Redigerer Den skandinaviske fjellkjede (avsnitt)

== Geologi ==
Den skandinaviske fjellkjede inngår i, men må ikke forveksles med [[den kaledonske fjellkjede]] (Kaledonidene), som ble dannet i det samme området i [[silur]] og [[devon (geologi)|devon]] for mer enn 400 millioner år siden. Rester etter denne fjellkjeden finnes også i [[Skottland]], [[Irland]] og på [[Svalbard]] og [[Grønland|Øst-Grønland]]. Det var også en forbindelse til [[Appalachene]] i det østre [[Nord-Amerika]]. Fjellkjeden var like lang som [[Himalaya]], og kanskje enda høyere. Etter hvert ble fjellkjeden [[Erosjon|erodert]] ned, og i [[mesozoikum]] var Den skandinaviske halvøy en flat slette, et såkalt [[Den paleiske overflaten|peneplan]], delvis oversvømt av havet.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt 
| utgivelsesår=2006
| tittel=Landet blir til: Norges geologi
| side=178–257, 392–393
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Norsk Geologisk Forening
| url=https://foreninger.uio.no/ngf/LBT-nettsite/
| isbn=978-82-92344-31-6}}</ref>

I [[paleogen]] begynte Den skandinaviske halvøy å heve seg, noe som skapte dagens fjellkjede. Etter at landskapet har hevet seg, er det blitt slitt ned av [[forvitring]] og erosjon fra elver. I de siste par millioner år har også erosjon fra isbreer vært viktig. En regner med at det har vært minst fem hevningsperioder. Den siste perioden er kanskje ikke avsluttet, men det er usikkert fordi [[Postglasial landhevning|landhevning]]en etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] skjuler eventuell annen hevning. Åpningen av [[Nord-Atlanteren]] og [[varmepunkt]]et som nå ligger under [[Island]], er sannsynligvis årsaken til at landskapet hevet seg.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt
| forfatter=O.J. Martinsen og A. Nøttvedt 
| utgivelsesår=2006
| tittel=Landet blir til: Norges geologi
| artikkel=Av hav stiger landet
| side=440–477
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Norsk Geologisk Forening
| url=https://foreninger.uio.no/ngf/LBT-nettsite/PDF/LBT_kapittel_14_web.pdf
| isbn=978-82-92344-31-6}}</ref>

En gruppe forskere fra [[Universitetet i Bergen]] og [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|ETH]] i Zürich publiserte i 2012 en artikkel med en helt annen teori. Mengden av [[sediment]]er på [[kontinentalsokkel]]en er for stor til bare å komme fra fjordene, noe som tyder på at både fjordene og de flate områdene i norske høyfjell er skapt av erosjon fra isbreer. De hevder at dagens fjellkjede er restene av den kaledonske fjellkjede og at den har eksistert sammenhengende i omtrent 400 millioner år.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=P. Steer m.fl.
| tittel=Bimodal Plio–Quaternary glacial erosion of fjords and low-relief surfaces in Scandinavia
| publikasjon=Nature Geoscience
| utgivelsesår=2012
| bind=5
| side=635–639
| doi=10.1038/ngeo1549
| issn=1752-0908}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.uib.no/en/geo/59065/new-knowledge-about-shaping-scandinavian-landscape
| tittel=New knowledge about the shaping of Scandinavian landscape
| besøksdato=2016-06-22
| forfatter=T. Erstad
| utgivelsesdato=2012-09-05
| utgiver=Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen}}</ref>

[[Seismikk|Seismiske]] undersøkelser viser at dagens fjellkjede ikke har dype røtter ned i jordskorpa. Det tolkes som et bevis på at den kaledonske fjellkjede var erodert ned allerede i devon, kort tid etter at den ble dannet. [[Eklogitt]], som er dannet på mer enn 50 km dyp, ble hevet til nær overflaten, og sedimenter fra devon ble avsatt på toppen. På Øst-Grønland, som da hang sammen med Skandinavia, dekker marine sedimenter fra [[Perm (geologi)|perm]] et peneplan som er erodert i kaledonsk fjell.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=P. Japsen og J.A. Chalmers
| tittel=The Norwegian mountains: the result of multiple episodes of uplift and subsidence
| publikasjon=GeologyToday
| utgivelsesår=2022
| bind=38
| nummer=1
| side=13–19
| doi=10.1111/gto.12377
| issn=1365-2451}}</ref>

[[Bergart]]ene i den skandinaviske fjellkjede kommer fra røttene i den kaledonske fjellkjeden, og det er stor variasjon i alder og type. Mange steder er [[grunnfjell]]et, som er mye eldre enn den kaledonske fjellkjeden, kommet fram i dagen. Flere av de høyeste områdene i Sør-Norge, som [[Jotunheimen]], [[Hallingskarvet]] og [[Hårteigen]], tilhører [[Jotundekket]]. Det er et [[skyvedekke]] av grunnfjell som er skjøvet flere hundre kilometer innover yngre bergarter. Den nederste delen av Jotundekket består av 1600–1700 millioner år gamle [[syenitt]]er og [[monzonitt]]er, samt yngre [[gabbro]]er som er rundt 1250 millioner år. I [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Troms|Vest-Troms]] finnes det enda eldre bergarter som ble dannet i [[Arkeikum|arkeisk tid]] for opptil 2800 millioner år siden.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt 
| forfatter=Ø. Nordgulen og A. Andersen
| utgivelsesår=2006
| tittel=Landet blir til: Norges geologi
| artikkel=Jordas urtid
| side=84–91, 110
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Norsk Geologisk Forening
| isbn=978-82-92344-31-6}}</ref>