Redigerer Det estiske reformpartiet (avsnitt)

== Historie ==
Det estiske liberaldemokratiske partiet (ELDP) ble etablert i [[glasnost]]tiden 9. mars 1990, mens Estland ennå var en del av [[Sovjetunionen]].<ref name="Bugajski 64" /> Den 4. oktober fikk ELDP observatørstatus i [[Den liberale internasjonale]],<ref>{{Kilde bok|forfatter=Miljan, Toivo|utgivelsesår=2004|tittel=Historical Dictionary of Estonia|utgivelsessted=New York|forlag=Scarecrow Press|side=29|isbn=978-0-8108-4904-4|språk=engelsk}}</ref> som det første partiet i [[Øst-Europa]].<ref name="Bugajski 64" /> Partiet deltok i det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland» ved de første frie valgene i 1992. Seks av valgforbundets 29 mandater gikk til representanter fra ELDP.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Arjakas, Küllo|utgivelsesår=1993|tittel=Estonia. A Reference Book. 1993|utgivelsessted=Tallinn|forlag=Estonian Encyclopedia Publishers|side=127|språk=engelsk}}</ref> Mens de andre partiene i valgforbundet ble konsolidert til et parti, forble ELDP selvstendig. ELDP satt i [[Mart Laars første regjering|Mart Laars regjering]] frem til sommeren 1993, da partiet brøt med valgforbundet og sluttet seg til [[Siim Kallas]]' arbeid for å opprette et nytt liberalt parti. Den 13. november 1994 gikk ELDP, utbrytere fra andre partier og partiløse liberale, i alt 710 personer, sammen om å danne det mer utpregede liberalistiske Reformpartiet med Siim Kallas som leder.<ref name="Bugajski 64" />

[[Fil:Siim Kallas, arvamusfestival 2014 (2).jpg|thumb|upright|Partiets grunnlegger og første leder, Siim Kallas. Han er siden utnevnt til æresformann i partiet. {{byline|Sven Tupits}}]]
[[Fil:Vandalised advertisement of reform party in Kadriorg.JPG|thumb|upright|Valgplakat for Reformpartiets [[Jürgen Ligi]]. «Stolt av Estland! Estlenderne er en hardtarbeidende nasjon som tror på seg selv. Estland er bygget på vårt arbeid uten skylder. Det er noe å være stolt av.»]] 

Ved valget i mars 1995 ble Reformpartiet nest størst med 16,2 % av stemmene og 19 mandater. [[Tiit Vähi]] forsøkte å forhandle frem et felles regjeringsgrunnlag mellom [[Det estiske samlingspartiet|Samlingspartiet]] og Reformpartiet, men kom ikke enighet i den økonomiske politikken, der Reformpartiet ønsket å avskaffe alle jordbrukssubsidier og videreføre flat inntektsskatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nørgaard, Ole|utgivelsesår=1999|tittel=The Baltic States After Independence|utgivelsessted=London|forlag=Edward Elgar Publishing|språk=engelsk|side=75|isbn=1-85898-837-3}}</ref> En avlyttingsskandale gjorde at Reformpartiet gikk inn i regjeringen istedenfor [[Det estiske senterpartiet|Senterpartiet]] i november samme år. Partiet gikk ut av regjeringen igjen ett år senere.

Etter valget i 1999 dannet Reformpartiet regjering med konservative [[Fedrelandsunionen]] og [[Estlands sosialdemokratiske parti|sosialdemokratene]] under ledelse av konservative [[Mart Laar]]. Regjeringen konsentrerte seg om arbeidet med å få Estland inn i [[Den europeiske union|EU]] og [[NATO]], men Reformpartiet fikk også gjennomslag for å avskaffe selskapsskatten. Etter lokalvalgene i oktober samme år begynte de tre partiene også å samarbeide i Tallinn.<ref name="Bugajski 52" /> I januar 2002 ble regjeringen avløst av en regjering utgått fra Reformpartiet og Senterpartiet, ledet av Siim Kallas.

Våren 2003 fikk Reformpartiet en fremgang i parlamentsvalget, og [[Res Publica (parti)|Res Publica]] og [[Den estiske folkeunionen|Folkeunionen]] ble tatt inn som nye regjeringspartnere, men under ledelse av [[Juhan Parts]] fra Res Publica. Siim Kallas ble utnevnt til [[Europakommisjonen|EU-kommissær]] etter Estlands inntreden i EU ved østutvidelsen i 2004, og Andrus Ansip ble partileder. Året etter kunne Ansip danne regjering med Senterpartiet og Folkeunionspartiet, senere med sosialdemokratene og Forbundet for fedrelandet og republikken, en konservativ sammenslutning.

Reformpartiet har vært landets største parti siden valget i 2007, da det oppnådde 27,8 % av stemmene og 31 mandater. Partiet gikk først og fremst til valg på ytterlige skattelettelser og videreføring av sin økonomiske politikk, og ønsket å redusere [[inflasjon]]en nok til å kunne erstatte [[estlandsk krone|estlandske kroner]] med [[euro]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/03/04/AR2007030400952.html|tittel=Reform Party Wins Estonian Election|verk=The Washington Post|forfatter=Ritter, Karl|dato=4. mars 2007|besøksdato=9. mai 2012|språk=engelsk}}</ref> Partiet opplevde en ytterligere fremgang ved valget i 2011, da det fikk 28,6 % av stemmene og 33 mandater. Ansip trådte tilbake som statsminister og partileder ett år før valget i 2015, for å gi partiet en fornyelse. Ansip ble valgt til Europaparlamentet våren 2014, og Taavi Rõivas etterfulgte ham. I lys av [[Krimkrisen 2014|Krim-konflikten]] ble Rõivas' første tid som statsminister preget av sikkerhetspolitikk. I 2015 erklærte det NATO-orienterte Reformpartiet valgseier over Senterpartiet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.reuters.com/article/2015/03/01/us-estonia-election-idUSKBN0LX15620150301|tittel=Estonia's ruling, pro-NATO center-right claims election win|forfatter=Madiste, David|utgiver=Reuters|dato=1. mars 2015|besøksdato=2. mars 2015|språk=engelsk|arkiv-dato=2015-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150301231824/http://www.reuters.com/article/2015/03/01/us-estonia-election-idUSKBN0LX15620150301|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-31681293|tittel=Estonia's ruling Reform Party wins election victory|utgiver=BBC|dato=2. mars 2015|besøksdato=2. mars 2015|språk=engelsk}}</ref>

En annen grunn til det gode valget i 2015 var generasjonskiftet i partiet da Taavi Rõivas overtok etter Andrus Ansip.  De lederne som gikk inn i politikk, administrasjon og næringsliv tidlig på 90-tallet da Estland fikk sin frihet tilbake er nå iferd med å trekke seg tilbake for en generasjon av nye ledere som kun har opplevd [[Sovjetunionen]] som barn.  Dette er et generasjonsskifte som også gjelder velgermassen.  Det verserte en del påstander om [[korrupsjon]] og inhabilitet imot noen regjeringsmedlemmer og sentrale personer rundt Reformpartiet i perioden til Andrus Ansip,{{tr}} men det var ingen ministre som ble dømt. I mai 2011 ble [[Anna-Maria Galojan]] som hadde vært leder av ungdomspartiet til Reformpartiet idømt fengselsstraff for å ha underslått 60000 euro fra den EU-støttede organisasjonen [[European Movement Estonia]] hvor hun var leder.<ref>{{Kilde www|tittel = Galojan extradited to Estonia, arrives in prison|url = http://news.err.ee/v/politics/0bb6bfd5-3d41-4d0b-a9bd-0e51f42ebd19|verk = Sport|besøksdato = 2016-02-03}}</ref>  Estland har som mange EU-stater i østlige Europa slitt med korrupsjon, og landet har gjort mye for å rydde opp i dette. Mange med politisk tilknytting har blitt tatt i Estland, og spesielt i Senterpartiet. Tidligere samarbeidet disse to partiene tettere sammen enn i dag. Blant annet støttet Reformpartiet opp om [[Edgar Savisaar]] som ordfører i Tallinn, mens Andrus Ansip fikk Senterpartiet sin støtte til å bli statsminister.

Da Taavi Rõivas gikk til valg som Reformpartiets statsministerkandidat i 2015, var kampen mot korrupsjon en av hans fremste kampsaker, slik det var for flere partier hvor spesielt Senterpartiet ble satt i negativt lys.  Den russiske velgermassen har alltid vært kjent for å ha gitt Senterpartiet mange stemmer, men ved valget i 2015 hadde en del av disse gått over til Reformpartiet. En antar at den russiske velgerovergangen skyldes generasjonsskiftet i Reformpartiet med Taavi Rõivas som ny leder, og kampsaker som mindre arbeidsledighet og kampen i mot korrupsjon.