Redigerer Det britiske parlamentet (avsnitt)

==Historie==
[[Storbritannias politikk]] er basert på konstitusjonelt [[monarki]] med [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styresett. 

Opprinnelsen til parlamentet kommer fra [[angelsakserne]]. De angelsaksiske kongene hadde, liksom de norske, et kongelig råd kalt ''[[Witenagemot]]'', «møte av de kloke menn».<ref>[https://anglosaxonheritage.com/the-witenagemot-the-backbone-of-monarchs/ «The Witenagemot – The Backbone of Monarchs»] {{Wayback|url=https://anglosaxonheritage.com/the-witenagemot-the-backbone-of-monarchs/ |date=20220924090114 }}, ''The Anglo-saxon Heritage''</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/witenagemot «witenagemot»], ''Wiktionary''</ref> Under [[Henrik III av England|Henrik III]]s styre opptrer begrepet ''parlament'' for første gang i offisielle dokumenter, fortsatt av uformell karakter som en fellesbetegnelse på rådgiverne.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/simondemontfort/1258reforms/ «The Reforms of 1258»], ''UK Parliament''</ref> I [[1265]] gjorde [[Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester]] opprør mot Henrik III, og arrangerte det første allmenne parlamentsvalget uten kongens tillatelse.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/simondemontfort/ «Simon de Montfort's Parliament»], ''UK Parliament''</ref>

I [[1275]] innkalte kong [[Edvard I av England|Edvard I]] sitt første parlament. Han tilkalte adelsmenn og kirkemenn, men utstedte også ordre om valg av to representanter fra hvert fylke (riddere i shiren) og to fra hver by (borgerne) til å delta. De ble først og fremst oppfordret til å lytte til og godkjenne Kongens plan om ny skatt. I løpet av de påfølgende årene ble det en akseptert regel at representantene for de som kom til å bli mest berørt av skatt, måtte gi sitt samtykke til det i parlamentet.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/edward/ «Changes under Edward I»], ''UK Parliament''</ref> Således ble året 1295 ordningen med ''det engelske parlament'' gjort offisiell og permanent. Tilsvarende råd var opprettet i Skottland (første kjente møte 1235) og Irland (1264).

I [[middelalderen]] samlet parlamentet seg der det falt seg, men da [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] hadde brutt med [[paven]] på 1500-tallet, og han endret fundamentalt parlamentets og den engelske regjeringens natur. Kongen tilkalte det for å avgjøre det som ble kalt hans «store sak», hans skilsmisse fra [[Katarina av Aragon]], som pavedømmet i Roma blokkerte.<ref name="ReformationParliament">[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/originsofparliament/birthofparliament/overview/reformation/ Reformation Parliament], ''UK Parliament''</ref> I løpet av bare noen få år vedtok parlamentet, under kongens ledelse, lover som berørte alle aspekter av det nasjonale livet, særskilt i religiøs praksis og doktrine, som tidligere hadde vært under kirkens myndighet alene. Med de banebrytende vedtektene fra 1530-årene var det ingen områder involvert i rikets regjering som var utenfor dens myndighet.<ref name="ReformationParliament"/>

[[Fil:Commons In Session.jpg|thumb|250px|En sesjon for Underhuset i St Stephens kapell i 1710]]
Etter kong Henrik VIIIs død opphørte [[Westminster-palasset]] ved [[Themsen]] å være en kongelig residens. Henriks sønn, kong [[Edvard VI av England|Edvard VI]], innførte ''Abolition of Chantries Act 1547'' og St Stephens kapell i Westminster ble dermed tilgjengelig for bruk som debattkammer i Underhuset.<ref>Mackenzie, Kenneth R. (1962): ''Parliament'', s. 29</ref> Parlamentet tok i bruk koret i St Stephen-kapellet, Speakeren tok plass der [[alter]]et hadde stått, mens de medlemmene som oppførte seg pent etter kongens mening, satt til høyre i koret, mens de i opposisjon tok plass til venstre. Skikken med de to røde strekene langs midtgangen stammer fra middelalderen, og det skal også i dag være akkurat to [[sverd]]lengder mellom dem. Under debatt er det ikke lov å gå over streken, bokstavelig talt.<ref>Barrow, Mandy: [http://projectbritain.com/government/houseofcommons.htm «The House of Commons Chamber»], ''Project Britain''</ref><ref>Herrmann, Richard (1992): ''Med skjebnen i hånden'', forlaget Cappelen, Oslo, ISBN 82-02-13834-5</ref> 

Ettersom opprinnelsen til parlamentet går tilbake til 1200-tallet, er det mange regler, skikker og tradisjoner som forklarer dets virkemåte. Mye av den parlamentariske prosedyren som har utviklet i århundrenes løp er fortsatt i bruk, kjent som «skikk og bruk» ved at de aldri skrevet ned som stående ordre. Eksempelvis kan parlamentets medlemmer kun tale fra der de ble tiltalt, og som må være innenfor huset. De snakker ikke fra gulvet i huset mellom de røde linjene (tradisjonelt ment å være to sverdlengder fra hverandre). Ordføreren vil heller ikke tiltale et medlem i galleriet hvis det er plass i underetasjen. Medlemmene må stå mens de taler, men hvis de ikke er i stand til det, har de lov til å tale til huset sittende.<ref>[https://www.parliament.uk/about/how/role/customs/ «Rules and traditions of Parliament»], UK Parliament''</ref><ref>[https://www.bbc.co.uk/bitesize/articles/zb736v4 «Nine of Parliament’s most weird and wonderful traditions»], ''BBC''</ref>

Unionstraktaten mellom England og Skottland i 1707 førte til vedtak av unionslover i begge parlamentene. Unionslovene oppløste parlamentene og erstattet dem med et nytt ''parlament for kongedømmet Storbritannia'', med sete i det engelske parlaments lokaler.

[[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Det forente kongedømmet]] ble opprettet i 1801 ved sammenslåingen av kongedømmet Storbritannia og kongedømmet Irland med en tilsvarende sammenslåing av parlamentene. Lovvedtaket ''Royal and Parliamentary Titles Act'' i 1927 endret formelt navnet til Parlamentet til det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland,<ref>[https://www.legislation.gov.uk/ukpga/Geo5/17-18/4/contents «Royal and Parliamentary Titles Act 1927»], ''Legislation.gov.uk''</ref> fem år etter løsrivelsen av [[den irske fristaten]]. Utover 1900-tallet skjedde det en maktforskyvning fra Overhuset til Underhuset. 

Ordningen er blitt etterlignet jorden rundt som en arv fra den britiske kolonitiden. Stater som følger den britiske ordningen, særlig i [[Samveldet av nasjoner]], sies ofte å operere i samsvar med [[Westminster-modellen]].<ref>[https://www.parliament.act.gov.au/visit-and-learn/resources/factsheets/the-westminster-system «The Westminster system»], ''Legislative Assembly for the Australian Capital Territory''</ref>