Redigerer Den store beleiringen av Gibraltar (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:George Augustus Eliott, 1st Baron Heathfield - by Joshua Reynolds - Project Gutenberg eText 19009.jpg|thumb|left|Portrett av George Augustus Eliott av [[Joshua Reynolds]].]]
{{Kampanjeboks amerikanske uavhengighetskrig}}
I 1738 oppsto det en uenighet mellom Spania og Storbritannia over handelen mellom Europa og Amerika. Innledningsvis hadde begge sider hatt til hensikt å signere en avtale ved Palacio Real de El Pardo (Det kongelige palass ved El Pardo) i Madrid, men i januar det følgende året, avviste [[det britiske parlamentet]] rådet fra utenriksminister [[Robert Walpole]], en tilhenger av en avtale med Spania.<ref>Sayer, Frederick (1862): ''The history of Gibraltar'', s. 179</ref> En kort tid senere begynte [[krigen om ørene til Robert Jenkins]], og begge land erklærte krig den 23. oktober 1739, og begge sider trakk opp planer for å etablere skyttergraver i nærheten av Gibraltar. Da britene observerte de spanske bevegelsene, ble admiral [[Edward Vernon|Vernon]] beordret til å seile fra [[Portobelo]] i [[Panama]]<ref>Woolgar, William; Wright, John (1770): [https://books.google.no/books?id=hSFhAAAAcAAJ&pg=PA357&lpg=PA357&dq=Admiral+Haddock+%2B+Bay+of+Gibraltar&source=bl&ots=qFh5o-FaAV&sig=UWMZM2SsKo9V3wNMc_VZ6z0NF4k&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiSqJD6sdLOAhXLFCwKHS0QDFsQ6AEIGzAD#v=onepage&q=Admiral%20Haddock%20%2B%20Bay%20of%20Gibraltar&f=false ''Youth's Faithful Monitor''], Hawes, Clarke&Collins, s. 357</ref> og forsterke skvadronen til admiral [[Nicholas Haddock|Haddock]] som allerede var stasjonert i [[Gibraltarbukten]] med tolv skip.<ref>James, Thomas (1771): [https://books.google.no/books?id=jUdTAAAAcAAJ&pg=PA360&lpg=PA360&dq=Admiral+Haddock+%2B+Bay+of+Gibraltar&source=bl&ots=zW7zsffFOT&sig=Bgj4UeoakWqBKBWnnN8JdyIaVgk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiSqJD6sdLOAhXLFCwKHS0QDFsQ6AEIFjAB#v=onepage&q=Admiral%20Haddock%20%2B%20Bay%20of%20Gibraltar&f=false ''The History of the Herculean Straits''], J. & F. Rivington, s. 360</ref>

I de neste årene førte ikke til at fiendskapet endret seg i regionen. Den 9. juli 1746 døde kong [[Filip V av Spania]] i Madrid. Hans etterfølger, [[Ferdinand VI av Spania|Ferdinand VI]], begynte snart forhandlinger med Storbritannia om handel. Det britiske parlamentet var lydhør for slike forhandlinger, og var villige til å fjerne den britiske embargo (handelsforbud) på Spania, og muligens også å gi avkall på Gibraltar. Den spanske nøytraliteten som Ferdinand VI fremmet forsvant raskt med hans død i 1759. Den nye kongen, [[Karl III av Spania|Karl III]], var langt mindre villig til å forhandle med Storbritannia. Isteden signerte han en ''Pacto de Familia'' (familiepakt) med kong [[Ludvig XV av Frankrike]] den 15. august 1761.<ref>[http://www.heraldica.org/topics/france/pacte1761.htm «The Pacte de Famille of 1761»], ''Heraldica''</ref><ref>[http://www.cosmovisions.com/Pacte-Famille.htm Le «Pacte de famille»], ''Cosmovisions''</ref> På denne tiden var Frankrike i krig med Storbritannia, og britene svarte med å erklære krig mot Spania og erobre de spanske kolonihovedstedene [[Manila]] på Filippinene og [[Havanna]] på [[Cuba]]. To år senere, etter opphør av fiendskapet, fikk Spania Manila og Havanna tilbake i bytte med de spanske besittelsene i [[Florida]] som en del av [[Paristraktaten i 1763]].

I fredsårene som fulgte håpet både Frankrike og Spania på en mulighet for å sette i gang en ny krig mot Storbritannia og gjenvinne sine tapte kolonibesittelser. Som følge av utbruddet av [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] begynte begge statene å gi forsyninger og våpen til de amerikanske opprørerne, og trakk opp en strategi for å gå inn i krigen på amerikanernes side og beseire Storbritannia.<ref>Harvey, Robert (2001): ''A Few Bloody Noses'', s. 362.</ref>

Den 12. april 1779 signerte Frankrike og Spania [[Aranjuez-traktaten av 1779]] hvor de ble enige om å støtte hverandre i gjenvinningen av de tapte opprådene som var besatt av britene.<ref>Clarfield, Gerard (1992): ''United States Diplomatic History: From Revolution to Empire'', New Jersey: Prentice-Hall.</ref> I juni 1779 erklærte Spania krig mot Storbritannia, noe Frankrike hadde gjort året før. Frankrike og Spania søkte å sikre seg Gibraltar, som var nøkkelforbindelsen til Storbritannias kontroll over Middelhavet, og forventet å erobre stedet ganske raskt — en forløper til en spansk-fransk invasjon av [[De britiske øyer]].<ref>[http://www.keepmilitarymuseum.org/gibraltar.php?&dx=1&ob=3 «The Great Siege of Gibraltar»] {{Wayback|url=http://www.keepmilitarymuseum.org/gibraltar.php?&dx=1&ob=3 |date=20140821055415 }}, ''The Keep Military Museum''.</ref>