Redigerer
Det britiske ostindiske kompani
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Opprinnelse == I 1577 la [[Francis Drake]] ut på en ekspedisjon fra England for å plyndre [[Spania|spanske]] bosetninger i [[Sør-Amerika]] på jakt etter gull og sølv. Med skipet «Golden Hind» oppnådde han dette, men seilte også over [[Stillehavet]] i 1579, kjent da bare for spanjolene og portugiserne. Drake seilte til slutt inn i [[Ostindia|Øst-India]] og kom over [[Molukkene]], også kjent som krydderøyene, og møtte sultan [[Babullah av Ternate|Babullah]]. I bytte for lin, gull og sølv ble det oppnådd en stor mengde eksotiske krydder inkludert [[kryddernellik]] og [[muskat]] – engelskmennene innså først ikke lastens enorme verdi.<ref>Wheeler, Jack (21. august 2017): [https://www.escapeartist.com/blog/sir-francis-drake-sultan «Sir Francis Drake and the Sultan»]. ''International Strategies For the Globally Minded''. Escape Artist. [https://web.archive.org/web/20200727062312/https://www.escapeartist.com/blog/sir-francis-drake-sultan Arkivert] fra originalen den 27. juli 2020. </ref> Drake kom tilbake til England i [[1580]] og ble mottatt som en [[helt]]; hans [[Jorden rundt-reiser|jordomseiling]] samlet inn en enorm pengesummer til Englands pengebeholdning, og investorer fikk en avkastning på rundt 5000 prosent. Dermed startet et viktig element i den østlige utformingen på slutten av 1500-tallet.<ref> Lawson (1993), s. 2</ref> Rett etter nederlaget til [[den spanske armada]] i 1588, gjorde det mulig for engelskmennene med de erobrede spanske og portugisiske skipene å seile jorden rundt på jakt etter rikdom.<ref>Desai, Tripta (1984): [https://books.google.com/books?id=JdoKAQAAIAAJ ''The East India Company: A Brief Survey from 1599 to 1857'']. Kanak Publications. s. 3. [https://web.archive.org/web/20200727145519/https://books.google.com/books?id=JdoKAQAAIAAJ Arkivert] fra originalen den 27. juli 2020. </ref> London-kjøpmenn sendte en begjæring til dronning Elizabeth I om tillatelse til å seile til [[Det indiske hav]].<ref name="Early"> [https://dsal.uchicago.edu/reference/gazetteer/pager.html?objectid=DS405.1.I34_V02_489.gif&volume=2 «Early European Settlements»]. ''Imperial Gazetteer of India''. Vol. II. 1908. s. 454. [https://web.archive.org/web/20200727145519/https://books.google.com/books?id=JdoKAQAAIAAJ Arkivert] fra originalen den 25. februar 2021.</ref> Målet var å ramme hardt det spanske og portugisiske monopolet på handelen i Asia.<ref name="Wernham"> Wernham, R.B (1994): ''The Return of the Armadas: The Last Years of the Elizabethan Wars Against Spain 1595–1603''. Oxford: Clarendon Press. s. 333–334. {{ISBN|978-0-19-820443-5}}.</ref> Elizabeth ga hennes tillatelse og den 10. april 1591 seilte James Lancaster i skipet «Bonaventure» med to andre skip, finansiert av Levant Company<ref name="Holmes">Holmes, George Charles Vincent (1900): ''Ancient and Modern Ships'' Part I. London: Chapman & Hall. s. 93. </ref> fra [[Torbay]] og rundt [[Kapp det gode håp]] til [[Arabiahavet]] og ble den første vellykkede engelske ekspedisjonen til India<ref name="Holmes"/> via Kapp.<ref>Dalrymple, William (2020): ''The Anarchy - The Relentless Rise of the East India Company'', s. 5</ref> Etter å ha seilt rundt Kanyakumari til [[Malayahalvøya]], angrep og plyndret de spanske og portugisiske skip der før de seilte tilbake til England i 1594.<ref name="Early"/> Den største premien som galvaniserte engelsk handel var beslagleggelsen av en stor portugisisk [[karakk]], «Madre de Deus» av [[Walter Raleigh]] og [[George Clifford, 3. jarl av Cumberland|jarlen av Cumberland]] i slaget ved Flores 13. august 1592.<ref name="McCulloch"> McCulloch, John Ramsay (1833): [https://archive.org/details/atreatiseonprin00goog ''A Treatise on the Principles, Practice, & History of Commerce'']. Baldwin and Cradock. [https://archive.org/details/atreatiseonprin00goog/page/n138 s. 120].</ref> Da hun ble brakt inn til Dartmouth var hun det største fartøyet som noen gang var blitt sett i England, og hun bar kister med juveler, perler, gull, sølvmynter, [[ambra]], tøy, billedvev, pepper, kryddernellik, [[kanel]], [[muskat]]nøtt, treblad (et tresort som produserer [[røkelse]]), rødt fargestoff, kochenille (rødt fargestoff) og [[ibenholt]].<ref> Leinwand (2006), s. 125–127.</ref> Like verdifull var skipets sjømannshåndbok som inneholdt viktig informasjon om handelsrutene til Kina, India og Japan.<ref name="McCulloch"/> I 1596 seilte ytterligere tre engelske skip østover, men alle gikk tapt på havet.<ref name="Early"/> Et år senere kom imidlertid [[Ralph Fitch]], en dristig kjøpmann, som sammen med sine ledsagere hadde foretatt en bemerkelsesverdig femten år lang reise over land til [[Mesopotamia]], [[Persiabukta]], Det indiske hav, India og Sørøst-Asia.<ref>»Ralph Fitch: An Elizabethan Merchant in Chiang Mai»; og «Ralph Fitch's Account of Chiang Mai in 1586–1587» i: Forbes, Andrew, & Henley, David (2012.): ''Ancient Chiang Mai'', bind 1 Chiang Mai, Cognoscenti Books</ref> Fitch ble konsultert om indiske saker og ga enda mer verdifull informasjon til Lancaster.<ref> Prasad, Ram Chandra (1980): [https://books.google.com/books?id=4nUx8ZzIHBsC&pg=PA45 ''Early English Travellers in India: A Study in the Travel Literature of the Elizabethan and Jacobean Periods with Particular Reference to India'']. Motilal Banarsidass. s. 45. {{ISBN|9788120824652}}. [https://web.archive.org/web/20200727133757/https://books.google.com/books?id=4nUx8ZzIHBsC&pg=PA45 Arkivert] fra originalen den 27. juli 2020.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon