Redigerer Den serbiske republikken Krajina (avsnitt)

==Bakgrunnen for ''Krajina''==
[[Fil:Militargrenze, Wojwodowena und Banat.jpg|300px|left|thumb|Kart over det opprinnelige Krajina, kalt [[Militærgrensen]].]]
[[Fil:CroatianSerbs.jpg|thumb|300px|left|Serbisk-befolkede områder i Kroatia (Ifølge folketelling i 1981.]]
Navnet [[Krajina]] betyr enden/slutten, og ble til ved at områdene som lå i grenseområdene mellom [[Huset Habsburg|Det habsburgske keiserrike]] og [[Det osmanske rike]] skulle for habsburgerne fungere som en buffersone mot Det osmanske rike. Området ble kalt ''Militære Krajina'' ([[tysk]]: ''Militärgrenze'', eller bare ''Die Grenze'')

Mange [[serbere]] immigrerte fra nærliggende områder okkupert av Det osmanske rike, noe som var ønsket av det habsburgske keiserrike som hjelp til militært å kunne motstå videre osmansk utvidelse nordover. Habsburgerne kontrollerte buffersonen fra sin militære base i [[Wien]], men gjorde det ikke til et annektert område av selve keiserriket. Området hadde derfor spesielle rettigheter i et ellers lite befolket, krigsherjet område. Militærlovene tok slutt mellom 1869 og 1871. I et forsøk på å beholde den serbiske befolkningen i dette området ga keiserriket den 11. mai 1867 følgende erklæring til serberne: «Det triunske kongedømmet anerkjenner det serbiske folk, bosatt i denne nasjonen, som likestilt med den kroatiske befolkningen, som del av Det habsburgske kongerike.» Etter denne erklæringen ble Krajinaområdet innlemmet i det autonome området Kroatia, tilkjent av keiserriket i 1881. 

Etter [[første verdenskrig]], ble regioner som tidligere var en del av det militære Krajina en del av [[Kongeriket Jugoslavia]]. Mellom de to verdenskrigene organiserte serberne fra Krajina-området seg i et politisk parti kalt Det uavhengige demokratiske parti, ledet av [[Svetozar Pribicevic]]. Men i det nye kongedømmet bestod sterke motsetninger mellom kroatene og serberne i og utenfor Krajina.