Redigerer Den saksiske kysten (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I løpet av den siste halvdelen av 200-tallet gjennomgikk Romerriket en alvorlig krise. Internt var riket svekket av borgerkriger, voldelige etterfølgelser av keisere som varte i kort tid, og provinser som løsrev seg fra riket. Eksternt møtte Romerriket en ny bølge av angrep fra [[barbar]]iske stammer. Det meste av Britannia hadde vært en romersk provins siden midten av 1. århundre. Det var beskyttet mot angrep fra nord av to lange befestningsverker, [[Hadrians mur]] og [[Den antoninske mur]], mens kanalen ble patruljert av en romersk flåte kalt ''Classis Britannica'' (bokstavelig «Den britiske flåte», men i betydningen «flåten i de britiske farvann») som holdt [[pirat]]er og herjingsmenn til sjøs unna.

Etter hvert som grensene kom under stadig økende ytre press ble det gjennomført storstilte befestningsverker over hele Romerriket for å beskytte byene og vokte strategisk viktige steder. Det er i denne sammenhengen at festningene langs den britiske og den galliske kysten ble reist. Allerede på 230-tallet, under keiser [[Alexander Severus]], hadde flere militære enheter blitt trukket tilbake fra den nordlige grensen og plassert i garnison på lokaliseringer i sørlige Britannia. Det ble bygget nye festninger ved Brancaster, Caister-on-Sea og Reculver. Dover var allerede befestet siden tidlig på 100-tallet, og mens andre festninger ble reist i perioden 270- og 290-tallet, ble den komplette lenken med festningsverker fullført.