Redigerer Derby County FC (avsnitt)

== Historie ==
=== 1880-årene: Med fra starten i The Football League ===
{{refforbedreavsnitt}}
Klubben ble stiftet i 1884 som en avlegger av [[Derbyshire County Cricket Club]], som hadde spilt [[cricket]] i området siden 1870. Opprinnelig ønsket de å kalle klubben for Derbyshire County Football Club, men protester fra den lokale fotballorganisasjonen sørget for at navnet ble Derby County Football Club. Fra starten av var hjemmebanen deres [[Racecourse Ground, Derby|Racecourse Ground]]. Dette var også hjemmebanen til Derbyshire County Cricket Club, og Derby benyttet de samme draktene som cricketlaget.

Den første kampen laget spilte endte med et 6-0 tap for [[Great Lever FC|Great Lever]]. Den store spilleren i denne kampen var den senere Derbyspilleren [[John Goodall]] som scoret 5 mål for Great Lever. I klubbens neste kamp den 27. september 1884 scoret Derby County sitt første mål. Laget spilte mot vinneren av [[FA-cupen]] i 1883, [[Blackburn Olympic FC|Blackburn Olympic]], og det var [[Benjamin Spilsbury]] som laget dette historiske målet. Sluttresultatet i denne kampen ble 4-3 seier til Blackburn Olympic.

Den neste milepælen kom mot slutten av 1884. Klubben spilte sin første kamp i FA-cupen den 8. november 1884 mot [[Walsall Town FC|Walsall Town]], men det ble ingen stor suksess. Da kampen var slutt hadde Walsall scoret sju ganger, mens Derby sto med null i målprotokollen. Første mål og første seier til Derby i denne turneringen kom 31. oktober 1885 da laget slo [[Birmingham St George's FC|Birmingham St George's]] 3-0.

I [[1888]] ble [[The Football League]] stiftet, og klubben spilte sin første kamp i denne ligaen 8. september 1888. Motstander var [[Bolton Wanderers FC|Bolton Wanderers]] og Derby vant kampen 6-3 etter 2 mål fra [[George Bakewell|Bakewell]], [[Lewis Cooper|Cooper]] og [[Lawrence Plackett|Plackett]]. På de 22 kampene laget spilte denne sesongen vant de 7, tapte 13 og spilte uavgjort 2 ganger.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1884/85
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|1. runde
|- 
|1885/86
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|3. runde
|-
|1886/87
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|2. runde
|- 
|1887/88
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|-
|align=center|4. runde
|-
|1888/89
|align=center|The Football League
|align=center|Nr. 10
|align=center|16
|align=center|2. runde
|- 
|1889/90
|align=center|The Football League
|align=center|Nr. 7
|align=center|21
|align=center|1. runde
|}

=== 1890-årene: Klubben flytter til Baseball Ground ===
I 1891 ble en annen klubb fra Derby, [[Derby Midland FC|Derby Midland]], fusjonert sammen med Derby County. Denne klubben hadde vært medlem av [[The Midland League]] før den ble en del av Derby County. Dette året fikk klubben også sin første engelske landslagsspiller. John Goodall, som kom til klubben i 1889 fra [[Preston North End FC|Preston North End]], spilte fra start i {{F|England}} sin 4-1 seier over {{F|Wales}} 7. mars 1891. Goodall scoret også et av målene i denne kampen.

I 1892 kom Derby sin toppscorer gjennom alle tider, [[Steve Bloomer]], til klubben. Han fikk sin debut på det engelske landslaget 9. mars 1895 i en kamp der han scoret 2 mål. Året etter laget han 5 mål i en landskamp mot Wales.
 
I [[1895]] skiftet klubben hjemmebane, og deres nye arena het [[Baseball Ground]]. Navnet skyldes at området tidligere var blitt benyttet til [[baseball]]. Samtidig begynte klubben å bruke drakter som hadde hvite og svarte farger. Sportslig hadde laget suksess i FA-cupen der de var tapende finalist både i 1898 og 1899. I serien var det beste resultatet 2.-plass, 4 poeng  bak [[Aston Villa FC|Aston Villa]] i 1895/96.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1890/91
|align=center|The Football League
|align=center|Nr. 11
|align=center|15
|align=center|2. runde
|- 
|1891/92
|align=center|The Football League
|align=center|Nr. 10
|align=center|24
|align=center|1. runde
|-
|1892/93
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 13
|align=center|27
|align=center|1. runde
|- 
|1893/94
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 3
|align=center|36
|align=center|Kvartfinale
|-
|1894/95
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 15
|align=center|23
|align=center|1. runde
|- 
|1895/96
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 2
|align=center|41
|align=center|Semifinale
|-
|1896/97
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 3
|align=center|36
|align=center|Semifinale
|- 
|1897/98
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 10
|align=center|28
|align=center|Finalist
|-
|1898/99
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 9
|align=center|35
|align=center|Finalist
|- 
|1899/00
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|36
|align=center|1. runde
|}

=== 1900-årene: Derby rykker ned ===
{{refforbedreavsnitt}}
Også i dette tiåret greide laget å spille seg fram til en cupfinale. Den [[18. april]] [[1903]] møtte de [[Bury FC|Bury]], og tapte 6-0. Dette er fortsatt det største tapet i denne cupens historie.
 
Derby havnet stort sett på nedre halvdel i serien fram til 1906/07-sesongen da klubben for første gang opplevde nedrykk etter å ha blitt nummer 19. Klubben ble værende i 2. divisjon de neste 5 årene. En av grunnene til de svake resultatene i siste halvdel av tiåret var at Bloomer forsvant til [[Middlesbrough FC|Middlesbrough]] i 1906.

I 1909/10-sesongen var laget nær ved å rykke opp igjen til 1. divisjon. Fire lag kjempet om de to plassene som ville gi opprykk. Da sesongen var over hadde [[Manchester City FC|Manchester City]] vunnet divisjonen med 54 poeng, ett mer enn [[Oldham Athletic FC|Oldham Athletic]], [[Hull City AFC|Hull]] og Derby. Av disse tre var det Oldham som hadde den beste målforskjellen og rykket opp.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1900/01
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 12
|align=center|31
|align=center|Kvartfinale
|- 
|1901/02
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|35
|align=center|Semifinale
|-
|1902/03
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 9
|align=center|35
|align=center|Finalist
|- 
|1903/04
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 14
|align=center|28
|align=center|Semifinale
|-
|1904/05
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 11
|align=center|32
|align=center|1. runde
|- 
|1905/06
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 15
|align=center|35
|align=center|2. runde
|-
|1906/07
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 19
|align=center|27
|align=center|3. runde
|- 
|1907/08
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|46
|align=center|1. runde
|-
|1908/09
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 5
|align=center|43
|align=center|Semifinale
|- 
|1909/10
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 4
|align=center|53
|align=center|2. runde
|}

=== 1910-årene: Derby vinner 2. divisjon to ganger ===
{{refforbedreavsnitt}}
Perioden startet med at Bloomer kom tilbake og han spilte for «The Rams» fram til [[første verdenskrig]].

I 1912/13-sesongen var Derby tilbake i det gode selskap etter å ha vunnet 2. divisjon foregående sesong. Det ble et kort opphold med bare 2 år i toppserien før laget måtte returnere til 2. divisjon igjen. Klubben vant imidlertid nok en gang denne divisjonen og var klar for 1. divisjon, men på grunn av krigen kunne ikke The Football League tilby seriespill.

Derby deltok derfor i en serie i Midlands-området i 1915/16, men uten sportslig suksess. Klubben endte på 14. og sisteplass med 7 seire, 17 tap og 2 uavgjorte kamper. Resten av krigsårene deltok ikke laget i organisert ligaspill.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1910/11
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|42
|align=center|Kvartfinale
|- 
|1911/12
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 1
|align=center|54
|align=center|2. runde
|-
|1912/13
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 7
|align=center|42
|align=center|1. runde
|- 
|1913/14
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 20
|align=center|27
|align=center|2. runde
|-
|1914/15
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 1
|align=center|53
|align=center|1. runde
|- 
|1915/16
|align=center|Midland Principal 
|align=center|Nr. 14
|align=center|16 
|align=center|Avlyst
|-
|1916/17
|align=center|Avlyst 
|align=center|på grunn av
|align=center|1. verdenskrig
|align=center|Avlyst
|- 
|1917/18
|align=center|Avlyst
|align=center|på grunn av
|align=center|1. verdenskrig 
|align=center|Avlyst
|-
|1918/19
|align=center|Avlyst 
|align=center|på grunn av 
|align=center|1. verdenskrig
|align=center|Avlyst
|- 
|1919/20
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 18
|align=center|38
|align=center|1. runde
|}

=== 1920-årene: På vei mot toppen igjen ===
{{refforbedreavsnitt}}
I 1920/21-sesongen ble Derby nummer 21 i toppserien, og rykket nok en gang ned til det nest høyeste nivået i England. Klubben spilte de neste fem sesongene i 2. divisjon før de fikk en 2.-plass i 1925/26 som skaffet plass i den øverste divisjonen.

I siste del av dette tiåret var klubben nok en gang blant de beste i landet, og i 1929/30 endte laget for andre gang i historien som nummer 2 i toppdivisjonen. Siden de havnet 10 poeng bak vinneren [[Sheffield Wednesday FC|Sheffield Wednesday]] denne sesongen var nok laget ikke reell utfordrer til ligatittelen.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1920/21
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 21
|align=center|26
|align=center|2. runde
|- 
|1921/22
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 12
|align=center|39
|align=center|1. runde
|-
|1922/23
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 14
|align=center|39
|align=center|5. runde
|- 
|1923/24
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 3
|align=center|51
|align=center|3. runde
|-
|1924/25
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 3
|align=center|55
|align=center|1. runde
|- 
|1925/26
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 2
|align=center|57
|align=center|4. runde
|-
|1926/27
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr 12
|align=center|41
|align=center|4. runde
|- 
|1927/28
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 4
|align=center|44
|align=center|4. runde
|-
|1928/29
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr. 6 
|align=center|46
|align=center|4. runde
|- 
|1929/30
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 2
|align=center|50
|align=center|4. runde
|}

=== 1930-årene: Spilleren som nektet å gjøre nazihilsen ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Tiåret var en stabil og god periode for klubben. [[George Jobey]], som hadde ført laget opp i toppserien, var Derbys manager gjennom hele tiåret. Beste cupresultat kom i 1933 da laget tapte 3-2 mot [[Manchester City FC|Manchester City]] i semifinalen. I ligasammenheng endte laget i 1935/36-sesongen på andreplass i den øverste divisjonen. Laget var åtte poeng bak [[Sunderland AFC|Sunderland]], og hadde bedre målforskjell enn [[Huddersfield Town AFC|Huddersfield Town]] som endte på tredjeplass dette året.

På grunn av at klubben hadde et sterkt lag på denne tiden ble flere av spillerne tatt ut i landslagssammenheng. To ganger i dette tiåret hadde Derby tre spillere i startoppstillingen til England. Første gang var mot {{F|Skottland}} den 14. april 1934 med [[Thomas Cooper]], [[Jack Bowers]] og [[Samuel Crooks]]. Den andre gangen dette skjedde var mot Wales den 17. oktober 1936. [[Jack Barker]], som var Englands kaptein i denne kampen, [[Errington Keen]] og Samuel Crooks var de tre utvalgte den gangen.

Etter 1933/34-sesongen tok Derby i mot et tilbud på å spille fire kamper i [[Tyskland]]. Laget hadde nettopp havnet på fjerdeplass i ligaen, tapt 1-0 mot [[Arsenal FC|Arsenal]] i 5. runde i cupen og hadde noen faste landslagsspillere. Det tyske fotballforbundet, som ønsket seg en attraktiv motstander for tyske lag, mente derfor at Derby County passet perfekt til en slik turne.

Laget reiste med tog til [[Dover]], og tok deretter båt over til den [[Belgia|belgiske]] havnebyen [[Oostende]]. Da spillerne passerte den tyske grensen ble de ganske overrasket over å se hvordan landet var preget av at [[Hitler]] hadde vunnet valget året før. Hver gang de hilste på noen fikk de «Heil Hitler» til svar.

At tysk fotball på denne tiden var veldig god fikk klubben erfare med tre tap og en uavgjort kamp. Alle de tyske lagene kalte seg «Tyskland XI» selv om det ikke var de samme spillerne som spilte hver kamp. Fasiten for Derby County ble til slutt et 5-0 tap i [[Köln]], et 5-2 tap i [[Frankfurt am Main]], et 1-0 tap i [[Düsseldorf]] og til slutt spilte de 1-1 i [[Dortmund]]. Selv om de hadde fått kjørt seg på fotballbanen syntes de fleste at det hadde vært en fin tur med flotte hoteller og god tid til å slappe av.

Allikevel var det en ting ved oppholdet laget ikke satte særlig pris på. Før hver kamp ble spillerne bedt om å gjøre en nazihilsen for å ære [[Hitler]]. De tok dette opp med manager Jobey som nevnte problemstillingen for direktørene. Han fikk til svar at den britiske ambassadøren insisterte på at dette var viktig. Gjorde laget ikke som vertene ønsket, kunne dette føre til en internasjonal reaksjon. Som en følge av dette gjorde alle spillerne nazihilsen før hver kamp, unntatt keeperen [[Jack Kirby (fotballmålvakt)|Jack Kirby]]. Han hadde gitt klar beskjed om at han ikke kom til å gjøre dette, og hver gang laget tok hilsenen holdt han hendene nede og snudde seg demonstrativt litt vekk.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1930/31
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|46
|align=center|3. runde
|- 
|1931/32
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 15
|align=center|38
|align=center|5. runde
|-
|1932/33
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 7
|align=center|44
|align=center|Semifinale
|- 
|1933/34
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 4
|align=center|45
|align=center|5. runde
|-
|1934/35
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|45
|align=center|5. runde
|- 
|1935/36
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 2
|align=center|48
|align=center|Kvartfinale
|-
|1936/37
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr 4
|align=center|49
|align=center|5. runde
|- 
|1937/38
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 13
|align=center|40
|align=center|3. runde
|-
|1938/39
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr. 6 
|align=center|46
|align=center|3. runde
|- 
|1939/40
|align=center|Avlyst
|align=center|på grunn av
|align=center|2. verdenskrig
|align=center|Avlyst
|}

=== 1940-årene: Triumf i FA-cupen ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:FA Cup.jpg|thumb|FA-cupen, som Derby vant i 1946]]
Også i den [[andre verdenskrigen]] ble det opprettet regionale ligaer klubbene kunne delta i, men Derby deltok ikke i noen av disse før 1942/43-sesongen. Da hadde Georg Jobey sluttet i jobben som manager etter å ha ledet laget i over 600 obligatoriske kamper, og det har fortsatt ingen andre managere for klubben vært i nærheten av å kunne matche.

I 1942 ble klubben med i den regionale [[Football League North]]. Hver sesong ble delt i to, og i den første delen ble Derby nr 9 av 48 lag, mens de i den andre delen havnet på en 18 plass av 54 lag. At lagene stort sett deltok i disse seriene for treningens del førte til at en del lag ikke spilte alle kampene som stod på terminlista. Derby vant forøvrig del 2 av 1944/45-sesongen i Northligaen, mens de året etter valgte å spille i [[Football League South]]. I den siste delen av tiåret, da The Football League hadde startet opp igjen, fikk Derby en 3.-plass i 1948/49 som sitt beste ligaresultat.

For Derby-fans vil imidlertid tiåret huskes ved at klubben i [[1946]] for første gang vant en FA-cupfinale. I dette året spilte lagene både en hjemmekamp og en bortekamp fram til semifinalen for å avgjøre hvem som skulle avansere til neste runde. Klubben gikk inn i turneringen i 3. runde, og slo [[Luton Town FC|Luton Town]] lett 6-0 borte i sin første kamp. Etter å ha vunnet 3-0 hjemme ventet [[West Bromwich Albion FC|West Bromwich Albion]] i 4. runde. Også dette oppgjøret vant laget greit med 1-0 og 3-1 seier i de to kampene. 10-1 ble resultatet sammenlagt da [[Brighton & Hove Albion FC|Brighton]] var motstander i 5. runde. I kvartfinalen slo laget ut [[Aston Villa FC|Aston Villa]], og klubben måtte spille omkamp i semifinalen mot [[Birmingham City FC|Birmingham City]] før Derby var klar for cupfinalen den [[27. april]] mot [[Charlton Athletic FC|Charlton Athletic]].

98 000 tilskuere fikk se et målløst oppgjør frem til det 80. minutt, da Derby tok ledelsen etter et selvmål fra [[Bert Turner]]. Turner sørget to minutter senere for balanse i regnskapet da han tok et frispark som gikk i mål via Derbyspilleren [[Peter Doherty]], og 1-1 ble også resultatet ved full tid. I ekstraomgangene var det derimot ingen tvil om hvem som var det sterkeste laget denne dagen da to mål av [[Jackie Stamps]] og et av Peter Doherty sørget for 4-1 seier.

Den påfølgende tirsdagen ble laget hyllet av en stor folkemengde gjennom Derbys gater.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1940/41
|align=center|Avlyst
|align=center|på grunn av 
|align=center|2. verdenskrig
|align=center|Avlyst
|- 
|1941/42
|align=center|Avlyst 
|align=center|på grunn av
|align=center|2. verdenskrig
|align=center|Avlyst
|-
|1942/43
|align=center|North
|align=center|Nr. 9 og 18
|align=center|24/21
|align=center|Avlyst
|- 
|1943/44
|align=center|North
|align=center|Nr. 19 og 23
|align=center|20/21
|align=center|Avlyst
|-
|1944/45
|align=center|North
|align=center|Nr. 2 og 1
|align=center|29/41
|align=center|Avlyst
|- 
|1945/46
|align=center|South
|align=center|Nr. 4
|align=center|55
|align=center|Vinner
|-
|1946/47
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr. 14
|align=center|41
|align=center|5. runde
|- 
|1947/48
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 4
|align=center|50
|align=center|Semifinale
|-
|1948/49
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr. 3 
|align=center|53
|align=center|Kvartfinale
|- 
|1949/50
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 11
|align=center|44
|align=center|Kvartfinale
|}

=== 1950-årene: Klubben rykker ned til 3. divisjon Nord ===
{{refforbedreavsnitt}}
Den første sesongen i 1950-årene endte med en plassering midt på tabellen, men deretter gikk det relativt rask nedover for klubben. I sesongen etterpå havnet laget på nedre halvdel, bare ni poeng over nedrykkstreken. Så skrev Derby County historie med negativt fortegn da de i 1952/53 havnet på sisteplass i toppdivisjonen. Dette var andre gang laget hadde blitt sist i toppserien, og første gang siden ligaen ble utvidet til 22 lag.

Noen snarlig retur ble det ikke denne gangen for laget, og i den neste sesongen måtte manager [[Stuart McMillan]] trekke seg. McMillan ble erstattet av [[Jack Barker]] i november 1953. Barker hadde ikke særlig suksess i sin første sesong, og klubben ble til slutt nummer 18. Året etterpå gikk det enda verre da laget kom på en klar sisteplass i 2. divisjon, hele åtte poeng fra sikker plass. Dette førte også til at Barker hadde fått sparken i april, og den tidligere landslagsspilleren [[Harry Storer (1898–1967)|Harry Storer]] ble den nye sjefen.

At nivået i 3. divisjon nord var en del lavere enn den nasjonale 2. divisjon førte til at Derby bare ble to sesonger på dette nivået. Siden bare ett lag rykket opp på denne tiden, var ikke en andreplass godt nok i den første sesongen, men i 1956/57 vant laget divisjonen. På de to sesongene laget spilte i 3. divisjon scoret de til sammen 221 ligamål. I resten av tiåret hadde laget en anonym tilværelse i 2. divisjon.

I motsetning til det forrige tiåret, var resultatene i FA-cupen heller magre for Derby, med 4. runde i 1950/51 som beste resultat. To ganger ble også laget slått ut i 2. runde, noe som ikke hadde skjedd siden 1920-årene.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
|-
|1950/51
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 11
|align=center|44
|align=center|4. runde
|- 
|1951/52
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 17
|align=center|37
|align=center|3. runde
|-
|1952/53
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 22
|align=center|32
|align=center|3. runde
|- 
|1953/54
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 18
|align=center|35
|align=center|3. runde
|-
|1954/55
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 22
|align=center|23
|align=center|3. runde
|- 
|1955/56
|align=center|3. divisjon nord
|align=center|Nr. 2
|align=center|63
|align=center|2. runde
|-
|1956/57
|align=center|3. divisjon nord
|align=center|Nr. 1
|align=center|63
|align=center|2. runde
|- 
|1957/58
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 16
|align=center|36
|align=center|3. runde
|-
|1958/59
|align=center|2. divisjon 
|align=center|Nr. 7 
|align=center|48
|align=center|3. runde
|- 
|1959/60
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 18
|align=center|35
|align=center|3. runde
|}

=== 1960-årene: Brian Clough ===
{{refforbedreavsnitt}}
Den første delen av tiåret fortsatte Derby sin anonyme tilværelse i 2. divisjon, men i tiden før Clough startet som sjef fikk klubben tak i to spillere som skulle prege klubben i tiden framover. Keeperen [[Colin Boulton]] kom til klubben i august 1964, mens spissen [[Kevin Hector]] kom fra [[Bradford (Park Avenue) AFC|Bradford Park Avenue]] i september 1966.

Styreformannen i Derby County, [[Sam Longson]], hadde på denne tiden lagt merke til at [[Hartlepool United FC|Hartlepool United]] var blitt et av de bedre lagene i 4. divisjon. Denne klubben ble ledet av manager [[Brian Clough]] og assistentmanager [[Peter Taylor (1928)|Peter Taylor]], og i tillegg til Derby var også [[Aston Villa FC|Aston Villa]] og [[West Bromwich Albion FC|West Bromwich]] interessert i Clough som ny manager. Longson vant imidlertid kappløpet om å sikre seg Cloughs signatur.

Hans første løfte til klubbens tilhengere greide han ikke å innfri. Han lovet at laget skulle forbedre ligaposisjonen fra 1966/67-sesongen da de ble nummer 17, men i Cloughs første sesong som manager havnet Derby på en 18.-plass i 2. divisjon. At laget hadde potensial, viste de ved å komme helt fram til semifinalen i den relativt nye cupturneringen, [[Den engelske ligacupen|ligacupen]].

Året etter var klubbens forvandling til å bli et storlag i gang. Clough hadde forsterket laget med blant andre [[Roy McFarland]] og [[Dave Mackay]]. Mackay hadde vært med på storhetstiden til [[Skottland|skotske]] [[Heart of Midlothian FC|Hearts]] og vunnet ''the double'' med [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham]]. Mange, også han selv, mente imidlertid, at han var ferdig som toppspiller da Clough kjøpte ham for £5000 rett før 1968/69-sesongen startet. Sjakktrekket til Clough var å la ham spille midtstopper for Derby County i stedet for midtbane - noe han hadde gjort hele sin karriere.

30. november 1969 vant klubben 2-0 over [[Crystal Palace FC|Crystal Palace]], og den seieren førte laget til topps i 2. divisjon, en plass Derby beholdt resten av sesongen. Da var laget 7 poeng foran Crystal Palace, som ble nummer 2, de hadde satt ny klubbrekord med 9 strake ligaseire på våren og startet på det som skulle bli flest ligakamper uten tap i klubbens historie.

Laget markerte seg året etter i den øverste divisjonen med å bli det siste laget som tapte i ligaen. Da hadde klubben spilt 22 ligakamper på rad uten nederlag, men utover høsten fikk de litt for mange tap til å henge med helt i toppen. Derby havnet imidlertid på en respektabel 4.-plass etter en fin sesongavslutning.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
!Ligacupen
|-
|1960/61
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 12
|align=center|40
|align=center|3. runde
|align=center|3. runde
|- 
|1961/62
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 16
|align=center|39
|align=center|4. runde
|align=center|3. runde
|-
|1962/63
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 18
|align=center|36
|align=center|4. runde
|align=center|3. runde
|- 
|1963/64
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 13
|align=center|39
|align=center|3. runde
|align=center|2. runde
|-
|1964/65
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 9
|align=center|43
|align=center|3. runde
|align=center|2. runde
|- 
|1965/66
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 8
|align=center|43
|align=center|3. runde
|align=center|3. runde
|-
|1966/67
|align=center|2. divisjon 
|align=center|Nr. 17
|align=center|36
|align=center|3. runde
|align=center|2. runde
|- 
|1967/68
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 18
|align=center|36
|align=center|3. runde
|align=center|Semifinale
|-
|1968/69
|align=center|2. divisjon 
|align=center|Nr. 1 
|align=center|63
|align=center|3. runde
|align=center|Kvartfinale
|- 
|1969/70
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 4
|align=center|53
|align=center|5. runde
|align=center|Kvartfinale
|}

=== 1970-årene: Storhetstiden ===
{{refforbedreavsnitt}}
Selv om klubben startet 1970/71-sesongen med å vinne [[Watney Cup]], der de slo [[Manchester United FC|Manchester United]] 4-1 i finalen, ble den neste sesongen bare en mellomsesong for Derby, og laget endte til slutt på en 9.-plass. I løpet av sesongen skaffet Clough seg et par nye spillere som skulle forsterke laget. [[Archie Gemmill]] ble kjøpt for £50 000 fra [[Preston North End FC|Preston North End]] og [[Colin Todd]] ble kjøpt for £170 000 pund fra [[Sunderland AFC|Sunderland]] i februar 1971. Dermed var fundamentet lagt foran sesongen som skulle skaffe klubbens første ligatittel.

1971/72 startet med at 37 år gamle Dave Mackay hadde gått til en spiller/manager-rolle i [[Swindon Town FC|Swindon Town]] for £20 000. I tillegg mistet den nye kapteinen, Roy McFarland, de første kampene på grunn av influensa. Allikevel var klubben den eneste som var ubeseiret etter 12 kamper og laget lå godt plassert på en 3.-plass. Gjennom resten av sesongen lå de hele tiden blant de fem øverste lagene, og ved påsketider hadde laget krabbet opp til en 2.-plass på tabellen. På denne tiden ble ikke de siste ligakampene automatisk spilt samtidig, og Derby slo [[Liverpool FC|Liverpool]] 1-0 i sesongens siste kamp. Da hadde [[Leeds United FC|Leeds United]] en kamp igjen og med ett poeng i den kampen ville de ta ligagullet. Spillergruppen til Derby reiste til [[Mallorca]], mens manageren Clough reiste på ferie til Scilly-øyene. Den 8. mai 1972 sørget imidlertid [[Wolverhampton Wanderers FC|Wolverhampton]] for en meget overraskende seier over Leeds, og Derby ble ligamestere.

Den neste sesongen greide ikke laget å følge opp like bra, og klubben endte til slutt på en 7.-plass. Ledelsen i klubben hadde i denne perioden blitt mer og mer misfornøyd med den frittalende Cloughs uttalelser i media, og i oktober 1973 hadde en av direktørene et møte med Taylor. Resultatet av dette møtet førte til at duoen Clough/Taylor valgte å si opp sine stillinger til stor skuffelse for klubbens fans.

Den tidligere spilleren Dave Mackay fikk jobben som ny manager, og valgte å ta jobben. Dette gjorde han selv om spillere som McFarland og [[Henry Newton]] høflig ba ham om ikke å ta jobben fordi de håpet at Clough skulle få jobben tilbake. Starten på hans karriere som manager kunne nesten ikke vært verre, og klubben gikk fra en 3.-plass og ned til en 15.-plass før trenden snudde, og laget havnet til slutt på 3.-plass i 1973/74-sesongen. I Mackays første hele sesong som manager gikk det enda bedre, og klubben kunne feire sin andre ligatittel på tre år. Også i neste sesong kjempet klubben helt i toppen, og i april hadde klubben fortsatt mulighet til å ta ''the double''. På [[Old Trafford]] ble det tap mot Manchester United i semifinalen i FA-cupen, og laget tapte tre av de siste fem ligakampene - noe som ga en 4.-plass i ligaen. At semifinale i FA-cupen og 4.-plass i ligaen ble sett på som en dårlig sesong, sier litt om hvilke forventninger klubbens fans hadde til klubben på denne tiden.

Starten på neste sesong var dårlig, og i november 1976 ble Mackay avskjediget. Ledelsen i klubben håpet å få tilbake Clough, men han ble værende i Nottingham Forest. Resten av tiåret havnet Derby på nedre del av tabellen, og 5 år etter at klubben var Englands beste lag, rykket Derby ned i 2. divisjon.

'''Sesong for sesong'''
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
!Ligacupen
|-
|1970/71
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 9
|align=center|42
|align=center|5. runde
|align=center|4. runde
|- 
|1971/72
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 1
|align=center|58
|align=center|5. runde
|align=center|2. runde
|-
|1972/73
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 7
|align=center|46
|align=center|Kvartfinale
|align=center|3. runde
|- 
|1973/74
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 3
|align=center|48
|align=center|4. runde
|align=center|2. runde
|-
|1974/75
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 1
|align=center|53
|align=center|5. runde
|align=center|3. runde
|- 
|1975/76
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 4
|align=center|53
|align=center|Semifinale
|align=center|3. runde
|-
|1976/77
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr. 15
|align=center|37
|align=center|Kvartfinale
|align=center|Kvartfinale
|- 
|1977/78
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 12
|align=center|41
|align=center|5. runde
|align=center|3. runde
|-
|1978/79
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr. 19 
|align=center|31
|align=center|3. runde
|align=center|3. runde
|- 
|1979/80
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 21
|align=center|30
|align=center|3. runde
|align=center|2. runde
|}

=== 1980-årene: Robert Maxwell tar over klubben ===
{{refforbedreavsnitt}}
Det ble ikke noen snarlig retur til toppdivisjonen for Derby, men i deres første sesong etter nedrykket endte de på en grei 6.-plass. De neste årene havnet laget på den nederste delen av tabellen før de i sesongen 1983/84 havnet på nedrykksplass, og måtte for andre gang i klubbens historie spille på det tredje øverste nivået. Ironisk nok skjedde dette det året klubben feiret 100-årsjubileum.

Selv om Roy MacFarland hadde gjort en grei jobb som midlertidig manager våren 1984 valgte klubben å satse på [[Arthur Cox]], som i mai 1984 overraskende hadde sagt opp managerjobben i Newcastle United, foran 1984/85-sesongen. Den første sesongen i 3. divisjon endte med en 7.-plass, som fortsatt er den dårligste ligaprestasjonen klubben noensinne har gjort. Året etter ble det opprykk til 2. divisjon igjen, men ikke med særlig klar margin. Da alle de 42 kampene var spilt havnet laget på den tredje og siste opprykksplassen, ett poeng foran [[Wigan Athletic FC|Wigan Athletic]]. Det som skjedde den neste sesongen var mer imponerende, fordi nyopprykkede Derby vant 2. divisjon. Til slutt var de 6 poeng foran nummer 2, [[Portsmouth FC|Portsmouth]].

At klubben gjorde det så bra skal [[Robert Maxwell]] ha litt av æren for. Før Maxwell overtok klubben, hadde de økonomiske problemer, mens med ham som øverste sjef var Derby County i stand til å forsterke laget. De to viktigste forsterkningene klubben skaffet seg på denne tiden var [[Peter Shilton]] og [[Mark Wright]], som begge spilte fast på Englands landslag. Tilbake i den øverste divisjonen etter to strake opprykk, ble den neste sesongen en kamp for å holde plassen. Året etter gikk det mye bedre, og klubben havnet til slutt på 5.-plass. Blant annet greide laget å vinne begge oppgjørene mot dem som til slutt skulle bli ligamestre, [[Arsenal FC|Arsenal]]. Hadde ikke engelske lag vært utestengt for spill i Europa på denne tiden, skulle klubben påfølgende sesong ha deltatt i UEFA-cupen.

Den enorme fremgangen klubben hadde fra 1985 til 1989 fortsatte ikke, og i tiårets siste sesong var klubben godt forankret på tabellens nederste del.

'''Sesong for sesong'''
* 3 poeng for seier innført i 1981/82-sesongen.
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
!Ligacupen
|-
|1980/81
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|45
|align=center|3. runde
|align=center|2. runde
|- 
|1981/82
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 16
|align=center|48
|align=center|3. runde
|align=center|2. runde
|-
|1982/83
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 13
|align=center|49
|align=center|5. runde
|align=center|3. runde
|- 
|1983/84
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 20
|align=center|42
|align=center|Kvartfinale
|align=center|2. runde
|-
|1984/85
|align=center|3. divisjon
|align=center|Nr. 7
|align=center|70
|align=center|1. runde
|align=center|2. runde
|- 
|1985/86
|align=center|3. divisjon
|align=center|Nr. 3
|align=center|84
|align=center|5. runde
|align=center|3. runde
|-
|1986/87
|align=center|2. divisjon 
|align=center|Nr. 1
|align=center|84
|align=center|3. runde
|align=center|3. runde
|- 
|1987/88
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 15
|align=center|43
|align=center|3. runde
|align=center|2. runde
|-
|1988/89
|align=center|1. divisjon 
|align=center|Nr. 5 
|align=center|58
|align=center|4. runde
|align=center|3. runde
|- 
|1989/90
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 16
|align=center|46
|align=center|3. runde
|align=center|Kvartfinale
|}

=== 1990-årene: Klubben flytter til Pride Park Stadium ===
{{refforbedreavsnitt}}
Etter at Maxwell trakk seg ut av klubben, hadde ikke Derby den samme økonomiske ryggrad som de hadde hatt sent i 1980-årene. Resultatet var at de måtte selge noen av de beste spillerne, og dermed ble det en soleklar sisteplass i 1990/91-sesongen, 10 poeng bak [[Sunderland AFC|Sunderland]], som også rykket ned.

Året etter gjorde klubben det godt i 2. divisjon, og Derby kvalifiserte seg for playoff til den nye  [[Premier League]] etter å ha blitt nummer tre i 1. divisjon. [[Blackburn Rovers FC|Blackburn Rovers]] var motstander i playoff-semifinalen, og Blackburn vant 5-4 sammenlagt etter at begge kampene var spilt. To sesonger senere kvalifiserte klubben seg nok en gang for playoff, denne gang etter å ha blitt nummer seks på nivå to. Motstander i semifinalen dette året var [[Millwall FC|Millwall]]. Den bataljen gikk ''the Rams'' seirende ut av og de var dermed klare for playoff-finalen på [[Wembley Stadium|Wembley]]. Der møtte de den lokale rivalen [[Leicester City FC|Leicester City]], og 73 671 tiskuere så at Leicester vant kampen 2-1 – vinnermålet ble scoret tre minutter før full tid.

Sommeren 1994 var klubben på treningsleir i Norge der de spilte totalt fem kamper. Resultatene fra disse kampene ble 3-2 seier over [[Moss FK|Moss]], 2-2 mot [[Brumunddal Fotball|Brumunddal]], 4-0 over [[Ullensaker/Kisa Idrettslag|Ullensaker/Kisa]], 2-2 mot [[Jevnaker FK|Jevnaker]] og 6-0 over [[Skjetten SK|Skjetten]].

Etter å ha vært på det nest øverste trinnet i fem sesonger, rykket klubben opp til Premier League i 1996 etter å ha blitt nummer to i 1. divisjon. Mange forventet at klubben ville slite i toppdivisjonen, men greide seg bedre enn forventet og havnet til slutt på en 12.-plass. Dette var også klubbens siste sesong på den tradisjonsrike arenaen Baseball Ground, som hadde vært klubbens hjemmebane i 102 år. Den siste ligakampen Derby spilte på denne banen var mot Arsenal 11. mai 1997. Arsenal vant 3-1, og [[Ashley Ward]] laget Derbys mål. Han fikk dermed æren av å score Derby Countys siste ligamål på Baseball Ground.

Selv om det var mye nostalgi knyttet til Baseball Ground, var klubbens nye hjemmebane mer i tråd med de nye kravene til fotballarenaer. Med over 33&nbsp;500 sitteplasser, supporterbutikk og restaurant tilknyttet anlegget, fikk Derby County nå en av de mest moderne stadioner i England. [[Elisabeth II av Storbritannia|Dronning Elisabeth]] åpnet banen i 1997, og den første kampen som ble spilt var en privatkamp mot det [[Italia|italienske]] laget [[UC Sampdoria|Sampdoria]]. Kampen endte med 1-0-seier til Sampdoria, men det var ikke det sportslige som var i fokus denne kvelden. Den første ligakampen som ble spilt der vil også bli husket, men da hovedsakelig fordi flomlysanlegget ikke fungerte. 56 minutter ut i kampen mot [[Wimbledon FC|Wimbledon]] måtte kampen avlyses, og den ble senere spilt på nytt. Ashley Ward scoret Derbys første mål, men på grunn av at kampen ble avlyst, ble dette målet strøket fra alle statistikker. [[Stefano Eranio]] ble dermed klubbens offisielle første målscorer på Pride Park Stadium da han scoret i lagets neste hjemmekamp mot [[Barnsley FC|Barnsley]].

I klubbens andre sesong i Premier League gjorde de det enda bedre, og de endte til slutt som nummer 9 i Premier League etter å ha vært et godt hjemmelag. Klubben tapte ikke hjemme før i andre halvdel av sesongen, da Aston Villa vant 1-0. Inntrykket av at Pride Park var en solid hjemmebane fikk noen stygge riper i lakken på slutten av sesongen, med et 0-5-tap for Leeds United og et 0-4-tap for Leicester City.

Året etter lå klubben på 2.-plass i ligaen etter seks serierunder, den høyeste tabellplassering laget hadde hatt siden november 1976, da laget ledet gamle 1. divisjon. Til slutt endte de som nummer åtte, mens de i den siste sesongen i tiåret havnet på en 16.-plass.

'''Sesong for sesong'''
* Fra 1992/93 er Premier League øverste divisjon, nest øverste er 1. divisjon.
{| class="wikitable"
|----- align="center" style="background-color:#ddd;"
!Sesong
!Liga / Divisjon
!Plassering
!Poeng
!FA-Cupen
!Ligacupen
|-
|1990/91
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 20
|align=center|24
|align=center|3. runde
|align=center|4. runde
|- 
|1991/92
|align=center|2. divisjon
|align=center|Nr. 3
|align=center|78
|align=center|4. runde
|align=center|3. runde
|-
|1992/93
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 8
|align=center|66
|align=center|Kvartfinale
|align=center|3. runde
|- 
|1993/94
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 6
|align=center|71
|align=center|3. runde
|align=center|3. runde
|-
|1994/95
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 9
|align=center|66
|align=center|3. runde
|align=center|4. runde
|- 
|1995/96
|align=center|1. divisjon
|align=center|Nr. 2
|align=center|79
|align=center|3. runde
|align=center|3. runde
|-
|1996/97
|align=center|Premier League 
|align=center|Nr. 12
|align=center|46
|align=center|Kvartfinale
|align=center|2. runde
|- 
|1997/98
|align=center|Premier League
|align=center|Nr. 9
|align=center|55
|align=center|4. runde
|align=center|4. runde
|-
|1998/99
|align=center|Premier League 
|align=center|Nr. 8 
|align=center|52
|align=center|Kvartfinale
|align=center|3. runde
|- 
|1999/00
|align=center|Premier League
|align=center|Nr. 16
|align=center|38
|align=center|3. runde
|align=center|3. runde
|}