Redigerer Det globale miljøfondet (avsnitt)

== GEFs oppbygning ==
Hovedforsamlingen er GEFs høyeste organ. Her møter alle GEFs 178 medlemsland hvert fjerde år samtidig med at forhandlingene om påfylling av nye midler godkjennes. Medlemslandene er representert ved ministre og tjenestemenn på høyt nivå. Hovedforsamlingen godkjenner fondets overordna politikk for den nye påfyllingsperioden og behandler eventuelle endringer i statuttene med utgangspunkt i rådets forslag.
   
Rådet har deltakelse fra 32 medlemsland; 16 fra giverland, 14 fra u-land og 2 fra såkalte land med overgangsøkonomi (tidligere kommunistland). Representantene i miljøfondets råd oppnevnes av medlemslandenes valgkretser. Valggkretsene er i sin tur fastsatt ved forhandlinger innenfor gruppene av giverland og mottakerland. Norge, Danmark, Latvia og Litauen danner en valgkrets, der Norge og Danmark skiftes om vervet som hhv. rådsmedlem og varamedlem. Fra Norsk side er Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet representert, med UD som rådsmedlem. Rådet mottar veiledning om prioriteringer fra konvensjonene og rapporterer tilbake til disse, det utvikler GEFs regelverk og påser at GEFs prosjekter følger dette. Alle avgjørelser i rådet fattes ved [[konsensus]], men dersom det ikke kommer til enighet kan avstemning nyttes. Det kreves da et "dobbelt flertall": 60% stemmer i forhold til antall land og 60% av stemmeandeler i forhold til landenes bidrag til fondet. GEF har et sekretariat i Washington, D.C. som forestår den daglige drifta av fondet. GEF har også et uavhengig evalueringsorgan som rapporterer direkte til rådet og ikke til GEFs leder. Alle prosjektdokumenter, samtlige av styrets dokumenter før og etter vedtak er offentlige og tilgjengelige på GEFs nettsted.

På samme måte som en rekke andre internasjonale fond, oppbevares midlene i GEFs fond i verdensbanken (IBRD), men i denne sammenhengen opptrer IBRD som investeringsforvalter og har ingen innflytelse på styringen av fondet. Alle som mottar midler fra GEF må imidlertid følge strenge regler for konsekvensutredning, regnskap og revisjon. 

GEFs sekretariat yter også sekretariatstjenester for tilpasningsfondet under klimakonvensjonen, men dette fondet har et eget styre uten forbindelse til GEFs råd. 

GEFs sekretariat og styre vurderer støtte til prosjekter, men bruker eksisterende organisasjoner til gjennomføringen. Fondets prosjekter foreslås av mottakerlandene selv og ble opprinnelig utført av tre internasjonale institusjoner – implementing agencies):
* [[FNs utviklingsprogram]] (UNDP)
* [[FNs miljøprogram]] (UNEP)
* [[Verdensbanken]] (IBRD)

Sju andre internasjonale og regionale mellomstatlige organisasjoner fungerer som samarbeidspartnere og såkalte utførende organer (executing agencies):
* [[Den afrikanske utviklingsbanken]] (AfDB)
* [[Den asiatiske utviklingsbanken]] (ADB)
* [[Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling]] (EBRD)
* [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO)
* [[Den interamerikanske utviklingsbanken]] (IDB)
* [[Det internasjonale fondet for landbruksutvikling]] (IFAD)
* [[FNs organisasjon for industriell utvikling]] (UNIDO)

GEF har nå åpnet for at mottakerlandenes egne institusjoner kan motta midler direkte. Institusjonene må i så fall dokumentere faglige kvalifikasjoner og ha strenge ordninger for økonomisk forvaltning og konsekvensanalyser.