Redigerer
Det Rivertzke kvartal
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historikk == Tomten var ubebygd før boligprosjektet startet opp. En av de tidlige kraftlinjene fra kraftverket oppe ved [[Maridalsvannet]] inn mot sentrum fulgte Uelands gate forbi tomten, før gaten ble opparbeidet. Arkitekt [[Kristen Rivertz]] var engasjert i den større sosiale utbyggingen i hovedstaden i mellomkrigstiden. Han tegnet flere bygg i Oslo, blant annet Togagården, nå en del av [[Regjeringskvartalet]], i 1899. Som arkitekt ble han sterkt forbundet med [[jugendstil]]en, og var framtredende i gjenoppbyggingen av [[Ålesund]] etter bybrannen i 1904. På samme tid som utviklingen av det Rivertzke kvartal, ble arbeiderboligene i [[Tøyengata]] 47 bygget i lignende lamellform. Rivertz var sosialt engasjert, og hadde meninger om hvordan den sosiale boligbyggingen skulle gjennomføres. Han ønsket å utfordre den vanlige måten å organisere bygningene på, i lukkede kvartaler. Han etablerte et aksjeselskap og gjennomførte byggingen av kvartalet på Sagene som senere fikk hans navn knyttet til seg. I [[Teknisk Ukeblad]] (1912) argumenterte han sterkt for å organisere bygningene innvendig og utvendig slik han gjorde, for å skape en balanse mellom gode boligforhold og byggeøkonomi. Bygningene sto ferdig i 1912. De er holdt i en enkel nybarokk stil med nordisk nasjonalromantisk form. Dette er på mange måter jugendstilens nordiske arvtager. Bygningenes organisering skilte seg fra alt som ble bygget i samtiden. Dette fordi de står i rekker, skulder ved skulder, i nord-sør-retning. Sollyset slipper derfor inn i mellom husene mye mer enn i et lukket kvartal. Byggemåten ble regnet som svært spesiell, og er ikke vanlig før i [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]ns inntreden, om lag 30 år senere. Utvendig er bygningene tilnærmet lik som de opprinnelig var bygget, inklusive utomhusarealene uten store trær, men med plener og småveier mellom husene. Innvendig er en del endret. Trapperom finnes i tilnærmet opprinnelig form, men de små leilighetene er slått sammen til større enheter i tråd med tidens krav.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon