapteinen ble utfordret til å ta igjen kongens skip foran dem, og at prester ikke ble tatt ombord for å velsigne ferden på vanlig vis. Den engelske kanal har på den annen side i alle år vist seg som et forrædersk farvann, og tidvis vært vanskelig å krysse.