Redigerer Den rumenske uavhengighetskrigen (avsnitt)

== Oversikt ==
Den [[21. mai]] [[1877]] erklærte [[Mihail Kogălniceanu]] i det rumenske parlamentet Romania uavhengig etter ønske fra det rumenske folket. Neste dag ble loven undertegnet av fyrst [[Carol I av Romania|Carol I]]. Romania avsluttet da utbetalingen av tributt til Tyrkia (914&nbsp;000 [[rumensk leu|lei]]), og summen gikk isteden til krigsministeriet. 

I starten ønsket ikke Russland å samarbeide med Romania siden de ikke ville at Romania skulle delta i fredsforhandlingene etter krigen, men russerne møtte svært sterk motstand fra den tyrkiske hæren på 50&nbsp;000 mann ledet av [[Osman Pasja]] ved beleiringen av [[Pleven]]. [[Nikolaj Konstantinovitsj av Russland|Storhertug Nikolaj]] ba da Carol I om støtte og ba samtidig om at den rumenske hæren skulle slå seg sammen med den russiske. Carol I godtok forslaget og tok selv kommandoen over hæren. 

Rumenerne vant slaget ved [[Grivița]] og [[Rahova]], og den [[28. november]] [[1877]] kapitulerte [[Plevna]] samtidig som Osman Pasja overga byen, garnisonen og sverdet sitt til den rumenske obersten [[Mihail Cerchez]]. Etter at Plevna var inntatt returnerte den rumenske hæren til Donau og vant slagene ved [[Vidin]] og [[Smârdan]]. Den [[19. januar]] [[1878]] ba Det osmanske riket om våpenhvile, noe som ble akseptert av både Romania og Russland. Romania vant krigen, men med tap av 4302 falne eller savnede, 3316 sårede og 1919&nbsp;000 syke. Uavhengigheten ble anerkjent av [[Sentralmaktene]] den [[13. juli]] [[1878]].