Redigerer Der vester mellom skjær og bå (avsnitt)

==Teksten==
<poem>
'''1.'''Der vester mellom skjær og bå, mellom skjær og bå,
der gikk et skip med nødflagg på, gikk med nødflagg på.
Det sto nok saktens folk i land med hånd i lommen alle mann,
ingen råd, ingen vil gå, været er for svært,
skjær og bå bryter det på livet er for kjært.

'''2.'''Da kom en jente er meg sagt, slik det er meg sagt,
hun hadde både mot og makt, både mot og makt.
Og jenta sprang i båten ut og ropte: Gutter kom med Gud.
Seilte på sjøene på, seilte på, hurra,
seilte fra, sjøene fra seilte fra, hurra.

'''3.'''Og jenta steg så fast og lett, steg så fast og lett,
ombord og på kommandobrett på kommandobrett.
Hun loset skuta sikkert opp og flagget kom på rette topp.
Havnen lå skinnende blå, favnet alle mann.
Men salutt hun fikk til slutt da hun fór i land.
</poem>