Redigerer Det andre slaget om El Alamein (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{Utdypende|Slagorden under det andre slaget om El Alamein}}
I juli 1942 hadde den italiensk-tyske ''[[Panzer Armee Afrika]]'' trengt langt inn i Egypt etter seieren i [[slaget ved Gazela]], og truet britisk kontroll over Suez-kanalen. General Auchinleck hadde trukket den 8. arme tilbake til 80&nbsp;km fra [[Alexandria]], et punkt hvor [[Qattarafordypningen]] var kun 65&nbsp;km fra kysten. Dette ga forsvarerne en relativt kort front og sikre flanker, siden det tyske panservognmaskineriet ikke kunne trenge gjennom Qattarafordypningen. Her ble aksestyrkene stoppet i juli under [[det første slaget om El Alamein]]. 
 
8. armes motoffensiv i juli endte resultatløst, da Rommel besluttet å grave seg ned og befeste stillingen for å la sine utmattede styrker omgruppere seg. I slutten av juli avblåste Auchinleck alle offensive operasjoner, med henblikk på å gjenoppbygge hærens styrke. I starten av august besøkte den britiske statsministeren [[Winston Churchill]] og general [[Alan Brooke]] den britiske øverstkommanderende for imperiestaben [[Kairo]] og byttet ut Auchinleck med general [[Harold Alexander]] som øverstkommanderende i Midtøsten. Generalløytnant [[William Gott]] skulle ha overtatt kommandoen over 8. arme, men ble drept under reisen for å ta over posten da hans fly ble skutt ned av et tysk jagerfly. I stedet ble generalløytnant Bernard Montgomery pekt ut til å lede 8. arme.

Rommel stod overfor en situasjon hvor hans forsyningslinjer var uholdbart lange, og han visste at de allierte ville få forsterkninger bestående av både menn og utstyr,; han besluttet derfor å angripe de allierte, før deres oppbygningsfase var fullført. De to pansrede divisjoner fra Afrikakorpset og en styrke bestående av oppklaringsenheter fra ''Panzer Armee Afrika'' stod i spissen for angrepet, men den [[30. august]] [[1942]] stoppet de allierede dem ved Alam el Halfa bakkekammen og Point 102. Angrebet mislykkedes i dette andet slag ved Alamein linjen, kaldet [[Slaget ved Alam el Halfa]]. I forventning av et motangrep fra Montgomerys 8. arme gravde ''Panzer Armee Afrika'' seg ned.

Den korte frontlinjen sammen med de sikre flankene, som hadde hjulpet 8. arme i det [[første slaget om El Alamein]], var nå i stedet til fordel for aksestyrkene.<ref name="Bierman255">Bierman & Smith (2002), s. 255</ref> Rommel hadde god tid til å forberede sine forsvarsposisjoner, og han etablerte store minefelt med omkring {{formatnum:500000}} miner<ref name="Bierman255" /> og piggtråd. 8. arme måtte gjennomføre et frontalangrep mot veletablerte stillinger, og Alexander og Montgomery var innstilt på å skaffe seg en overlegenhet i styrker, som var tilstrekkelig til ikke bare å oppnå et gjennombrudd, men også til å utnytte det for å nedkjempe ''Panzer Armee Afrika''. I alle de tidligere felttog som bølget fram og tilbake gjennom ørkenlandskapet hadde ingen av sidene hatt en tilstrekkelig styrke til å gjøre en seier avgjørende. Den tapende side hadde tidligere alltid kunnet trekke seg tilbake og omgruppere seg nærmere ved sine forsyningsbaser.

Etter ytterligere seks ukers oppbygning og forberedelser var 8. arme klar til å slå til. {{formatnum:220000}} mann og {{formatnum:1100}} stridsvogner under Montgomery rykket frem mot de {{formatnum:115000}} mann og 559 panservogner i ''Panzer Armee Afrika''.