Redigerer Den store nordiske krig (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Mellom 1560 og 1660 skapte Sverige et Østersjøimperium (perioden er kjent som [[Stormaktstiden]]) sentrert rundt Finskebukta, bestående av provinsene [[Karelen]], [[Ingermanland]], [[Estland]] og [[Livland]]. Under [[tredveårskrigen]] skaffet Sverige seg besittelser i Tyskland, bl.a. [[Pommern|Vestpommern]], [[Wismar]], [[Bremen-Verden|hertugdømmene Bremen og Verden]]. Samtidig erobret Sverige danske og norske provinser nord for [[Øresund]], bl.a. den gamle danske provinsen [[Skåne]]. Disse erobringene skyldtes i stor grad den svenske armeens gode trening. Den svenske hær var langt mer profesjonell enn de fleste kontinentale arméer og kunne skyte betydelig bedre på grunn av sin våpentrening. Imidlertid klarte ikke Sverige å støtte og opprettholde hærens slagkraft når krigene ble langvarige, og omkostningene ved krigføringen ikke kunne belastes de okkuperte landene.

I 1617 hadde [[freden i Stolbovo]] til Sveriges fordel hindret Russlands tilgang til Østersjøen, og i første halvdel av 1600-tallet førte den interne striden i Russland til at landet ikke var i stand  til å utfordre Sverige for å vinne tilbake disse områdene. Senere i århundret ble Russland styrket, særlig under [[Peter I av Russland|Peter den store]], som ønsket å vinne tilbake de tapte områdene og gjenetablere et russisk nærvær i Østersjøen. På slutten av 1690-tallet klarte eventyreren [[Johann Patkul]] å få i stand en allianse mellom Russland, [[Danmark]] og [[Sachsen]], og i 1700 angrep de tre landene Sverige.

===Norge===

{{Utdypende|Beleiringen av Akershus festning|Det første slaget om Moss|Det andre slaget om Moss}}
Fra og med 1709 ble Norge i større grad påvirket av konflikten, og både i 1716 og 1718 ble Norge invadert av [[Karl XII av Sverige|Karl XII]]. Konflikten og invasjonene førte til at befolkningen i Norge ble pålagt store økonomiske byrder. I perioden 1709–1720 økte skattetrykket, og mange menn ble utskrevet til militærtjeneste, enten som soldater i hæren eller matroser i den dansk-norske flåten. Mange unge menn jobbet på gårder eller som tjenestefolk. Utskrivningen av menn fikk dermed konsekvenser for gårdsdriften mange steder i Norge, siden det var færre til å utføre arbeidet. Det var en generell mangel på tjenestefolk, mange gårdsbruk ble liggende øde, og mange ugifte kvinner og eldre manglet forsørgere.<ref>Teige, Ola: «Da Sverige var arvefienden – Follo og den store nordiske krig 1709–1720», Follominne, nr. 43, 2005. Side 10-11.</ref>

For Finnmark og Troms fikk krigen store indirekte følger. Russerne brente ned byene innerst i Bottenviken. De fór hardt frem, mennene ble systematisk drept, kvinnene og barna tatt med til fangenskap i Russland. Dette førte til en stor innvandring av finner og samer til Norge. 

Norske soldater var utplassert nær grensen fra og med 1709. Mellom 1716 og 1719 ble mange danske og tyske soldater innkvartert rundt om på norsk side. Forholdet mellom bøndene og de fremmede soldatene var preget av flere konflikter. Soldatene ble anklaget for å spise for mye, drikke for mye, ikke betale for seg, og for å ødelegge bøndenes inventar og jorder.<ref>Teige, 2005. side 12.</ref> Det økte skattetrykket, utskrivningen og innkvarteringen av soldater, sammen med de mange ekstraskattene, førte til at befolkningen i Follo var under et sterkt økonomisk press.

Sverige invaderte Norge i 1716 i [[det første Norgesfelttoget]]. De svenske soldatene beslagla mat, penger og andre forsyninger fra lokalbefolkningen, blant annet i Vestby og Ås. Enkelte storgårder ble plyndret, men det var generelt få overgrep mot befolkningen.<ref>Teige, 2005. side 15.</ref> Mange bønder flyktet allikevel fra de svenske styrkene. 

Det ble utplassert svenske avdelinger i [[Son]] for å bevokte forbindelseslinjene til Sverige. Oberstløytnanten Erik Rydningsvård hadde svensk kommando i Son og prøvde å samle inn mat, penger og andre forsyninger fra befolkningen. Mange bønder nektet å betale de svenske soldatene, og det førte til at okkupantene prøvde å ta til seg forsyningene med makt. Etterhvert begynte de få gjenværende bøndene å yte motstand mot den svenske okkupasjonen. Etter det mislykkede forsøket på å erobre [[Fredriksten festning]] i 1716 trakk svenskene seg ut. Karl XII invaderte Norge igjen i 1718.