Redigerer Det frivillige Skyttervesen (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Landsskytterfesten 1907 - no-nb digifoto 20160126 00011 NB NS 000222 (cropped).jpg|thumb|right|«Landsskytterfesten 1907»{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Skytesport i Norge kan spores tilbake til Det bergenske Skydeselskab som ble stiftet i 1769.

På 1800-tallet utviklet skytterebevegelsen seg, og i 1861 ble denne skytingen samlet under [[Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] (senere Norges Idrettsforbund). I 1882 ble skytesporten i Norge delt ved at [[folkevæpningssamlag]]ene ble opprettet som en konkurrerende organisasjon.

Det frivillige Skyttervesen oppstod i 1893 da alle skytterlagene i Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene gikk sammen og ble samlet i én organisasjon hvor målet var å styrke Norges forsvarsevne ved å gi folket opplæring i skyting og sørge for at moderne våpen ble utbredt.

Skyteprogrammene fra de første stevnene kunne variere mye, i likhet med avstandene man skjøt på. Det har blant annet blitt konkurrert på avstandene 400&nbsp;m, 600&nbsp;m, 800&nbsp;m, og 1000&nbsp;m. Stangskytingen ble en del av landsskytterstevnet fra [[Landsskytterstevnet 1912|1912 på Elverum]]. Fra 1928 var holdet for baneskytingen 300 meter, med unntak for i 1930 da man igjen skjøt på 400 meters hold. Fra 1. januar 1980 ble det tillatt med 200 meters baner, som nå er mer eller mindre standard på alle baner som er i særlig bruk i Norge.

[[Fil:Arve Skjeflo (1940 - 1985) (7643653646).jpg|thumb|right|[[Arve Skjeflo]], [[skytterkonge]] fra [[landsskytterstevnet]] på [[Ulven]] ved [[Bergen]] i 1972.]]
Til å begynne med var det gjerne 3-delte gruppefigurer som var brukt, men fra 1928 gikk man over til 5-delt skive, og fra 1937 gikk man over til 10-delt skive. 10-delt skive er senere beholdt, men i 1956 gikk man over fra figurskive til normal ringskive. På 300 meter benyttes 1,5 meters skive, der 10-eren er 15&nbsp;cm i diameter, mens det på 200 meter er 1 meters skive, med tilsvarende mindre blink.

I mange år var programmet slik at man begynte med et «grunnlag», som var 3 skudd stående, 3 knestående og 4 liggende på 2 minutter, og deretter to mesterskapsomganger, som bestod av 10 skudd liggende, hver med 1 minutt i skytetid. Den totale skytetiden var dermed 4 minutter på 30 skudd.

Fra 1957 har programmet vært tilnærmet uendret. Man begynner med tre 5-skudds serier, én i hver stilling. Skytetiden er 2 minutter på liggende, 3 minutter på stående og 2 minutter på knestående. Deretter skyter man en ti-skudd, som tilsvarer det tidligere grunnlaget, men der skytetiden nå er på 3 minutter. Til slutt skytes mesterskapsomgangen, som er 10 skudd liggende på 75 sekunder. De 35 skuddene skytes nå på 11 minutter og 15 sekunder.

Skiskyting som moderne idrett i Norge startet rundt 1958,{{trenger referanse}} og ble organisert nasjonalt under DFS fra 1961. DFS sørget da for å sende utøvere til internasjonale mesterskap. Skiskyting ble skutt med grovkalibret rifle frem til rundt 1978{{trenger referanse}} da det ble gått over til finkaliber i skiskyting internasjonalt. Rundt 25 år senere i 1983 skilte skiskytterne seg ut av DFS og dannet [[Norges Skiskytterforbund]]. Skiskyting med grovkalibret rifle har imidlertid levd videre i DFS under navnet ''skifelt''skyting frem til den dag i dag. Norgesmesterskap i skifeltskyting har blitt arrangert årlig siden 1958, og det deles ut kongepokal til seniorvinneren.<ref name="dfs1993">{{Kilde bok |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061008075 |tittel=Det frivillige skyttervesen: 1893-1993 |forfattere=Terje Vestvik; Magne Wollheim |år=1993 |sted=Oslo |forlag=Skyttervesenet |side=14}}</ref>

I 1984 ble innendørsskyting på 15 meter tatt opp som en egen disiplin.<ref name="dfs1993"/>

[[Fil:Norwegian_K-J_M1912.png|thumb|Krag Jørgensen var standard konkurransevåpen 1902–1990]]
Skyting med reim ble tillatt fra 1950,<ref>{{Kilde www |url=https://dfsgrasrot.no/dfsungdom/article/visste-du-at |tittel=Visste du at? |utgiver=DFS |besøksdato=2022-03-30}}</ref> og reim er i dag påkrevd å ha montert på våpenet for skyting i alle av DFS sine programmer. Annen skytestøtte enn reim er ikke tillatt, med unntak for Nybegynner Ungdom (10 til 15 år) som kan skyte med støtte.

De første årene skjøt man bl.a. med [[Jahrmanngevær]], men fra 1902 tok [[Krag-Jørgensen]]-geværet nærmest helt over, og det var bare tre skyttere det året med andre våpen. I 1925 ble det tillatt med [[dioptersikte]]. Først i 1950 ble det lov å benytte rem, og i 1954 ble det bestemt at skytingen kunne foregå under tak. Senere har det kommet til spesialutviklet skyttertøy som gir god avstivning spesielt på stående skyting, samt en [[pølle]] til å legge under vrista ved knestående stilling, og skytehanske på venstre hånd, eventuelt høyre hånd for venstrehendte. Den største endringen inntraff fra 1990 da [[Sauer 200 STR]] kom inn som nytt våpen, til avløsning for nesten 100 år gamle Krag-geværer. Det kommer også til uttrykk i poengsummene som stevner vinnes på.

Før Saueren ble innført var [[Krag-Jørgensen]] og [[Mauser M67]] mest brukt. Sauer 200 STR ble innført i 1990 som felles våpen både i DFS og de danske og svenske søsterorganisasjone, med svært få modifikasjoner tillatt for deltagelse i konkurranser. Begrensningene på utstyr har sitt opphav i at man opprinnelig bare kunne delta i DFS med forsvarets enhetsvåpen i original utførelse, som ville si en langkrag med standard tynt militært løp og skur/korn-sikter. I de danske og svenske søsterorgnisasjonene var det tilsvarende regler om at de måtte bruke deres militære enhetsvåpen, og i de nordiske mesterskapene konkurrerte skyttere fra de forskjellige landene mot hverandre med hver sine våpentyper. Derifra utviklet det seg etterhvert en etterspørsel om utstyr med mer presisjonsfremmende egenskaper, og i Norge ble det etterhvert produsert og godkjent skrapskyttermodeller av Krag med tyngre løp og justerbare [[dioptersikte]]r. I dag finnes et omfattende regelverk for tillatte modifikasjoner på Krag og Mauser for bruk i DFS-konkurranser, med blant annet en liste med typegodkjente avtrekk, sikter og [[Geværkolbe|kolber]]/ [[Skjefte (våpen)|skjefter]], samt maksimale dimensjoner på [[Løp (våpen)|løps]]-tykkelse og -lengde. Frem til 1990 var Krag-geværet mest populært og man kunne bygge opp våpenet etter egne ønsker, men problemet var at [[glidekasse]]ne begynte å bli nærmere 100 år for de eldste, slik at det var på høy tid med en avløsning.

<gallery widths="150" heights="90">
Fil:Gevär försöksmodell 1892 Krag-Jörgensen Norge - Armémuseum.jpg|[[Krag-Jørgensen]] «langkrag», her forsøksmodell 1892.
Fil:Norwegian_K-J_M1906.png|Krag-Jørgensen M1906 Guttekarabin.
Fil:Gevär_m1940_-_8x63mm_-_AM.006920.jpg|[[Mauser]]s [[Karabiner 98k]] modell 1940.
File:Kongsberg M59 rifle.jpg|[[KV59]], sylinderlåsrifle basert på Mauser-mekanismen, produsert av [[Kongsberg Våpenfabrikk]].
</gallery>