Redigerer Den peruanske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==Bakgrunn==
De [[Hispanoamerika|hispanoamerikanske]] uavhengighetskrigene var inspirert av [[den amerikanske revolusjon|den amerikanske]], [[den haitiske revolusjon|den haitiske]] og [[den franske revolusjon]]en. De hvite ''criollo''ene i Amerika ønsket selvstendighet fra det [[Det spanske imperiet|spanske]] styret av økonomiske og politiske årsaker.

Frankrikes invasjon av Spania i 1808 førte til at det spanske monarkiet under kong [[Ferdinand VII av Spania|Ferdinand VII]] kollapset. De fleste av kong Ferdinands tidligere spanske undersåtter godtok ikke regjeringen til [[Joseph Bonaparte]], som ble utnevnt til spansk konge av sin bror [[Napoléon I]]. Prosessen for å opprette en stabil spansk regjering, som skulle bli anerkjent i store deler av imperiet tok hele to år. I mellomtiden ble den øverste [[junta]] opprettet som et patriotisk alternativ til det bonapartistiske styre. Dette førte til et maktvakuum og politisk usikkerhet i de spanske besittelsene i Amerika, inkludert [[Visekongedømmet i Peru]].

I Perú var også [[indianer]]opprør som [[Túpac Amaru II|José Gabriel «Tupac Amaru II» Condorcanqui]]s [[Sierra-opprøret|opprør]]  i [[1780]]&ndash;[[1783]], det siste av en serie på seksten protester og opprør i Perú i [[1700-tallet|det attende århundre]], en del av uavhengighetskrigens bakgrunn. Opprøret skapte frykt for nye store opprør, samtidig som Amaru også ble et mytisk forbilde for frihetsforkjemperne. De peruanske visekongene fikk fikk også støtte for å gå imot Chile og Argentinas interesser, siden det var under kommersielt og nasjonalistisk press. Noe før uavhengighetskrigen hadde Øvre Perú ([[Bolivia]]) og [[Río de la Plata]]-regionen blitt overført fra Visekongedømmet Perú til det nye [[Visekongedømmet Río de la Plata]]. Dette styrket den tradisjonelle støtten som den peruanske visekongen fikk fra det såkalte ''[[Lima]]-[[oligarki]]et,'' som følte seg truet av folkelige opprør og som satte seg imot den nye kommersielle klassen i [[Buenos Aires]].