Redigerer Den tredje italienske frigjøringskrig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Viktor Emmanuel II av Savoia ble kronet til [[Liste over Italias monarker|konge over Italia]] 17. mars 1861, men områdene [[Veneto]] og [[Lazio]] var ikke underlagt det nye kongedømmet. Den manglende samlingen av hele Italia skapte en innenrikspolitisk spenning i den nye staten, i det som senere ble kalt for ''[[irredentisme]]'', og samling av de resterende områdene ble kjernepunktet i dens utenrikspolitikk.

De voksende motsetningen mellom Østerrike og den voksende innflytelsen til [[Kongeriket Preussen|Preussen]] i Tyskland ledet til [[Den østerriksk-prøyssiske krig]] i 1866. Denne svekkelsen av Østerrike ga Italia en mulighet til å sikre seg Veneto, og inngikk en militær allianse med Preussen 8. april 1866 med [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] som mellommann.

Italienske styrker ledet av general [[Alfonso La Marmora|Alfonso Ferrero La Marmora]] ble satt inn mot Østerrikes sørlige front, etter at Italias erklærte Østerrike krig 19. juni, tre dager etter at kampene mellom Preussen og Østerrike hadde startet. Samtidig, gjennom deres sjømilitære overlegenhet, truet italienerne kysten av [[Dalmatia]], og tvang slik Østerrike til å flytte styrker fra fronten i [[Sentral-Europa]] til å møte de italienske styrkene.