Redigerer Den primitive Rite av Memphis-Misraim (avsnitt)

==Den primitive rite av Misraïm==
Denne riten ble grunnlagt i [[Venezia]] i [[1805]], og bestod av et komplekst system med 90 grader. På denne tiden søkte man etter frimureriets opprinnelse i de egyptiske mysterier. [[James Anderson (frimurer)|James Andersons]] verk ''The Constitutions of the Free-Masons'' (1725) og ''De gamle plikter'' hadde gitt støtet til en legende om at forløperne til det moderne frimureriet deltok i byggingen av de egyptiske pyramidene. 

Viktige impulser for denne riten var ''Det egyptiske frimureri'', som ble grunnlagt i [[1775]] av [[Alessandro Cagliostro]]. Ordenen aksepterte både kvinner og menn som medlemmer. Mellom [[1767]] og [[1775]] hevdet Cagliostro å ha oppdaget det såkalte ''Arcana Arcanorum'' i London, et manuskript som skildret en serie egyptiske ritualer, og på dette grunnlag opprettet Cagliostro et rituelt system bestående av tre grader. I [[1788]] innviet han Sir Knight Luigi d’Aquino, som var bror til stormesteren av frimureriet i [[Napoli]], i systemet. Ordenen bredte seg raskt i [[Milano]], [[Genova]] og [[Napoli]].<ref>Henry R. Evans: ''Cagliostro and His Egyptian Rite of Freemasonry'', M Poll Pub, januar [[2003]], ISBN 9781887560184</ref>

Mellom [[1803]] og [[1805]] ble brødrene Joseph Marc og Michél Bédarride innviet i systemet, og i  [[1805]] grunnla de Riten av Misraïm. Etterhvert betraktet de seg som etterfølgere av [[tempelridderordenen]] og [[rosenkorsordenen]]. På grunn av sine anti-klerikale og republikanske tendenser, vakte de interesse hos medlemmer av [[Jakobinerklubben]] og [[Carbonariene]]. Dette førte til at ordenen ble forbudt i [[1817]], og frem til [[1881]] opplevde ordenen en medlemsflukt.

I begynnelsen av 1800-tallet ble ordenen introdusert i Frankrike, og i [[1817]] sendte den en søknad til Den franske Storlogen ''Grand Orient'' om å bli anerkjent som en legitim grein av frimureritet. Søknaden ble avslått, delvis fordi ordenens egyptiske opprinnelse ikke var blitt bevist, og delvis fordi 68 av ordenens 90 grader allerede eksisterte og ble praktisert av andre høygradssystemer som var underlagt ''Grand Orient''.

Marc Bedarride publiserte i [[1835]] en beskrivelse av ordenens legende i to bind.<ref>Marc Bedarride: ''De l'Ordre Maconnique de Misraim'', 2 bind, [[Paris]], [[1845]]</ref> Myten om dens egyptiske opprinnelse var omstridt, og frimureren [[Robert Macoy]] som var en sentral skikkelse i ''Order of the Eastern Star'' og ''Order of Aramanth'', beskrev i [[1871]] ordenslegenden som ''«en ren romanfortelling, fylt med barnsligheter»''. 

Selv om man benekter ritualenes egyptiske opprinnelse, er de likevel interessante som dybdepsykologiske og symbolske fremstillinger av temaene død og oppstandelse, som går igjen innenfor alle retninger av frimureriet. Det mytologiske temaet er guden Osiris, som drepes og parteres av Typhon; døden, oppstandelsen og overvinnelsen av døden, representert ved Osiris, og gudinnen Isis som setter sammen igjen delene av den drepte guden.

Høygradene var inndelt i fire kategorier &ndash; symbolske, filosofiske, mystiske og kabbalistiske, som igjen var inndelt 17 klasser.