Redigerer Det europeiske kull- og stålfellesskap (avsnitt)

== Historie ==
Den franske utenriksminister [[Robert Schuman]] foreslo 9. mai 1950 (senere feiret som [[Europadagen]]) en sammenknytning av de franske og tyske tungindustrier, gjennom felles institusjoner. [[Schuman-planen]] som var utarbeidet av [[Jean Monnet]], hadde som formål å hindre at det skulle oppstå krig mellom [[Tyskland]] ([[Vest-Tyskland]]) og Frankrike. Kull og stål var de viktigste innsatsmidler for krigsindustrien.<ref name="Rike">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073|tittel=Guide til EFs indre marked|forfatter=Rike, Tarald|forlag=T. Rike|isbn=8299241200|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011308069|tittel=Traktat om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap|forlag=Utenriksdepartementet|utgivelsessted=[Oslo]|side=8|utgivelsesår=1972}}</ref><ref name="Tiden">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900075|tittel=EEC: en håndbok om utviklingen fra Roma-avtalen til det europeiske fellesskapet|forlag=Tiden|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref>

[[Frankrike]], [[Vest-Tyskland]], de tre [[Benelux]]-land og [[Italia]], senere kalt «[[de indre seks]]», undertegnet i 1951 [[EKSF-traktaten|Paris-traktaten]] om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF).<ref name="Rike2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100073|tittel=Guide til EFs indre marked|forfatter=Rike, Tarald|forlag=T. Rike|isbn=8299241200|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Fellesskapet skulle ha institusjoner med en viss overnasjonal beslutningsmyndighet. Det dreide seg blant annet om å etablere [[Den høye myndighet]], en forløper til [[Europakommisjonen]]. Fellesskapet som også ble kalt Kull- og stålunionen, startet sin virksomhet i 1952.<ref name="aarhundret">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012|tittel=Det 20. århundre|forlag=Aschehoug|isbn=8203164935|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

Nytt ved Schuman-planen var det institusjonelle rammeverket, som hadde klare trekk av overnasjonalitet, og som skulle bli en modell for de senere EF-organene.<ref>{{Kilde www|url=http://europa.eu/ecsc/index_de.htm|tittel=EUROPA - Ablauf der Geltungsdauer des EGKS-Vertrages|besøksdato=2017-06-25|språk=de|verk=europa.eu}}</ref>

Formålet med kull- og stålunionen var også å fjerne [[Handelshindring|handelshindre]] for denne industrien. Det skulle gjelde felles regler og minstepriser mellom landene. På sikt ønsket man en felles handelspolitikk utad. EKSF-ministrene foreslo i 1953 å skape en «europeisk politisk union».<ref name="Bergesen">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072406087|tittel=Internasjonal politikk|forfatter=Bergesen, Helge Ole|forlag=Aschehoug|isbn=8203320317|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

EKSF dekket området for [[Ruhrstatuttet]], en avtale som ble inngått mellom de vestlige allierte i kraft 22. april 1949. De allierte ønsket å kontrollere den tyske kull og stålindustrien i [[Ruhrområdet]]. Tyskland sluttet seg til Ruhrstatuttet ved [[Petersbergavtalen]], inngått i november 1949.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/jahreschronik/1949.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 1949|besøksdato=2017-05-28|fornavn=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

EKSF-traktaten ble avsluttet 23. juli 2002. EKSFs virkeområde ble da overført til en del av [[De europeiske fellesskap]]: ett av ''fellesskapene'' som samlet utgjorde den første av 3 av EUs søyler.