Redigerer Den spansk-amerikanske krigen (avsnitt)

==Krigens forløp==
Et opprør mot det spanske styret på Cuba begynte i 1895, og spanjolenes harde håndtering av situasjonen – bl.a. med tvangsflytting av cubansk landsbygdbefolkning til sykdomsbefengte garnisjonsbyer – ble fulgt tett av den amerikanske pressen. I januar 1898 førte voldelige sammenstøt i Havanna til at slagskipet [[USS «Maine»]] ble beordret til Havannas havn for å beskytte amerikanske borgere. [[15. februar]] [[1898]] ble skipet rystet av en kraftig eksplosjon mens det lå ved kai. I alt 266 av besetningen på 400 mann mistet livet. Ikke en eneste av skipets offiserer ble drept ettersom deres kvarterer befant seg i den delen av skipet som var minst rammet av eksplosjonen. 

I en offisiell amerikansk marinerapport som ble lagt frem i mars, ble det konkludert med at skipet var ødelagt av en mine. Den amerikanske presidenten [[William McKinley]] ga den spanske kolonimakten på Cuba skylden for eksplosjonen, og McKinley fikk støtte i Kongressen til å gripe inn i [[den cubanske uavhengighetskrigen]] som raste på [[Cuba]] mellom Spania og cubanske opprørere. Hvorvidt eksplosjonen skyldtes en feil i et av skipets ammunisjonslagre eller om cubanske opprørere eller Spania stod bak, var heller uvisst. I april forberedte Kongressen  krig og ga presidenten fullmakt til å bruke militærmakt. 23. april ba McKinley om 125 000 frivillige og dagen etter erklærte Spania krig mot USA. Den amerikanske krigserklæringen ble vedtatt av Kongressen [[25. april]] [[1898]].

Den 1. mai 1898 ble den spanske Stillehavsflåten beseiret av en amerikansk flåtestyrke under kommando av admiral [[George Dewey]] i [[Manila]] Bay på [[Filippinene]]. Denne seieren åpnet for amerikansk okkupasjon av Manila i august.
På Cuba seilte en spansk marinestyrke inn i havnen i Santiago i mai etter en rask seilas over Atlanteren, men en betydelig sterkere amerikansk marinestyrke ankom kort tid etter og blokkerte innseilingen til havnen. I juni landet 5. Korps fra U.S. Army og planen var at denne styrken sammen med flåten skulle gjennomføre et koordinert angrep på Santiago. I den amerikanske hærstyrken var også First U.S. Voluntary Cavalry (bedre kjent som «Rough Riders») under ledelse av [[Theodore Roosevelt]]. 

Den 1. juli 1898 vant amerikanerne [[slaget ved San Juan Hill]] og dagen etter ble beleiringen av Santiago innledet. 3. juli ble den spanske flåten nedkjempet utenfor Santiago av den amerikanske flåten under ledelse av admiral [[William Sampson]]. 17. juli kapitulerte de spanske styrkene i Santiago – og dermed også på resten av Cuba. Den spanske motstanden i Puerto Rico smuldret hen og 12. august ble en våpenstillstandsavtale undertegnet mellom USA og Spania.

Etter en seiersgang for USAs overlegne land- og sjøstyrker, ble fredsavtalen med Spania inngått [[10. desember]] [[1898]] i Paris. Spania måtte trekke seg ut av Cuba som ble et amerikansk [[protektorat]]. [[Puerto Rico]] og [[Guam]] ble avstått til USA. I tillegg måtte Spania også gi fra seg [[Filippinene]] for en «salgsum» på 20 millioner dollar.