Redigerer Despotatet Arta (avsnitt)

== Historie ==
Våren 1359 kom det til kamper ved [[Acheloos (elv)|Acheloos]]  i det nordvestre [[Hellas]] mellom albanske klanledere og herskeren (despoten) [[Nikeforos II Orsini]] i Despotatet Epirus. Albanerne vant slaget og kunne etablere to fyrstedømmer på Epirus’ territorium. De albanske klanlederne hadde støttet [[Serbia]] i kampen om [[Thessalia]] og tsaren i Serbia [[Stefan Uroš V]] garanterte derfor for albanernes sikkerhet og utnevnte en despot til å herske over området ved [[Arta (prefektur)|Arta]]. Despot-tittelen markerte at herskeren i det albanske riket var underordnet Serbias tsar. Despotatet Arta ble formelt etablert i 1367 med [[Peter Losha]] som despot og hadde byen Arta som hovedstad. Da Peter Losha døde i 1374 ble riket slått sammen med fyrstedømmet i [[Angelokastro]] (i [[Aitolia]]) under den nye albanske despoten [[Gjin Bua Spata]] (Johannes Bua Spata) som var tidligere serbisk-kontrollert lokal hersker i Aitolia.

I april 1378 forsøkte stormesteren i [[Malteserordenen]] Juan Fernández de Heredia på [[Rhodos]] å invadere Arta, men han ble slått og tatt til fange av Gjin Bua Spata. Han ble senere overlevert til [[Det osmanske rike|osmanene]] for en klekkelig løsesum. Despoten i Epirus var for anledningen alliert med Arta, men denne alliansen varte ikke lenge.{{Sfn|Fine 1987}}

Despotatet hadde sin største territoriale utstrekning mellom 1374 og 1403 og omfattet området fra [[Korintbukta]] til elva Acheron i nord. Det grenset der til Fyrstedømmet Gjirokastër hvor Johannes Zenevisi hersket. Epirus var på denne tiden redusert til bare det østlige området av det opprinnelige riket, rundt hovedstaden [[Ioannina]]. Midt i 1370-årene var det åpen konflikt mellom Spata og den epireiske despot [[Thomas II Preljubović]]. Spata forsøkte å innta Ioannina i 1375, men mislyktes. Gjin Bua Spata giftet seg med despoten Thomas Preljubović’ søster Helena, men krigen mellom de to fortsatte uforstyrret.