Redigerer Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022 (avsnitt)

== Utvikling ==
[[Viktor Janukovitsj]] avviste i 2013 en avtale om nærmere samarbeid med EU hvorpå det ble omfattende demonstrasjoner (''[[Euromajdan]]'') og Janukovitsj flyktet til Russland. I 2019 var Ukraina med på NATO-øvelse og landet tok sikte på NATO-medlems.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2022/02/18/holdt-usa-og-nato-pa-a-snakke-seg-inn-i-en-krig-i-ukraina-spor-iver-b-neumann/|tittel=Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann|besøksdato=2022-02-26|dato=18. februar 2022|fornavn=Iver B.|etternavn=Neumann|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>

Russland begynte ifølge [[Jakub M. Godzimirski]] ([[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]]) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.<ref name="Godzimirski">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14739811/|tittel=Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime|besøksdato=2022-05-02|forfattere=Jakub M. Godzimirski|dato=2022-04-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> 

=== 2021 ===
Den pågående krisen oppsto for fullt i mars og april 2021, da Russland [[deployere|deployerte]] tusenvis av soldater og militært utstyr nær grensen til Ukraina. Dette var den største styrkeoppbyggingen i Russland siden landet [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|annekterte Krim i 2014]].<ref>{{Cite news|last=Steve|language=en|access-date=8 February 2022|url=https://www.reuters.com/article/us-ukraine-crisis-usa-idUSKBN2BV2Z3|editor-first=Paul|editor-last=Franklin|location=[[Washington D.C.]]|agency=[[Reuters]]|work=|title=Russian force on Ukraine border larger than any time since 2014, U.S. says|first=Holland|date=2021-04-08|first4=Dunham|last4=Will|first3=Landay|last3=Jonathan|first2=Shalal|last2=Andrea|quote=Russia has more troops on Ukraine’s eastern border than at any time since 2014, when it annexed Crimea and backed separatist territory seizures, and the United States is concerned by growing “Russian aggressions,” the White House said on Thursday.}}</ref><ref>{{Cite news|last=Kramer|first=Andrew E.|date=2021-04-09|title=Russian Troop Movements and Talk of Intervention Cause Jitters in Ukraine|language=en-US|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2021/04/09/world/europe/russia-ukraine-war-troops-intervention.html|access-date=8 February 2022|issn=0362-4331}}</ref> Russland har permanente baser i Rostov, [[Krasnodar]], på Krim (Sebastopol), i Soloti, [[Kursk]], [[Klintsy]] og [[Jelnja]]. Disse stedene ble tilført nye enheter. I tillegg ble det utplassert enheter i Novoozerne (Krim), Klimovo ([[Brjansk oblast]]) og rett nord for grensen ved [[Kharkiv]].<ref>https://edition.cnn.com/2022/02/24/europe/ukraine-visual-explainer-maps/index.html</ref>

Styrkeoppbyggingen førte til en internasjonal krise og frykt for at Russland planla en invasjon av Ukraina. Satellittbilder viste at Russland blant annet flyttet våpen, missiler og andre tunge våpensystemer mot den ukrainske grensen. Styrkene ble delvis fjernet i juni samme år.<ref>{{cite web|last=Mykola|first=Bielieskov|date=2021-09-21|title=The Russian and Ukrainian Spring 2021 War Scare|url=https://www.csis.org/analysis/russian-and-ukrainian-spring-2021-war-scare|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20211125015039/https://www.csis.org/analysis/russian-and-ukrainian-spring-2021-war-scare|archive-date=2021-11-25|access-date=2022-01-22|publisher=[[Center for Strategic and International Studies]]|language=en|quote=Ukrainian estimates provided to the OSCE in June 2021 show that only 12,000 Russian forces were removed from the border, and the rest remain in place. As a result, the number of troops remaining is more or less the number of troops that was at the border before the exercise.}}</ref> Krisen gjenoppsto imidlertid i oktober og november 2021, da over {{formatnum:100000}} russiske styrker igjen ble flyttet til grenseområdene mot Ukraina.<ref>{{Cite news|last1=Troianovski|first1=Anton|author-link=Anton Troianovski|last2=Sanger|first2=David E.|date=2022-01-16|title=Russia Issues Subtle Threats More Far-Reaching Than a Ukraine Invasion|language=en|work=[[The New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2022/01/16/world/europe/russia-ukraine-invasion.html|access-date=2022-01-27|issn=0362-4331}}</ref> Russland grunngav styrkeoppbyggingen med selvforsvar og avskrekking for å stoppe Ukraina fra å knytte seg tettere til militæralliansen [[NATO]] og [[Den europeiske union]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Is Russia preparing to invade Ukraine and what does Putin want?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|avis=BBC News|dato=2022-02-11|besøksdato=2022-02-11|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.iiss.org/blogs/analysis/2021/12/why-is-russia-amassing-troops-at-its-border-with-ukraine|tittel=Why is Russia amassing troops at its border with Ukraine?|besøksdato=2022-02-11|språk=en|verk=IISS}}</ref> 

I desember 2021 la Russland frem to [[traktat]]forslag for Ukraina og NATO. Forslagene omfattet det Russland kalte «sikkerhetsgarantier» – blant annet et juridisk bindende løfte om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Russland krevde også at NATO måtte redusere sine styrker og militært utstyr i [[Øst-Europa]],<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-27|dato=26. februar 2022|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News|sitat=He laid down his demands on Dec. 15: a ban on NATO membership for Ukraine and other ex-Soviet nations, a halt to the deployment of NATO weapons in those countries and a rollback of NATO forces from Eastern Europe. }}</ref> og truet med en uspesifisert militær respons{{tr}} dersom disse kravene ikke fullt ut ble innfridd. Ukraina, USA og flere NATO-land avviste de russiske kravene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248385|tittel=- Hvis Ukraina gjør dette, er på en måte Putin sjakk matt|besøksdato=2022-02-23|dato=2022-02-23|fornavn=Thomas|etternavn=Paust|språk=no|verk=Nettavisen|sitat=- Det er en stor forskjell på situasjonen nå og situasjonen for to dager siden. Frem til nå har Putin kunnet tenke gjennom og planlegge på forhånd med nokså stor sikkerhet for hvordan Vesten vil reagere på russernes handlemåte. Han har stilt krav overfor Vesten og Nato som han visste ville bli avvist, sier [tidligere forsvarssjef Sverre] Diesen til Nettavisen.}}</ref> Flere vestlige advarte Russland om kraftige og alvorlige økonomiske sanksjoner dersom landet skulle invadere Ukraina.{{tr}} USAs etterretning advarte 3. desember om at Russland planla en invasjon av Ukraina fra flere kanter (''multi-front invasion'').<ref name="EconomistBrief">{{Kilde avis|tittel=Russia’s invasion of Ukraine|url=https://www.economist.com/briefing/2022/02/26/russias-invasion-of-ukraine|avis=The Economist|dato=2022-02-26|besøksdato=2022-02-24|issn=0013-0613}}</ref>

=== Januar 2022 ===
[[Fil:Donetsk and Lugansk Peoples Republics in Ukraine.png|miniatyr|Putin kunngjorde 21.  februar 2022 at han ville sende russiske «fredsbevarende» styrker inn i regionene [[Luhansk oblast|Luhansk]] og [[Donetsk oblast|Donetsk]]. Det var uklart om dette gjaldt de to regionene i sin helhet, eller kun de delene som fortsatt var under kontroll av russisk-støttede separatister (markert i lyseblått og svart). ]]
USA og Russland holdt [[bilateral]]e diplomatiske samtaler i januar 2022, men disse lyktes ikke med å ned-eskalere konflikten <ref>{{Cite web|last=Matthew|first=Lee|last2=Konstantin|first2=Manenkov|date=2022-01-10|title=No progress seen after Russia-US talks over Ukraine tensions|url=https://apnews.com/article/joe-biden-europe-russia-ukraine-geneva-090d1bd24f7ced8ab84907a9ed031878|access-date=2022-01-31|website=Associated Press News|publisher=[[Associated Press]]|location=[[Geneva]]|language=en|quote=The United States and Russia locked horns over Ukraine and other security issues Monday with no sign of progress from either side at highly anticipated strategic talks. Low expectations from both Washington and Moscow about the high-stakes session in Geneva appeared to have been met as senior diplomats from the two countries emerged without offering any hint of success.}}</ref> ettersom Russland trolig allerede hadde besluttet seg for å invadere Ukraina. Flere andre land, blant andre [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Storbritannia]], gjorde forsøk på å forhandlinger, men også her uten å få redusert konfliktnivået.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/JxwGnX/macron-kom-for-aa-skape-fred-men-han-ble-ydmyket-av-putin-mener-komme|tittel=Macron kom for å skape fred. Kommentatorer mener han ble ydmyket av Putin.|besøksdato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/tyskland-anklages-for-a-vaere-for-milde-mot-russland-1.15824234|tittel=Tyskland anklages for å være for milde mot Russland|besøksdato=2022-02-11|dato=2022-01-23|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/boris-johnson-vladimir-putin-ukraine-downing-street-uk-russia/|tittel=UK’s Johnson tells Putin Ukraine invasion would be ‘tragic miscalculation’|besøksdato=2022-02-11|dato=2022-02-02|språk=en-US|verk=POLITICO}}</ref> Den 11. februar 2022 advarte USA om at en russisk invasjon av Ukraina kunne skje «når som helst».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rE47eK|tittel=USAs utenriksminister om Ukraina: – Invasjon kan begynne når som helst|besøksdato=2022-02-11|dato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/v5d2R5/usa-mener-russisk-invasjon-av-ukraina-kan-skje-naar-som-helst-norsk|tittel=Sjefen for E-tjenesten: – En invasjon av Ukraina er ene og alene opp til Putin|besøksdato=2022-02-11|forfattere=NTB, Siril Thesen, Henning Carr Ekroll|dato=2022-02-11|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine tensions: Russia invasion could begin any day, US warns|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60355295|avis=BBC News|dato=2022-02-11|besøksdato=2022-02-11|språk=en-GB}}</ref> USA advarte 14. januar om at Russland forberedte iscenesettelse av [[falsk flagg]]-operasjon for å gi påskudd til invasjon. Britiske myndigheter advarte 23. januar om at Russland planla regimeskifte i Ukraina.<ref name="EconomistBrief" />

=== Februar 2022 ===
Putin reiste 4. februar til Beijing der han og [[Xi Jinping]] gjensidig bekreftet støtte til hverandres utenrikspolitikk inkludert russisk støtte til Kinas krav på [[Republikken Kina (Taiwan)|Taiwan]]. Putins besøk i Beijing var i forbindelse med åpningen av [[Vinter-OL 2022]] (der Russland ikke deltok under eget flagg).<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-27|dato=26. februar 2022|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Putin arrives in Beijing for Winter Olympics with gas supply deal for China|url=https://www.reuters.com/lifestyle/sports/russian-president-putin-arrives-beijing-winter-olympics-state-tv-2022-02-04/|avis=Reuters|dato=2022-02-04|besøksdato=2022-02-27|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref> På møtet i Beijing ble de to lederne enige om å utvide det økonomiske samarbeidet blant annet i form av oljeleveranser.<ref>{{Kilde avis|tittel=Before Ukraine Invasion, Russia and China Cemented Economic Ties|url=https://www.nytimes.com/2022/02/26/business/china-russia-ukraine.html|avis=The New York Times|dato=2022-02-26|besøksdato=2022-02-27|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Keith|etternavn=Bradsher|fornavn2=Ana|etternavn2=Swanson}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/04/world/china-russia-xi-putin-meeting-nato-intl/index.html|tittel=Putin and Xi call for halt to NATO expansion during show of unity at Olympics|besøksdato=2022-02-27|dato=4. februar 2022|fornavn=CNN's Beijing Bureau and Anna Chernova|etternavn=CNN|verk=CNN|sitat=Friday's summit was the first in-person meeting between Xi and Putin in more than two years, adding to its significance.}}</ref>

Belarus og Russland innledet 10. februar en felles militærøvelse. Amerikanske myndigheter begynte 12. februar evakuering av ambassadepersonell fra Kyiv.<ref name="EconomistBrief" />

Den 21. februar 2022 anerkjente Russland formelt de to utbryterrepublikkene [[Folkerepublikken Donetsk]] and [[Folkerepublikken Lugansk]] som uavhengige stater og sendte militære styrker til [[Donbas]]-regionen. Styrkene ble av russerne oppgitt som fredsbevarende. Tiltaket er blitt tolket som en fratredelse fra Minsk-protokollen.<ref>{{Cite web|date=2022-02-21| title=
Ukraine: Putin orders troops into Donetsk and Luhansk on ‘peacekeeping duties’| url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/21/ukraine-putin-decide-recognition-breakaway-states-today| access-date=2022-02-21|website=[[The Guardian]]|first1=Andrew|last1=Roth|first2=Julian|last2=Borger|language=en-GB}}</ref><ref>{{Cite web|date=2022-02-21|title=Russia recognises Ukraine separatist regions as independent states| url=https://www.bbc.co.uk/news/world-europe-60468237| access-date=2022-02-21| website=BBC|first1=Sarah|last1=Rainford|language=en-GB}}</ref> Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anerkjenner-omrader-som-uavhengige/75437980|tittel=Anerkjenner områder som uavhengige|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=NTB {{!}}, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik|etternavn=Berg (Grafikk)|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.}}</ref> Utenriksminister [[Sergej Lavrov]] uttalte at Ukraina ikke har rett til suverenitet fordi det ifølge Lavrov er forbeholdt stater som representerer befolkningen i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=86035|tittel=Nyhetsstudio - Lavrov: - Ukraina har ingen rett på suverenitet|besøksdato=2022-02-23|dato=22. februar 2022|språk=no|verk=dagbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/|tittel=Ausland: Aktuelle Nachrichten {{!}} FAZ Politik|besøksdato=2022-02-23|verk=www.faz.net}}</ref>

=== Advarsler og antatte planer ===
Ifølge ''New York Times'' arbeidet [[Central Intelligence Agency|CIA]] nært med ukrainsk etterretning fra 2016 og CIA drev opplæring av elitestyrker som blant annet skulle kapre russiske droner med tanke å bryte krypteringen. CIA medvirket til å bygge opp 16 overvåkningsstasjoner langs grensen mot Russland. CIA bidro med avgjørende informasjon i ukene og dagene før invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/william-burns/cia/spionkrigen-i-ukraina/2-1-1606142|tittel=CIA med spionreir i Ukraina (+)|besøksdato=2024-03-17|dato=2024-03-03|fornavn=Sverre|etternavn=Strandhagen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>

De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-03-26|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News}}</ref> Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/listhaug-ut-mot-_usa-hat_-_-refser-norsk-oberstloytnant-1.15889839|tittel=Listhaug ut mot «USA-hat» – refser norsk oberstløytnant|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Det er nokså uvanlig å bruke etterretningstjenester i informasjonskrigen. Normalt har disse vært brukt som grunnlag for myndighetene. Det vi så denne gangen var noe helt nytt, sier han [oberstløytnant Tormod Heier] til NRK.}}</ref> [[Nils Andreas Stensønes]], sjef for [[Etterretningstjenesten]] i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-kjente-til-putins-plan/75524642|tittel=Norge kjente til Putins plan|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Frode Andresen|etternavn=Mia Engenes Bratlie|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

[[William Joseph Burns|William Burns]], sjef for det amerikanske [[Central Intelligence Agency]] (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/11/08/politics/bill-burns-cia-putin-moscow/index.html|tittel=CIA Director had rare conversation with Putin while in Moscow last week|besøksdato=2022-02-26|dato=8. november 2021|fornavn=Jim Sciutto|etternavn=Natasha Bertrand|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.voanews.com/a/cia-director-makes-rare-trip-to-moscow-for-talks-on-russia-us-ties-/6297373.html|tittel=CIA Director Makes Rare Trip to Moscow for Talks on Russia-US Ties|besøksdato=2022-02-26|dato=2. november 2021|språk=en|verk=VOA|sitat=CIA Director William Burns is making a rare visit to Moscow to discuss U.S.-Russia relations, the latest in a series of high-level contacts that show both sides want to keep talking despite mutual distrust and a long list of disputes.}}</ref> Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/11/05/politics/bill-burns-moscow-ukraine/index.html|tittel=CIA director dispatched to Moscow to warn Russia over troop buildup near Ukraine|besøksdato=2022-02-26|dato=2021-11-05|fornavn=Natasha Bertrand|etternavn=Jim Sciutto, Kylie Atwood|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Accurate U.S. intelligence did not stop Putin, but it gave Biden big advantages.|url=https://www.nytimes.com/2022/02/24/world/europe/intelligence-putin-biden-ukraine-leverage.html|avis=The New York Times|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-26|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Julian E.|etternavn=Barnes|fornavn2=David E.|etternavn2=Sanger|sitat=William J. Burns, the C.I.A. director, confronted the Russian government with its own war plans.}}</ref> Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren.<ref>{{Kilde avis|tittel=CIA Chief Says Intelligence Agencies Haven’t Concluded Russia Will Invade Ukraine|url=https://www.wsj.com/articles/cia-chief-says-intelligence-agencies-havent-concluded-russia-will-invade-ukraine-11638848453|avis=Wall Street Journal|dato=2021-12-07|besøksdato=2022-02-26|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Warren P.|etternavn=Strobel|sitat=U. S. intelligence agencies haven’t concluded that Russian President Vladimir Putin will invade Ukraine, but he has assembled military forces that “could act in a very sweeping way” and may see an opportunity to move this winter,}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/us-news/2022/feb/24/us-uk-intelligence-russian-invasion-ukraine|tittel=US and UK intelligence warnings vindicated by Russian invasion|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=in early December, the Washington Post reported that US intelligence had found that the Kremlin was “planning a multi-front offensive as soon as early next year involving up to 175,000 troops”, from the north, east and south.}}</ref> Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/11/biden-ukraine-us-russian-invasion-winter-olympics|tittel=US warns of ‘distinct possibility’ Russia will invade Ukraine within days|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-11|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Officials tell Americans to leave Ukraine in next 48 hours}}</ref>

De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved [[Institutt for forsvarsstudier]] advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig. De forutså samtidig at krigen ville bli kostbar for Russland fordi Ukraina hadde modernisert sitt forsvar siden 2014 og ventelig ville kjempe med nebb og klør for å holde Russland ute.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/ukraina/volodymyr-zelenskyj/vladimir-putin/innlegg-gar-det-mot-krig-i-ukraina/2-1-1107359|tittel=Innlegg: Går det mot krig i Ukraina?|besøksdato=2023-09-28|dato=2021-11-29|fornavn=Karen-Anna|etternavn=Eggen|fornavn2=Tor|etternavn2=Bukkvoll|verk=www.dn.no}}</ref> Eggen advarte i april 2021 om at Russlands styrkedemonstrasjon ved grensen trolig var forkledning av noe større.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/2d7XEy/russlands-styrkedemonstrasjon-ved-ukraina-kan-vaere-en-forkledning-av-et-stoerre-maal|tittel=Russlands styrkedemonstrasjon ved Ukraina kan være en forkledning av et større mål|besøksdato=2023-09-28|dato=2021-04-21|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

[[Center for Strategic and International Studies]] (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva [[Dnipro (elv)|Dnipro]] samt fra [[Rostov-na-Donu|Rostov]] langs [[Azovhavet|Asovhavet]]) og fra Krim mot blant annet [[Korsun eparki|Kherson]]. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot [[Odesa]]/[[Budzjak]], mot [[Vinnytsia]], og mot [[Volyn oblast]] og [[Lviv]].<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Mapping Ukraine and Russia on the edge of war|url=https://graphics.reuters.com/RUSSIA-UKRAINE/dwpkrkwkgvm/|avis=Reuters|besøksdato=2022-02-27|språk=en|dato=26. januar 2022}}</ref>

Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter [[Vinter-OL 2022|olympiske vinterleker i Beijing]] (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med [[Xi Jinping]]. Russlands [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|okkupasjon av Krim i 2014]] begynte noen dager etter [[Vinter-OL 2014]] i den russiske byen [[Sotsji]]. [[Krigen i Sør-Ossetia 2008]] begynte samtidig som [[Sommer-OL 2008]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/01/26/politics/russia-china-olympics-ukraine/index.html|tittel=US suggests Winter Olympics could influence Russia's military planning in Ukraine|besøksdato=2022-02-27|fornavn=Jennifer Hansler and Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russia could be waiting for Olympics to end to move forward with Ukraine invasion|url=https://www.npr.org/2022/02/20/1082012385/russia-could-be-waiting-for-olympics-to-end-to-move-forward-with-ukraine-invasio|avis=NPR.org|besøksdato=2022-02-27|språk=en}}</ref><ref>https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504</ref> Ifølge etterretningsrapport sitert av [[The New York Times|''New York Times'']] ba den kinesiske ledelsen om at invasjonen ble utsatt til etter OL; den kinesiske ledelsen har avvist påstanden. Drøftingen mellom Russlands og Kinas regjeringer kan ha skjedd mellom tjenestemenn på nivå under Putin og Xi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/kina-skal-ha-bedt-russland-vente-med-invadering-til-etter-ol-1.15876640|tittel=Kina skal ha bedt Russland vente med invadering til etter OL|besøksdato=2022-03-02|dato=2022-03-02|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=China Asked Russia to Delay Ukraine War Until After Olympics, U.S. Officials Say|url=https://www.nytimes.com/2022/03/02/us/politics/russia-ukraine-china.html|avis=The New York Times|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-02|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Edward|etternavn=Wong|fornavn2=Julian E.|etternavn2=Barnes|sitat=A Western intelligence report indicates that Chinese officials had some level of knowledge about President Vladimir V. Putin’s war plans or intentions.}}</ref> Bloomberg meldte 22. januar 2022 at Putin og Xi kan ha tatt opp temaet i en samtale de hadde i januar; kinesiske myndigheter understreket i den forbindelse at alle land ventes å legge ned våpnene under olympisk leker samt syv dager før og etter lekene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-01-22/ukraine-crisis-beijing-olympics-may-affect-russia-s-vladimir-putin-s-thinking|tittel=Putin Could Burst Xi’s Olympic Dream With a War in Ukraine|besøksdato=2022-03-27|dato=22. januar 2022|verk=www.bloomberg.com}}</ref>

Utover vinteren 2022 advarte NATO og [[USA]] mot at et russisk angrep var nært forestående og antok at Russland ville bruke en konstruert hendelse, og spre videoer av dette, for å få et påskudd til å invadere. En såkalt [[falsk flagg]]-operasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin ifølge amerikansk etterretning hadde bestemt seg for å invadere. Samme kveld (europeisk tid) fortalte Biden pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-visste-han-putins-plan/75594096|tittel=Her visste han Putins plan|besøksdato=2022-04-17|dato=2022-03-11|fornavn=Trym|etternavn=Mogen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Ifølge [[Iver B. Neumann]] gjorde disse advarslene det vanskelig for Russland å bruke slik påskudd for å invadere.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2022/02/18/holdt-usa-og-nato-pa-a-snakke-seg-inn-i-en-krig-i-ukraina-spor-iver-b-neumann/|tittel=Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann|besøksdato=2022-02-26|dato=18. februar 2022|fornavn=Iver B.|etternavn=Neumann|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Massedrap på russere i det østlige Ukraina ble på forhånd antatt å være det mest trolig påskuddet fra Putin.<ref>{{Kilde avis|tittel=Har fått Putin på bakfot|avis=Dagens Næringsliv|dato=17. februar 2022}}</ref><ref name=":7" /> 

I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]], og 21. februar ble det meldt om at styrker fra [[Russlands forsvar]] ble sendt inn i [[Donbas|Donbas-regionen]] i Øst-Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/2/21/us-warns-of-possible-targeted-killings-by-russia-live-news|tittel=Putin orders Russian forces to Ukraine rebel regions|besøksdato=28. mars 2022|forfattere=David Child og Ramy Allahoum|dato=21. februar 2022|forlag=Al Jazeera Media Network|sitat=Vladimir Putin has ordered Russian troops to “maintain peace” in two breakaway regions in eastern Ukraine, hours after the Russian president recognised Donetsk and Luhansk as independent entities.}}</ref> Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/lVknpe/kina-har-begynt-evakueringen-fra-ukraina|tittel=Kina har begynt evakueringen fra Ukraina|besøksdato=2022-03-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Russlands begrunnelse for invasjon ===
I talen Putin holdt den 21. februar 2022 trakk Putin i tvil Ukrainas rett til [[suverenitet]] ved å hevde at Ukraina ikke har hatt en stabil tradisjon for en reell statsdannelse. Samtidig anerkjente han uavhengigheten og suvereniteten til «Folkerepublikken Donetsk» og «Folkerepublikken Lugansk».<ref name="putin21.02.20222">[https://web.archive.org/web/20220223140546/http:/en.kremlin.ru/events/president/news/67828 Address by the President of the Russian Federation] en.kremlin.ru arkivert av web.archive.org. Tale av presidenten i den Russiske Føderasjon Vladimir Putin, 21 Februar 2022. sitat:It should be noted that Ukraine actually never had stable traditions of real statehood. And, therefore, in 1991 it opted for mindlessly emulating foreign models, which have no relation to history or Ukrainian realities. Political government institutions were readjusted many times to the rapidly growing clans and their self-serving interests, which had nothing to do with the interests of the Ukrainian people. (...) In this regard, I consider it necessary to take a long overdue decision and to immediately recognise the independence and sovereignty of the Donetsk People's Republic and the Lugansk People's Republic. I would like to ask the Federal Assembly of the Russian Federation to support this decision and then ratify the Treaty of Friendship and Mutual Assistance with both republics. These two documents will be prepared and signed shortly.</ref> Putin sa i fjernsynstalen 21. februar at Ukraina ikke bare er et naboland, men en uadskillelig del av Russlands historie og kultur, og at russere og ukrainere er ett folk. Han sa at et NATO-medlemskap for Ukraina ville være en fiendtlig handling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/world-nation/story/2022-02-24/why-is-russia-invading-ukraine|tittel=Why is Russia attacking Ukraine? Five things you need to know|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-24|forfatter=Molly Hennesy-Fiske|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref>

I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en [[Geopolitikk|geopolitisk]] motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.<ref>[https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-02-24/full-transcript-vladimir-putin-s-televised-address-to-russia-on-ukraine-feb-24 Transcript: Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine. Putin Orders 'Special Military Operation' for Ukraine] www.bloomberg.com Bloomberg News datert February 24, 2022, 1:07 PM GMT+1. Sitat: I am referring to the eastward expansion of NATO, which is moving its military infrastructure ever closer to the Russian border. (...) Any further expansion of the North Atlantic alliance’s infrastructure or the ongoing efforts to gain a military foothold of the Ukrainian territory are unacceptable for us. Of course, the question is not about NATO itself. It merely serves as a tool of US foreign policy. The problem is that in territories adjacent to Russia, which I have to note is our historical land, a hostile "anti-Russia" is taking shape. Fully controlled from the outside, it is doing everything to attract NATO armed forces and obtain cutting-edge weapons.</ref> <ref>[https://www.spectator.co.uk/article/full-text-putin-s-declaration-of-war-on-ukraine Full text: Putin’s declaration of war on Ukraine]www.spectator.co.uk</ref>

Putin sa i denne talen natt til 24. februar at målet med angrepet var å «[[demilitarisere]]» og «[[avnazifisere]]» Ukraina,<ref>{{Kilde avis|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far|tittel=Russia has invaded Ukraine: what we know so far|avis=The Guardian|forfatter=Peter Beaumont; Sam Jones|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-26|språk=en}}</ref> ikke å okkupere landet.<ref name="nrkurix1">{{Kilde artikkel|tittel=Russland angriper Ukraina|verk=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|dato=2022-02-24|forfattere=Tonje Grimstad; Anne Skifjeld; Andreas Krantz; Marit Kolberg; Jan Espen Kruse; Gro Holm; Eirin Tjoflot; Julia Kirsebom Thommessen; Signe Karin Hotvedt; Ismail Burak Akkan|språk=nb-NO|besøksdato=2022-02-24|sitat=Det er ikke klart ut fra Putins tale om det russiske angrepet skal begrenses til Øst-Ukraina, eller om det skal omfatte større deler av landet, eller hele Ukraina. Men presidenten påpekte at Russland ikke ønsker å okkupere nabolandet. (...) Talsmann Igor Konasjenkov for det russiske forsvarsdepartementet fastholder at angrepene bare er rettet mot militære mål og at ukrainske byer ikke vil bli angrepet verken med fly, raketter eller artilleri.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour|besøksdato=2022-02-24|forfattere=Luke Harding; Emma Graham-Harrison; Andrew Roth Pjotr Sauer; Julian Borger; Sam Jones|dato=2022-02-24|språk=en|verk=The Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Ukraine fighting to stop ‘a new iron curtain’ after Russian invasion|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=In a bid to justify the attack, Putin claimed in his TV address: "A hostile anti-Russia is being created on our historic lands." "We have taken the decision to conduct a special military operation," he said, in what amounted to a declaration of war. He claimed it was for the "demilitarisation and denazification" of Ukraine, echoing a theme of Kremlin propaganda, the false claim that the Kyiv government is controlled by the far right.}}</ref>  Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og [[folkemord]].

Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.<ref name="nrkurix1" />

Putin uttalte 16. mars 2022 at Russland ikke hadde annet valg enn å invadere fordi Ukraina ifølge Putin innen kort tid ville fått [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]] og sammen med Vesten planla angrep på Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rE1xKm|tittel=Putin hevder Russland ikke ønsket å invadere: – Hadde ikke noe annet valg|besøksdato=2022-03-16|dato=16. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

==== Kommentarer til begrunnelsen ====
Den rådende fremstillingen i det offisielle Russland i forbindelse med invasjonen var at det er ny-nazister som styrer dagens Ukraina, ifølge forskeren Seva Gunitsky til vox.com.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/2022/2/24/22948944/putin-ukraine-nazi-russia-speech-declare-war|tittel=Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine|besøksdato=28. mars 2022|forfattere=Zack Beauchamp|dato=24. februar 2022|forlag=Vox.com|sitat=Russian President Vladimir Putin gave his version of an answer in his televised speech Wednesday night, announcing a “special military operation” whose “goal is to protect people who have been abused by the genocide of the Kyiv regime for eight years.” Ultimately: “We will strive for the demilitarization and de-Nazification of Ukraine, as well as bringing to justice those who committed numerous bloody crimes against civilians.”}}</ref> [[Volodymyr Zelenskyj]] er av [[jødisk]] opphav og mistet slektninger under holocaust og avviser noen nazi-tilknytning.   Vestlig presse peker på at det ikke har pågått noe folkemord i Ukraina etter uavhengigheten fra Sovjetunionen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?|verk=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|dato=2022-02-25|forfatter=Paul Kirby|språk=en-GB|besøksdato=2022-02-25|sitat=Many of President Putin's arguments were false or irrational. He claimed his goal was to protect people subjected to bullying and genocide and aim for the "demilitarisation and de-Nazification" of Ukraine. There has been no genocide in Ukraine: it is a vibrant democracy, led by a president who is Jewish. "How could I be a Nazi?" said Volodymr Zelensky, who likened Russia's onslaught to Nazi Germany's invasion in World War Two. Ukraine's chief rabbi and the Auschwitz Memorial have also rejected Mr Putin's slur. (...) Russia has long resisted Ukraine's move towards the European Union and the West's defensive military alliance, Nato. Announcing Russia's invasion, he accused Nato of threatening "our historic future as a nation".|}}</ref>

Ifølge en artikkel i den amerikanske næringslivsavisen ''[[The Wall Street Journal]]'' var den reelle begrunnelsen for Putins fokus på Ukraina hans frykt for at en vellykket utvikling av landet ville føre til krav om tilsvarende i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wsj.com/articles/vladimir-putins-20-year-march-to-war-in-ukraineand-how-the-west-mishandled-it-11648826461|tittel=Vladimir Putin’s 20-Year March to War in Ukraine—and How the West Mishandled It|besøksdato=21. juli 2022|forfattere=Michael R. Gordon, Bojan Pancevski, Noemie Bisserbe og Marcus Walker|dato=1. april 2022|forlag=The Wall Street Journal|sitat=“He then became a fervent nationalist,” said Mr. Heusgen. “His great anxiety was that Ukraine could become economically and politically successful and that the Russians would eventually ask themselves ‘Why are our brothers doing so well, while our situation remains dire?’ ”}}</ref>

==== Russlands påstand om nazister i Ukraina ====
Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. [[Sven G. Holtsmark|Sven Holtsmark]] ved [[Forsvarets høgskole|Forsvarets høyskole]] sier at det finnes høyreekstreme grupper i Ukraina men at disse er av liten betydning i det ukrainske samfunnet og ikke har påvirket den sittende regjeringen. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si [[andre verdenskrig]]) 1941–1945. Andre verdenskrig innebar store tap for Sovjetunionen, og i Sovjetunionen var historien om seieren over nazistene sentral og krigen var et levende minne og sentralt i sovjetisk identitet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin says he will ‘denazify’ Ukraine. Here’s the history behind that claim.|forfatter=Miriam Berger|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/putin-denazify-ukraine/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-03-05|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=24. februar 2022|sitat=The rhetoric around fighting fascism resonates deeply in Russia, which made tremendous sacrifices battling Nazi Germany in World War II. Critics say that Putin is exploiting the trauma of the war and twisting history for his own interests.}}</ref> Sovjetunionens rolle som en av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å [[Demilitarisering|demilitarisere]] og [[Avnazifisering|avnazifisere]] Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten. <ref name="db-garder">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nazi-lognen-ar-med-propaganda/75514776|tittel=«Nazi-løgnen»: - År med propaganda|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Johannes Fjeld|etternavn=Jorun Gaarder|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=Historieprofessor og Russland-ekspert ved Forsvarets høgskole Sven G. Holtsmark sier at det er to røtter til denne nazi-retorikken: - Den ene er at det en reell forekomst av ekstreme høyrekrefter i Ukraina. Det var en realitet, og det er en realitet. Blant annet har en del av disse frivillige styrkene en sterk høyreorientert ideologi, sier han, og understreker: - Den ukrainske regjeringen er ikke preget av denne ideologien. I ethvert samfunn vil det være ekstreme krefter, og ikke minst i Russland selv. Men det er ikke disse kreftene som preger dagens Ukraina. Putin forsøker å spille på det historieprofessoren omtaler som et identitetsskapende og tungt minne i den russiske befolkningen: nemlig sårene fra Den store fedrelandskrigen 1941-1945. Det er den andre roten til Putins retorikk.(...) - På 1960-tallet utviklet Sovjetunionen et narrativ om «landet som bekjempet nazistene». Moderne Russland arvet dette narrativet, med sin 9. mai-kultus (Seiersdagen - Tyskland kapitulerte 9. mai i Moskvas tidssone, red.anm.), svarer analytiker Vitalii Rybakk.}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://snl.no/antifascisme|tittel=Antifascisme|forfattere=Fredrik Fosaas, Jacob Aasland Ravndal og Kurt Dørum|språk=nb-NO|utgiver=[[Store norske leksikon]]|sitat=Siden antifascismen eksisterte i kraft av å være en motreaksjon, svant den hen etter de alliertes seier over nazismen og fascismen etter andre verdenskrigs avslutning i 1945. Sovjetunionen benyttet seg imidlertid av antifascismen som et virkemiddel for å skape et kollektivt minne av seieren over nazismen, og fremmet det som en sentral del av den sovjetiske identiteten.}}</ref>

Påstanden om Ukraina som en nazi-stat kan ha røtter i russisk nasjonalisme med røtter tilbake til andre verdenskrig. Noen ukrainske partisaner tok parti med Nazi-Tyskland mot Sovjetunionen.<ref>{{kilde www|url=https://www.vox.com/2022/2/24/22948944/putin-ukraine-nazi-russia-speech-declare-war|tittel=Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine|dato=2022-02-24|forfatter=Zack Beauchamp|utgiver=Vox.com|sitat=“Ukraine might have remained a sovereign state so long as it had a pro-Putin government,” says Seva Gunitsky, a political scientist at the University of Toronto who studies Russia. “Reuniting the lands formally would probably not have been at the forefront of the agenda if Putin felt he had enough political support from the Ukrainian regime.” [...] How Putin’s worldview helps us understand Russia’s true war aims With this history in mind, it’s possible to make sense of Putin’s seemingly unhinged ranting about genocide and the de-Nazification of Ukraine. For starters, the idea of Ukraine as a Nazi state is deeply rooted in the Russian nationalist narrative. “It goes back to World War II, [when some] Ukrainian partisans took the Nazi side against the Soviets,” Gunitsky explains. “The [new official] narrative in Russia [today] is that these are all neo-Nazis running the show.” Putin is wrapping this history into his basic idea that Ukraine is not and cannot be a legitimate sovereign state. Ukraine, in this view, is not merely a historically Russian territory wrongly severed; it is the inheritor of a neo-Nazi tradition that contributed to untold Russian deaths during World War II. Similarly, Putin’s claims of “genocide” in Ukraine reflect Russian nationalism. Ukraine has a large ethnic Russian population, especially in its East, and many Ukrainians of all ethnicities speak Russian. In Putin’s paranoid telling, these people are not merely rightful Russian citizens wrongfully separated from the motherland; they are potential victims of an ethnic cleansing campaign by the neo-Nazi Ukrainian government. “The formation of an ethnically pure Ukrainian state, aggressive towards Russia, is comparable in its consequences to the use of weapons of mass destruction against us,” as he put it in his 2021 essay. “As a result of such a harsh and artificial division of Russians and Ukrainians, the Russian people in all may decrease by hundreds of thousands or even millions.” There is a small amount of truth in this hyperbole. The Azov Battalion, a neo-Nazi militia, played an important role in fighting Russia’s invasion of eastern Ukraine in 2014; since then, it has been integrated into the Ukrainian national guard. Ukraine’s government has pushed to make Ukrainian the country’s dominant language. Many ethnic Russians — though by no means all — would rather live under Moscow than Kyiv. But there is an ocean of difference between these real concerns and hyperbolic claims that Ukraine is a neo-Nazi state committing genocide against ethnic Russians. In Ukraine’s 2019 national election, a far-right political alliance including Azov’s political arm only received 2 percent of the vote. There is no evidence that Zelensky’s government is engaging in large-scale extermination of Russians; no international human rights group nor credible expert has made such a claim.}}</ref><ref name="kozlowska">{{cite news|last=Kozlowska|first=Hanna|title=The Fascists are coming, the Fascists are coming!|magazine=Foreign Policy|location=D.C.|url=https://foreignpolicy.com/articles/2014/06/02/the_fascists_are_coming_the_fascists_are_coming|quote=Experts agree that the group owes its popularity to Russian propaganda … painting [it] as a powerful neo-Nazi force determined to take over Ukraine. According to a survey by an online database of Russian media sources, Right Sector was the second-most mentioned political group in Russian mass media in 2014…|access-date=2017-03-11|archive-date=2014-11-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20141127041338/http://www.foreignpolicy.com/articles/2014/06/02/the_fascists_are_coming_the_fascists_are_coming|url-status=yes|accessdate=2022-02-28|archivedate=2014-11-27|archiveurl=https://web.archive.org/web/20141127041338/http://www.foreignpolicy.com/articles/2014/06/02/the_fascists_are_coming_the_fascists_are_coming}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/18/194407292/norge-vil-ha-retten-til-a-avklare-om-azov-bataljonen-i-ukraina-er-nazistisk|tittel=Nazi-anklage mot Ukraina: Norge vil ha retten til å avklare om Azov-bataljonen i Ukraina er nazistisk|dato=2015-06-17|forfatter=Thomas Vermes|utgiver=www.abcnyheter.no|sitat=15. juni skrev ABC Nyheter at Kongressen i USA på tvers av partigrensene kuttet ut all forbindelse til den ukrainske gardens Azov-bataljon – med begrunnelse at den er nynazistisk. Hva mener så Norge, som har nært samarbeid med ukrainske myndigheter, om Azov-bataljonen og at den er integrert i det offisielle forsvaret? Tidligere har Utenriksdepartementet uttalt til ABC Nyheter at integreringen av en annen styrke som er anklaget for å være høyreekstremistisk, Høyre Sektor, kan sees som en oppfyllelse av fredsavtalen i Kiev}}</ref> Putin har pekt på eksistensen av enheter som den høyreekstreme Azov-bataljonen i det ukrainske militæret som en av grunnene for å sette i gang operasjonen for å «de-militarisere» og «de-nazifisere» Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/3/1/who-are-the-azov-regiment|tittel=Profile: Who are Ukraine’s far-right Azov regiment?|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-01|språk=en|verk=www.aljazeera.com|sitat=Russian President Vladimir Putin referenced the presence of such units within the Ukrainian military as one of the reasons for launching his so-called “special military operation … to de-militarise and de-Nazify Ukraine.}}</ref>

=== Hvordan beslutninger blir tatt ===
Ifølge [[Bloomberg LP|''Bloomberg News'']] var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister [[Sergej Sjojgu]], leder i Russlands sikkerhetsråd [[Nikolaj Patrusjev]] og sjef for generalstaben [[Valerij Vasiljevitsj Gerasimov|Valerij Gerasimov]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kremlin Insiders Are Alarmed Over Growing Toll of Putin's War|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-04-20/putin-s-war-in-ukraine-has-russian-elites-fearing-global-isolation|avis=Bloomberg.com|dato=2022-04-20|besøksdato=2023-07-20|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G3Lb5m|tittel=Bloomberg: Disse tok avgjørelsen om å gå til krig|besøksdato=2022-04-20|forfattere=Strøm, Ole Kristian|dato=20. april 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Beslutninger om krigføringen blir ifølge ''The Guardian'' tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående «hauker» og teknokrater. Putin har ukentlige møtet med sikkerhetsrådet som fungerer som et krigskabinett. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt. Den russiske staten har blitt enda mer sentralisert i forbindelse med krigføringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/apr/02/who-has-putins-ear-inside-the-presidents-inner-circle|tittel=Who has Putin’s ear? Inside the president’s inner circle|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-04-02|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> 

Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen [[GCHQ]], hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/30/putin-advisers-russia-ukraine-error-gchq-head-jeremy-fleming-speech|tittel=Putin advisers ‘afraid to tell him truth’ about Ukraine error, says GCHQ head|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-03-30|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/may/16/putin-involved-russia-ukraine-war-western-sources|tittel=Putin involved in war ‘at level of colonel or brigadier’, say western sources|besøksdato=2022-05-17|dato=2022-05-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

===Russisk angrep===
{{Utdypende|Russlands invasjon av Ukraina 2022}}
[[File:2022 Russian invasion of Ukraine.svg|thumb|Russiske angrep og fremrykninger 24. februar. Fremstillingen er basert nyhetsmeldinger som kan være upålitelige.]]
Russiske styrker gikk tidlig på dagen 24. februar 2022 inn i Ukraina, og angrep flere mål med [[Kryssermissil|kryssermissiler]] og helikopter. Russiske styrker krysset også grensen fra belarusisk territorium. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|fornavn=Andreas|etternavn=Krantz|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far</ref> ikke å okkupere landet. Det russiske angrepet beskrives som massivt,<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> og det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/joe-biden-marshals-american-allies-russia-europe-faces-darkest-hour-since-ww2-1682172|tittel=Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=Newsweek|sitat=The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/2/24/russia-shuts-airspace-along-western-border-with-ukraine-belarus|tittel=Airspace closed in Ukraine, western Russia as Putin orders attack|besøksdato=2022-02-24|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref>

Russiske styrker tok kontroll over [[Kherson oblast]] i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved [[Hostomel-flyplassen]] utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|fornavn=Anne|etternavn=Skifjeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/23/the-ukraine-russia-crisis-explained-a-complete-visual-guide|tittel=Russia’s war on Ukraine explained: a complete visual guide|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> De russiske styrkene krysset grensen rett nord for Kyiv og ved [[Kharkiv]]. Styrker som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge The Guardian og [[Julie Wilhelmsen]] var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248708|tittel=Russland-forsker: Putin vil bruke makt for å oppnå regimeskifte|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>