Redigerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (avsnitt)

== Historie ==
=== Gunnerus' tid ===
[[Fil:Johann Ernst Gunnerus.jpg|miniatyr|Johan Ernst Gunnerus]]
Selskabet<ref>I publikasjoner om og av DKNVS omtales selskapet ofte som Selskabet. Dette er også brukt i denne artikkelen, vekselvis med forkortelsen DKNVS</ref> ble stiftet i 1760 (under navnet Det Trondhiemske Selskab) av [[biskop]] [[Johan Ernst Gunnerus]], den norske historiker og rektor [[Gerhard Schøning]] og den danske historikeren [[Peter Frederik Suhm]]. I [[1767]] ble virksomheten mer formalisert, med egne statutter. Selskabet fikk kongelig godkjennelse og kunne skifte navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.{{Sfn|Stubhaug|2009|s=11}} At Trondheim ble valgt til å huse Norges vitenskapelige selskap fremfor [[Bergen]], som var større, eller [[Christiania]] som var like stor, var en følge av de tre stifternes personlige engasjement. Etableringen gjorde Trondheim til Norges vitenskapelige sentrum i [[opplysningstiden]]. 

Gunnerus brukte sin posisjon som biskop i Nidaros til å oppfordre prestene til å drive vitenskapelige studier,{{Sfn|Stubhaug|2009|s=14}} og han benyttet selv bispevisitasene til studier av land og natur. Det var han som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] var én av dem som omtalte Gunnerus' forskning i rosende ordelag.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=35}} Gunnerus' sentrale stilling ble enda viktigere etter at Schøning og Suhm fikk stillinger i Danmark i 1765 og forlot Trondheim. 

'''''Det Kongelige Norske Videnskabers Skrifter''''' 

Allerede i 1761, ett år etter stiftelsen, begynte Det Trondhiemske Selskab publisering av sine ''Skrifter''. Serien utgis fortsatt, og regnes som en av verdens eldste løpende vitenskapelige publikasjonsserier. I tillegg til stifterne av Selskabet, har mange andre kjente personer skrevet i skriftserien siden starten, blant andre matematikeren [[Niels Henrik Abel|Nils Henrik Abel]], filosofen [[Arthur Schopenhauer]], dikterne [[Henrik Wergeland]], [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Henrik Ibsen]], zoolog [[Michael Sars]] og språkforsker, botaniker og dikter [[Ivar Aasen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dknvs.no/project/skrifter/|tittel=Skrifter {{!}} DKNVS|besøksdato=2018-06-19|språk=nb-NO|verk=www.dknvs.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180619140133/http://www.dknvs.no/project/skrifter/|arkivdato=2018-06-19|url-status=død}}</ref> 

I forbindelse med 250-årsjubileet for ''Skrifter'', digitaliserte [[NTNU Universitetsbiblioteket]] alle nummer publisert fra starten i 1761 til og med 1920. Utvalgte nummer fra nyere tid er også tilgjengelige digitalt via NTNU Open Access Journals.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/issue/archive|tittel=Archives. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter|besøksdato=2018-06-19|forfattere=|dato=|språk=en-US|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref>  

;'''Funksjonen som landhusholdningsselskap'''
[[Fil:DKNVS award 1780 poster.jpg|miniatyr|Plakat fra 1780 med utlysning av premier fra DKNVS, i egenskap av landhusholdningsselskap<br /><small>Original i NTNU UB, Arkiv A-0277 DKNVS</small>]]
Frem til 1772 var medlemmene av DKNVS i hovedsak opptatt av naturvitenskap, økonomi, religion og historie. I dette året fikk Selskabet en ny oppgave av [[arveprins Frederik]] og [[Ove Høegh-Guldberg]]. Med [[Det Kongelige Danske Landhuusholdnings-Selskab]] som mønster, skulle DKNVS fungere som [[landhusholdningsselskap]]. Fra tidlig i 1770-årene arbeidet Selskabet derfor hovedsakelig for jordbrukets utvikling i Norge, fra 1774 ved å dele ut premie til «Vindskibelighed og Landbovæsenets Opmuntring». Premiepengene kom fra et årlig legat på 300 [[riksdaler]], som Selskabet fikk tilsendt fra arveprinsen. DKNVS administrerte utdeling av priser til bønder som utmerket seg innenfor ulike former for «landhuusholdning», som rydding av jord, teglsteinsbrenning, produksjon av hornkammer, fiske og fangst. Selskabet definerte ulike felt for de enkelte år.{{Sfn|Aase|1987|s=2}} Også «bondekonen» kunne søke om premie, for eksempel for stoff vevet av hjemmeavlet [[lin]] (se avbildet plakat fra 1780). I utgangspunktet var det også en pris for vitenskapelige avhandlinger, men den ble vanligvis ikke utdelt, ettersom det sjelden kom inn arbeider i det hele tatt, eller de var av for dårlig kvalitet.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=61}} Premieringsvirksomheten ble avsluttet i 1848.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=265}}

=== Etter Gunnerus ===
Gunnerus' død i 1773 ble et alvorlig tilbakeslag for Selskabet. Det var ingen i Trondheim som kunne fylle tomrommet etter grunnleggeren, og føre hans vitenskapelige arbeid videre.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=263}} Ledervervet ble overtatt av stiftsprost [[Ole Irgens (biskop)|Ole Irgens]]. 

Selskabet hadde ansvaret for et bibliotek, en samling av naturalia og det årlige legatet på 300 riksdaler, som Gunnerus hadde forhandlet frem under en visitas i København i 1771. Samlingene ble oppbevart hos privatpersoner i Trondheim inntil katedralskolens nye bygg, Harsdorffbygningen, sto klart i 1787. Der disponerte Selskabet andre etasje med festsal og plass til boksamling og naturaliesamling. Biblioteket mangedoblet sine samlinger da det arvet Schønings bibliotek på 12&nbsp;000 bind i 1780; det ble dermed det suverent største bibliotek i Norge.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=264}}

Selskabet gjorde seg også bemerket ved at det igjen satte i gang diskusjonen om et norsk universitet. Gunnerus hadde gjort et mislykket forsøk tidligere, men under arveprinsens besøk i Trondheim i 1788, holdt Selskabets leder [[Christian Frederik Hagerup]] en engasjert tale om saken, som også ble trykt i København. Det ble likevel ikke noe av universitetet i denne omgangen.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=70}}

=== Frem til unionsoppløsningen ===
[[Fil:Peter Olivarius Bugge (1764-1849) (9566231255).jpg|miniatyr|Biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849)]]
I 1804 ble den nye biskopen, [[Peter Olivarius Bugge]], valgt til Selskabets formann og skulle forbli det gjennom de viktige årene frem til 1820. Selskabets økonomi ble styrket betraktelig gjennom to testamentariske gaver i 1804. Selskabet ble enearving etter landmåler og naturforsker [[Christopher Hammer]], og mottok 20&nbsp;000 riksdaler og en større samling bøker, manuskripter, oldsaker, måleinstrumenter og naturalier. Omtrent samtidig mottok Selskabet 5&nbsp;000 riksdaler etter amtsforvalter ''Niels Poulson'' i [[Sorø]].{{Sfn|Stubhaug|2010|s=79}} I tillegg kom de 300 årlige riksdaler fra kronprinsen. 

Statuttene ble endret i 1805 på grunn av den labre vitenskapelige aktiviteten.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=29}} De nye statuttene tillot også personer uten vitenskapelig bakgrunn å bli medlemmer i Selskabet, og utvannet den vitenskapelige profilen ytterligere. Flere lokale personer kom inn, og Selskabet ble mer trøndersk enn før. I 1811 fikk Selskabet atter nye statutter, som blant annet tillot at kvinner fikk adgang til biblioteket. Selskabet fikk nå et årlig beløp på 1&nbsp;000 riksdaler fra statskassen.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=264}} 

Samtidig gikk diskusjonen om etableringen av et universitet i Norge på nytt. Selskabet ser ikke ut til å ha deltatt i den i det hele tatt. Diskusjonen ble ledet av det nylig grunnlagte [[Selskabet for Norges Vel]] i Christiania. Selskabet i Trondheim ble diskutert som en økonomisk ressurs, og en samlokalisering av Selskabet og universitetet ble ansett som en fordelaktig mulighet. Denne gangen førte diskusjonen frem, og i 1811 innvilget kongen at et [[Universitetet i Oslo|universitet]] kunne etableres i Norge. Lokaliseringsdebatten endte med at universitetet ble lagt til Christiania. Ingen tok til orde for å lokalisere det til Trondheim.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=82}} Universitetet var på den tiden først og fremst et utdanningssted, mens vitenskapelige selskap ofte var de som kunne gi penger til forskning, et slags [[Norges forskningsråd|«forskningsråd»]]. Denne oppgaven falt i stor grad på DKNVS, som hadde betydelige økonomiske midler.

=== Utover 1800-tallet ===
[[Fil:Diplomatarium Norvegicum I 409.jpg|thumb|Fra ''Diplomatarium Norvegicum''. Bildet viser et brev fra [[dronning Margrete]] til kong [[Håkon VI]], ca. 1370. Dronningen klager sin nød over forholdene på [[Akershus festning|Akershus]]: ''vita skulin j thet min kære herra, at jak ok mine thiænara liidhum stora nøødh, vm mat oc dryk, swa at hwargæ iak ælla the fangom vara nøødthorfft.'' «Vite skal I det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken jeg eller de får vår nødtørft.» ]]
[[Fil:DKNVS first building 1866.jpg|left|miniatyr|Selskabets bygning, ferdigstilt i 1866. Arkitekt: [[Christian Christie|Chr. Christie]]]]

DKNVS sto, som institusjon, helt utenfor de aktuelle, politiske diskusjonene som preget landet rundt 1814.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=264}} I 1815 ble nye statutter utarbeidet, som følge av unionen med Sverige. Selskabets tre klasser, den historisk-filosofiske, den estetisk-antikvariske og den matematisk-fysisk-økonomiske ble redusert til to.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=265}}

I 1820 ble statsråd [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]] preses i Selskabet. Han sto imot alle krav om å flytte det til Christiania, som nå var landets vitenskapelige sentrum.

Selskabet støttet på 1800-tallet personer og forskning, blant annet [[Ivar Aasen]]s språkforskning, og samling av middelalderskrifter i [[Diplomatarium Norvegicum]]. Det gav støtte til [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Wergeland]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]] til deres studier. Man fortsatte også med utvidelsen av en allerede betydelig naturvitenskapelig samling, grunnlaget til dagens [[Vitenskapsmuseet]], og videre oppbygging av det som i dag er [[Gunnerusbiblioteket]]. 

I 1857 ble [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] grunnlagt i Christiania. Det gav universitetsmiljøet der et forum for debatt og svekket samtidig den vitenskapelige betydningen av DKNVS enda mer. Et annet problem for Selskabet på denne tiden, var plassen. Samlingene, særlig boksamlingene, var blitt for store for Selskabets lokaler i Harsdorffbygningen. Man bestemte seg etter en del diskusjoner for å reise et nybygg på [[Kalvskinnet]]. Bygget ble tegnet av arkitekt P.H. Holtermann.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257306428|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Det var romslig dimensjonert og stod ferdig i 1866. Da kunne biblioteket og naturaliesamlingen flyttes fra Harsdorffbygningen til Selskabets eget hus. Byggekostnadene hadde tømt Selskabets kasser, så stipendvirksomheten måtte innskrenkes betydelig, og man konsentrerte seg om å bygge ut den vitenskapelige samlingen. Samlinger som den i Trondheim stod på denne tiden sentralt i forskningen.

Bygget på Kalvskinnet ble ominnredet og utvidet i regi av arkitektene Johan P. Digre og [[Christian Christie|Chr. Christie]].<ref name=":4" />

=== 1900-tallet ===
Det ble debattert i Selskabet om det skulle prioritere en utvikling mot et moderne forskningsinstitutt, eller mot et rendyrket museum, til opplysning og kunnskap for lokalbefolkningen. Svaret ble en klar prioritering av museumsvirksomheten. Dette ble klargjort i statuttendringer i 1903, og det ble gjort tydelig ved en parentes til Selskabets navn. Det ble nå hetende Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (Trondhjems Museum). En annen endring i statuttene i 1903 var at Selskabet nå skulle være en medlemsorganisasjon der alle som ønsket kunne bli medlem ved å betale den fastsatte årsavgiften.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=191}}

'''1910: NTH etableres'''

Da NTH ble etablert i 1910, kom det nye akademikere til byen, som professorer ved høyskolen. De hadde behov for et samlingssted for faglige foredrag og diskusjoner, og ønsket en omorganisering av Selskabet, en revitalisering i retning av et «virkeligt videnskabsselskab», gjerne i samarbeid mellom NTH og Selskabet. Høsten 1912 la de frem et forslag for Selskabets direksjon, men det ble avvist.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=209}} Preses svarte NTH v/professor [[Johan Herman Lie Vogt]] at DKNVS konsentrerte seg om sitt virke som museum, og en omorganisering til et «virkeligt videnskabsselskab» ville sette museumsvirksomheten i fare.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=210}}

I flere år fremover ble en endring av Selskabets virksomhet drøftet og debattert. På generalforsamlingen i 1923 ble det enighet om at Selskabet skulle organiseres i to uavhengige avdelinger, med hvert sitt styre. Den ene avdelingen skulle beholde Selskabets eiendeler og fond, og fortsette arbeidet med museet og biblioteket. Den andre avdelingen skulle organiseres som et moderne vitenskapelig selskap med medlemmer som var innvalgt på grunnlag av vitenskapelige kvalifikasjoner. Felles problemer og interesser mellom avdelingene skulle tas opp i et fellesutvalg.

'''1926: Deling i to avdelinger'''

I 1926 ble det fattet et endelig vedtaket om delingen i to avdelinger. Den ene, vitenskapsselskapet, beholdt navnet fra 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Den andre avdelingen fikk navnet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. De to institusjonene blir i praksis kalt Selskabet og Museet.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=214 & 266}}

Selskabet fortsatte utgivelsen av ''Skrifter'', og etablerte den nye skriftserien ''Forhandlinger''. Det ble også opprettet en ny form for medlemskap, i tillegg til dem som er innvalgt etter vitenskapelige kvalifikasjoner: «donerende medlemmer», som gir finansiell støtte.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=266–267}} Selskabet innstiftet i 1926 den vitenskapelige prisen Gunnerusmedaljen, som dets høyeste utmerkelse. Signe Schmidt-Nilsen ble i 1926 Selskabets første kvinnelige medlem. 

Dette året ble det bestemt at Selskabets høytidsdag skulle legges til Gunnerus' fødselsdag, 26. februar. Tidligere hadde dagen vært feiret på kongens eller protektors fødselsdag.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=218}} 

'''1951: DKNVS Museet blir omgjort til stiftelse''' 

I 1951 ble DKNVS Museet omgjort til stiftelse, underlagt lov om stiftelser. Museet hadde dermed en annen legal forankring enn akademidelen av DKNVS. Museet hadde på dette tidspunkt vitenskapelig ansatte innenfor naturvitenskap og arkeologi. I 1949 var [[Trondhjem biologiske stasjon]] blitt tilknyttet museet. Marinbiologisk forskning ble deretter en viktig del av museets forskningsaktivitet. 

I 1960 var det gått 200 år siden Det Trondhjemske Selskab ble stiftet. Fellesutvalget for DKNVS hadde allerede i 1955 bestemt at dette skulle feires av Selskabet og Museet i fellesskap, men markeringen førte til visse kontroverser mellom akademidelen og museet. Selskabet oppfattet seg som den tohundreårige arvtager av Det Trondhjemske Selskab, til tross for at det i en lang periode ikke hadde vært i funksjon som selskap med ''innvalgte'' medlemmer. De museale aktivitetene hadde derimot vært i funksjon gjennom hele 200-årsperioden og Museet oppfattet seg derved som den historiske arvtager. Fellesutvalget slo fast at Museet og Selskabet hadde like stor rett til det ærverdige navnet og den 200-årige historien,{{Sfn|Stubhaug|2010|s=229}} og jubileumsmarkeringen ble gjennomført, ledet av preses for DKNVS [[Harald Wergeland]] og museumsdirektør [[Reidar Brekke]].{{Sfn|Arvesen og Gjærevoll|1961}}

'''1968: Universitetet i Trondheim etableres'''

Da [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet#Historie|Universitetet i Trondheim]] ble etablert i 1968, ble museets bibliotek og samlinger del av universitetets virksomhet. Museet var dermed blitt en universitetsinstitusjon, og var derved i en helt annen situasjon enn Selskabet. Museet var imidlertid fortsatt en del av DKNVS frem til 1984.  

'''1984: Forbindelsen mellom Museet og Selskabet brytes'''

En vesentlig forandring av status og styring for DKNVS Museet skjedde i 1984, etter innføring av lov om Universitetet i Trondheim (1983-06-03-48). Museet ble overført fra DKNVS til staten ved Universitetet i Trondheim (UNiT), som en av universitetets tre delenheter, under navnet Vitenskapsmuseet (VM).<ref>{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21400/endringshistorie|tittel=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS), Museet - Endringshistorie - Forvaltningsdatabasen - NSD|besøksdato=2019-04-25|verk=www.nsd.uib.no|arkiv-dato=2019-04-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190425115152/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21400/endringshistorie|url-status=yes}}</ref> De to andre enhetene ved UNiT var Norges tekniske høgskole (NTH) og Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH). Universitetet overtok alle museets eiendeler, det vil si bygningene, biblioteket og samlingene, men det fantes landeiendommer og fondsmidler som juridisk ikke kunne overføres til staten. Det ble derfor opprettet en stiftelse, DKNVS Museumsstiftelsen (i 1990 endret til DKNVS Stiftelsen), for forvaltning av disse midlene, som ifølge statuttene i hovedsak skulle brukes til vitenskapelig arbeid. Stiftelsen fikk et styre på fem medlemmer; to offentlig oppnevnte, to fra Museumsforeningen, samt stiftelsens generalsekretær, som ble ansatt av styret. Den første generalsekretæren var [[Gunnar Sundnes]], som tidligere var generalsekretær for DKNVS Museet.  

DKNVS besto fra 1984 av den nye DKNVS stiftelsen og DKNVS Selskabet (som ble dannet i 1926).{{Sfn|Stubhaug|2010|s=267}} Selskabet var en uavhengig vitenskapelig medlemsinstitusjon. Stiftelsen var underlagt det offentlige lovverket. Begge hadde som formål å initiere, støtte og fremme vitenskapelig virksomhet og kunnskap.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=242}}  

Forbindelsen mellom Museet og Selskabet var nå formelt helt brutt, og det ble ingen fellesmarkering av DKNVS' 225 år i 1985.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=237}}

'''1996–2000 NTNU og byjubileum'''    

NTNU ble etablert i 1996. Stiftelsen og Selskabet sto sammen om feiring av Trondheims 1000-årsjubileum i 1997, og videreutviklet samarbeidet for å koordinere en mer omfattende vitenskapelig formidling til et allment publikum.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=267}}  

DKNVS driver egne forskningsprosjekter, forvalter fonds og legater, tildeler [[Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskabs_priser|vitenskapelige priser]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje|medalje for kulturskaping, kulturbevaring og kulturformidling]]<ref>Yngvar Reichelt: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs medaljer. Sic nos: non nobis. Akademika forlag 2013. ISBN 9788232102198.</ref> samt formidler vitenskap i populærvitenskapelig form gjennom [[Kunnskapsbyen]],<ref>[http://www.dknvs.no/kunnskapskalenderen/ Kunnskapskalenderen]</ref> et formidlingsprosjekt, som under navnet «Byen, elva og kunnskapen» ble gitt som gave til Trondheims befolkning ved byens 100-årsjubileum i 1997.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Et selskab for videnskab med b|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=16. februar 2010|forfattere=Westin, Steinar|via=|bind=|hefte=|sider=2|sitat=}}</ref>

=== 2000– ===
[[Fil:Gunnerus-award symbol.png|miniatyr|Gunnerusprisen i bærekraft har et symbol basert på en engsoleie fra 1767 i [http://www.ntnu.no/museum/gunnerusherbariet-nettutstilling Johan Ernst Gunnerus' herbarium]]]

I 1998 presenterte DKNVS' styre et strategidokument, ''DKNVS i framtida,''<ref name=":3">Tilgjengelig i  DKNVS' arkiv. NTNU Universitetsbiblioteket</ref> der blant annet fremtidig forskning i Selskabets regi ble drøftet. Forskningsaktivitetene ivaretatt av Stiftelsen var ikke omtalt. Et forslag om samordning av styrene for de to delene ble deretter lansert. Tanken var blant annet at ett styre ville føle like stort ansvar for begge delene. I 2000 ble det utarbeidet en ny styringsstruktur, og i 2001 ble det utarbeidet nye statutter for DKNVS (med virkning fra 2002).<ref name=":3" /> DKNVS består heretter av ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi'' og ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Stiftelse,'' som har som felles mål å fremme og formidle vitenskapen. ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS)'' brukes når Akademiet og Stiftelsen opptrer sammen. Enhetene fikk nå felles styre og administrasjon. Akademiet er en medlemsforening, Stiftelsen en forskningsstiftelse. 

Årlige bevilgninger til forskning avhenger av avkastning på fonds og legater, men ligger normalt mellom 200&nbsp;000 og 250&nbsp;000 kroner.<ref>[http://www.dknvs.no/wp-content/uploads/2017/04/DKNVS_Aarbok16_Web_Scr.pdf fra 2016-årboka, se s. 17 for 2016-bevilgningen]</ref>

Den årlige publikasjonen ''Forhandlinger'' skiftet fra og med 2004 navn til ''Årbok for DKNVS Akademiet og DKNVS Stiftelsen'', for bedre å gjenspeile det samlede DKNVS' aktivitet gjennom et år, og formalisere samarbeidet mellom Akademiet og Stiftelsen.<ref>[http://www.dknvs.no/publikasjoner/arbok/ Nettsted for DKNVS' Årbok]</ref>

DKNVS Akademiet er karakterisert ved sine åpne møter og annen ekstern aktivitet, som tildeling av forskningspriser, og spiller en forskningspolitisk rolle som høringsinstans i mange saker. Samarbeid med andre institusjoner øker, både innen- og utenlands, og i 2016 ble Akademiet tatt opp som medlem av ALLEA (ALL European Academies), the European Federation of Academies of Sciences and Humanities.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Preses' forord|publikasjon=Årbok 2016 (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab)|url=http://www.dknvs.no/wp-content/uploads/2017/04/DKNVS_Aarbok16_Web_Scr.pdf|forfatter=Holden, Helge|side=7|utgivelsesår=2017}}</ref>

I 2018 signerte preses [[Ida Bull]], på vegne av DKNVS Akademiet, ''[[San Fransisco Declaration on Research Assessment]]'' (DORA) (norsk=San Fransisco-erklæringen om forskningsvurdering), den såkalte ''DORA-erklæringen'''''.'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.dknvs.no/akademiet/allea/|tittel=ALLEA {{!}} DKNVS|besøksdato=2019-04-30|språk=nb-NO}}</ref>

DKNVS Stiftelsen har, i henhold til sine statutter, initiert og nærmest fullfinansiert tre store forskningsprosjekter: erkebiskop Øysteins myntverksted i Erkebispegården, et trøndersk språkprosjekt og et om skadeinsekter. I tillegg har Stiftelsen gitt delfinansiering til flere mindre prosjekter.<ref>Prosjektene er omtalt i DKNVS' årbøker</ref>