Redigerer Den russisk-svenske krig (1741–1743) (avsnitt)

==Forløp==
Sverige erklærte Russland krig den [[8. august]] [[1741]] med 8 000 svenske og finske soldater ved den russiske grensen, nær [[Villmanstrand]] og [[Fredrikshamn]]. Målsettingen var å true den russiske hovedstaden [[St. Petersburg]] og siden utløse et [[statskupp]]. Kuppet var planlagt av franske og svenske diplomater, og planen var å styrte [[Anna Leopoldovna]], som var vennlig innstilt mot [[Østerrike]]. Kuppet ble gjennomført i desember, men den nye tsarinnen [[Elisabeth av Russland]] brøt det angivelige løftet sitt om å overføre landområdene tilbake og holdt dermed frem krigen. 

Trusselen mot den russiske hovedstaden foregikk til 3. september da rundt 20&nbsp;000 russiske soldater under ledelse av [[feltmarskalk]] [[Peter von Lacy]] avanserte fra [[Viborg (Finland)|Viborg]] mot [[Villmanstrand]] hvor han slo den svenske hærføreren [[Carl Henrik Wrangel]]. I juni 1742 hadde den 35&nbsp;000 mann sterke russiske arméen lyktes å tvinge 17&nbsp;000 svensker bort fra Fredrikshamn. Lewenhaupts posisjon ble deretter tvunget tilbake til [[Helsingfors]]. 

I august gikk Lacy inn i [[Borgå]] og [[Nyslott]] hvor han omringet den svenske hæren nær Helsingfors. Den [[19. august]] [[Charles Emil Lewenhaupt|Lewenhaupt]] og [[Henrik Magnus von Buddenbrock|Buddenbrock]] ordre om å komme seg tilbake til [[Stockholm]]. Hærledelsen ble så overført til oberst [[Jean Louis Bousquet]], og han undertegnet kapitulasjonen den 24. august. Den russiske hæren erobret senere hele Finland i det som er blitt kalt [[den lille ufreden]].

Etter at den russiske hæren hadde tatt [[Åbo]] kom [[Aleksander Rumjantsev]] og [[Erik Mattias von Nolcken]] sammen for å diskutere et fredsforslag. Tsarinnen kom med lovnader om å forlate Finland på vilkår av at [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]], som da hadde slekt inngift i tsarfamilien, skulle utnevnes til tronarving. Hattarene gikk med på forslaget i håp om at Adolf Fredrik skulle få bedre fredsvilkår fra tsarinnen.

Mens fredsforhandlingane dro ut ødela den russiske flåten en svensk flotilje nær [[Korpo]]. Lacy fulgte opp seieren med å seile fra [[Kronstadt]] og gjorde et angrep på mot det svenske fastlandet, noe han hadde erfaring med fra den store nordiske krigen. Da flåten hans nærmet seg [[Umeå]] i [[1743]] kom omsider nyhetene om [[freden i Åbo]] som gjorde slutt på krigen.