Redigerer Den store kunstige elva (avsnitt)

== Historie == 

Frem til 1969 var Libyas vannforbruk fornybart – det baserte seg på vann fra [[brønn]]er som hvert år ble fylt opp i de regnrike periodene om vinteren. Økt vannforbruk fra industrialisering og landbruk kombinert med minkende nedbør på 1970-tallet førte til at vannforbruket oversteg vanntilførselen, og noe måtte gjøres. Under oljeleting på 1950- og 60-tallet hadde det imidlertid blitt oppdaget store [[akvifer]]er med [[fossilt vann]], og på midten av 1970-tallet begynte landet først å ta i bruk disse til lokal [[irrigasjon]], spesielt i [[Sarir]]-regionen.<ref name="Fookes" /> Den beste landbruksjorden, og de mest befolkede områdene ligger imidlertid nord i landet, nær [[Middelhavet|middelhavskysten]] og langt unna akviferne. For nord-områdene var det i praksis to muligheter for å sikre vannforsyningen: [[avsalting]] av [[sjøvann]], eller transport av vann fra akviferne i sør. Sistnevnte ble beregnet til å være den rimeligste løsningen, og på 1980-tallet startet utbyggingen av ''Den store kunstige elva''s første fase.

Prosjekteringen startet i 1981. Arbeidet ble ledet av [[KBR (selskap)|KBR]], tidligere ''Brown & Root'', og hovedkontraktøren var det sørkoreanske [[Dong Ah]]-konsortiet. I 1983 opprettet de libyske myndighetene organisasjonen ''the Great Man-made River Management and Imple mentation Authority'' (GMRA) for å planlegge og føre tilsyn med utbyggingen, og senere ta ansvaret for daglig drift. Organisasjonen har hovedkontor i [[Benghazi]].<ref name="El-Geriani" /> 28. august 1984 la statsleder [[Muammar al-Gaddafi]] ned grunnsteinen for rørfabrikken i [[Brega]] ({{Koord|30|18|42|N|19|41|27|E|type:landmark|vis=tekst}}), og prosjektet var i gang.

I første fase ble den østlige delen av systemet bygget ut. {{formatnum:1900}}&nbsp;km rørledning ble lagt ut for å føre drikkevann fra akviferne i Sarir- og Tazerbo-områdene til [[Sirte]] og [[Benghazi]].<ref name="Fookes" /> Første fase sto ferdig i september 1993.<ref name="BBC" /> Byggingen ble finansiert gjennom beskatning av olje, tobakk og turisme, og internasjonal økonomisk støtte var ikke nødvendig.<ref name="El-Geriani" />

Andre fase var utbyggingen av den vestlige delen av systemet. Rørledninger ble lagt for å bringe vann fra Murzuk-bassenget sør for [[Jabal Fezzan]] / [[Jabal Hasouna]] (''Jabal'' betyr «fjell») til [[Tripoli]]. Grunnsteinen var allerede lagt 26. august 1989, og 1. september 1996 ble det første vannet levert til hovedstaden. Byens gamle rørnett brøt imidlertid først sammen under det høye trykket og førte til flom.<ref name="El-Geriani" />

Mens Libya i prosjektets oppstart manglet teknisk kompetanse, og mesteparten av arbeidet ble gjort av internasjonale selskaper, har landet etterhvert tilegnet seg lokal ekspertise på [[hydrologi]]sk [[ingeniørvitenskap]], og i 2006 ble 70% av arbeidet gjort av libyere.<ref name="BBC" />

=== Pågående og fremtidig utbygging ===

I tredje fase blir brønnfelt i [[Kufra]]-området koblet til det østlige nettet gjennom en 380&nbsp;km lang rørledning. Dette prosjektet var planlagt ferdigstilt i slutten av 2011,<ref>Tefken Construction (April 2009). [http://www.tekfeninsaat.com/haber/article2.html Al Kufra-Tazerbo Water Transmission System Is Becoming A Reality]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> men det blir mest sannsynlig forsinket av [[borgerkrigen i Libya]]. I et av [[NATO]]s bombetokt 22. juli 2011 skal det ha blitt gjort skade på rørfabrikken i [[Brega]],<ref>{{Kilde www | url = http://www.reuters.com/article/2011/07/22/us-libya-strike-idUSTRE76L5I020110722?feedType=RSS&feedName=worldNews | tittel = Libya says six killed in airstrike near Brega | utgiver = Reuters | dato = 22. juli 2011 | forfatter = Missy Ryan, Giles Elgoodl, Tim Pearce | besøksdato = 2011-10-24 | arkiv-dato = 2014-10-17 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141017153047/http://www.reuters.com/article/2011/07/22/us-libya-strike-idUSTRE76L5I020110722?feedType=RSS&feedName=worldNews | url-status=død }}</ref> en av de to fabrikkene som leverer rør til prosjektet, men omfanget av skaden er ikke kjent. På en pressekonferanse 26. juli forklarte NATO angrepet med at bygninger på fabrikkområdet skal ha blitt brukt til å oppbevare militært utstyr. Ifølge NATO skal det ha blitt skutt ut raketter fra fabrikkområdet, og på pressekonferansen ble det vist [[etterretning]]sbilder som blant annet viste en [[BM-21]] rakettartelleritruck der.<ref>{{Kilde www | url = http://humanrightsinvestigations.org/2011/07/27/great-man-made-river-nato-bombs/ | tittel = NATO bombs the Great Man-Made River | dato = 27. juli 2011 | utgiver = Human Rights Investigations Blog | besøksdato = 2011-10-24 | arkiv-dato = 2015-06-07 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150607090824/http://humanrightsinvestigations.org/2011/07/27/great-man-made-river-nato-bombs/ | url-status = yes }}</ref>

Fjerde fase innebærer utbygging av Ghadarnes-feltet i vest og/eller Jaghboub-feltet i øst med tilkobling til [[Tobruck]]. Det er foreløpig ikke helt klart hva som vil bli inkludert i denne prosjektfasen.

I femte og siste fase er det planlagt at det vestlige og det østlige nettet skal knyttes sammen.