Redigerer Departementsjefstyret (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Sommeren [[1943]] kom det til alvorlige uroligheter og streiker i flere provinsbyer, og samtidig var det en økende sabotasjevirksomhet. Som følge av dette fremsatte den tyske riksfullmektigen i Danmark, dr. [[Werner Best]], en rekke krav til den danske regjeringen i slutten av august, blant annet krav om dødsstraff for sabotasjehandlinger.

Regjeringen bestemte seg for å avvise de tyske kravene. Det medførte at øverstkommanderende for de tyske troppene i Danmark, general [[Hermann von Hanneken]], innførte militær [[unntakstilstand]] i hele Danmark den [[29. august]] [[1943]]. Med dette var regjeringen forhindret i å utøve sin virksomhet og leverte inn sin avskjedssøknad til kongen. Kong [[Christian X av Danmark|Christian X]] nektet å motta avskjedssøknaden, og Danmark kom i den situasjon at regjeringen ikke fungerte selv om den formelt sett ikke var avskjediget.

Etter hvert utviklet det seg en praksis hvor sjefene for de enkelte departementene sendte ut anordninger med lovs kraft på strengt nødvendige områder, og ellers foretok nødvendige ansettelser og avskjedigelser av sentraladministrasjonens personale. Denne ordningen ble til «departementsjefstyret» som fungerte inntil den tyske okkupasjonen opphørte, og en ny regjering trådte i funksjon [[5. mai]] [[1945]].

Det hardeste slaget mot ordningen var tyskernes [[Deportasjonen av det danske politiet|aksjon mot dansk politi]] 19. september [[1944]], som fikk departementssjefene til å føle at de verken kunne eller burde fortsette.<ref>[https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/51640/67732 Erik Stig Jørgensen: ''Jørgen Hæstrup: Til landets bedste]</ref> 

Deres uformelle leder var utenriksdepartementets direktør, Nils Svenningsen (1984-1985),<ref>Sjøqvist, Viggo: «Nils Svenningsen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 9. mai 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Nils_Svenningsen]</ref> som ivaretok kontakten med de tyske myndigheter, dels direkte med riksfullmektigen, dr. Best, og dels gjennom [[stiftsamtmann]] Peter Herschend (1881-1963)<ref>Hæstrup, Jørgen: «Peder Herschend» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 9. mai 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Herschend]</ref> i [[Vejle]] i [[Jylland]], ettersom den tyske øverstbefalende hadde sitt hovedkvarter i [[Silkeborg]]. 

Selv om de danske politikerne formelt sett ikke hadde makten, påvirket de departementsjefstyret via «trettenmannsutvalget» som var  kontrollerende og rådgivende instans. Ordningen ble noe nølende godtatt av [[motstandsbevegelse]]n.<ref>Trommer, Aage; ''Den Store Danske'': «Departementschefstyret» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 9. mai 2025 fra [https://lex.dk/Departementschefstyret]</ref>

Ordningen var helt enestående i tyskbesatte områder, og ved hjelp av den klarte man å unngå at tyskerne overtok den sivile forvaltningen av Danmark.