Redigerer Dendrokronologi (avsnitt)

==Bruksområder==
[[Fil:Tree.ring.arp.jpg|thumb|Forskjellen i årringenes tykkelse er grunnlaget for dendrokronologi]]
[[Fil:Vindlausloftet Sylstokk.jpg|thumb|left|[[Vindlausloftet]] i Telemark er Norges eldste profane eksisterende bygning! En [[dendrokronologi]]sk undersøkelse konkluderte i 2015 med at tømmerstokkene i Vindlausloftet ble hugget vinteren 1167.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/stalekleivloftet-er-848-ar-gammelt-1.12664693|tittel=Stålekleivloftet er 848 år gammelt|besøksdato=2022-04-18|dato=2015-11-23|fornavn=Lars Tore|etternavn=Endresen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Til sammenlikning ble [[Urnes stavkirke]], landets eldste kirkebygg, oppført i 1130-årene. Dateringen er basert på [[dendrokronologi]], men den ytterste [[årring]]en mangler, derfor kan man bare konkludere med at huset er noe yngre enn den ytterste årringen som er dokumentert. Bildet viser en av loftets sylstokker.]] 
Dendrokronologi brukes til å datere eldre bygninger av tre og datering av arkeologiske funn og skipsvrak. Tidligere (før 1990-tallet) ble byggverk datert ut fra [[stilhistorie]], [[håndverk]]steknikker og materialbruk. Disse metodene krevde stor faglig kunnskap og vurderingsevne og ga uansett et lite presist svar. For alle byggverk der det manglet skriftlige kilder var antikvarene henvist til slike metoder. 

På 1990-tallet ble dendrodatering tatt i bruk, og mange ikoniske byggverk av tre har etter det kunnet dateres. Vi har nå en nesten eksakt datering av landets eldste stavkirke, [[Urnes stavkirke]]; med dendrodatering kan man med stor sikkerhet si at kirken er oppført i 1131 eller like etter. Den eldre portalen med Urnesløven, som er innbygd i kirkens nordvegg, stammer fra en kirke som ble oppført omlag 1060. [[Vindlausloftet]] fra Eidsborg i Vest-Telemark er etter samme metode datert til år 1167 eller kort tid etter dette. Flere hundre antikvariske bygninger er datert i løpet av de årene teknikken har vært brukt. Noen dateringer gir eldre alder enn man før har antatt, andre gir motsatt svar. [[Kvernes stavkirke]] har vist seg å være atskillig yngre enn før antatt. 

Hvilken region byggematerialene stammer fra kan også i mange tilfelle bestemmes. I 1991 kunne byggingen av [[Osebergskipet]] dateres til år 820 og haugleggingen foregikk 14 år senere. Men resultatet viste også at skipet ikke var bygd i Vestfold, slik man tidligere har antatt. I 2009 oppdaget man at Osebergskipet var bygd av eik fra Ryfylke i Rogaland, og det åpner for nye diskusjoner om hvorfor et slikt eksklusivt fartøy forflyttet seg. [[Skuldelev 2]] er et vikingskip funnet i Roskilde i Danmark og årringdatering viser at skipet er bygd ved [[Dublin]] i Irland av eiketre hogd i 1042, kanskje i [[Glendalough]]-dalen sør for Dublin. Skipet har blitt renovert flere ganger i Dublin før det endte sine dager som et nedslitt vikingskip og ble senket i Roskilde Fjord i 1075. En rekke vikingskipsfunn er nå datert med denne metoden. 

Nesten alt av tre med synlige årringer kan dateres med dette verktøyet. Innen europeisk kunsthistorie brukes dendrodatering til å datere og ordne malerier i kronologisk rekkefølge. Oljemalerier, bl.a. nederlandske, fra 15- og 1600-tallet, er i stor grad malt på treplater av eik. Et tverrfaglig prosjekt ved Universitetet i Amsterdam har undersøkt 300 oljemalerier av de flamske 1600-talls kunstnerne [[Anthony van Dyck]] and [[Jacob Jordaens]]. Eikeplatene til å male på var laget av ''panel-makere'' som også hadde sitt håndverker[[laug]]. De stemplet sine produkter. Eiketømmeret som ble brukt stammer for en stor del fra Polen. <ref>[http://jordaensvandyck.org/ Jordaens van Dyck Panel painting project] besøkt 28.okt.2023 </ref>

Dendrokronologi brukes også til å undersøke klimaendringer over lang tid. Fordi dendrokronologi er svært nøyaktig kan metoden også brukes til kalibrering av [[karbondatering]]er for å gjøre dem mer nøyaktige.