Redigerer Den partenopeiske republikk (avsnitt)

==Republikkens opphav==
Ved [[den franske revolusjon]]s utbrudd motsatte ikke innledningsvis kong [[Ferdinand IV av Napoli]] og dronning Maria Carolina seg reform. Etter det franske monarkiets fall derimot ble de sterkt imot, og sluttet seg til [[den første koalisjon]] mot Frankrike i 1793, med påfølgende harde forfølgelser av alle som kunne mistenkes for å være franske sympatisører. Republikanismen derimot fikk grobunn, særlig i [[aristokrati]]et.{{tr}}

I 1796 ble fred inngått med Frankrike, men i 1798 lyktes Maria Carolina i å overtale Ferdinand til å igjen erklære Frankrike krig, da [[Napoleon]] førte felttog i Egypt, og [[Horatio Nelson|Nelson]] hadde påført ham nederlag i [[slaget ved Nilen]]. Nelson ankom Napoli i september 1798, hvor han ble mottatt med stor entusiasme. Den napolitanske armé fikk samlet 70000 menn under den østerrikske general [[Karl von Mack]]s ledelse, og den 29. november entret armeen Roma<ref name=Acton>{{cite book|last=Acton|first=Harold|title=The Bourbons of Naples (1731-1825)|year=1957|publisher=Faber and Faber|location=London|edition=2009|isbn=9780571249015}}</ref> for å gjenopprette pavemakten, etter franskmennenes evakuering av byen. Etter en brått fransk motangrep ble von Macks styrker tvunget til å slå retrett, og ble til slutt tvunget på flukt. En samtidig satiriker bemerket kongens erobring av Roma slik: «han kom, han så, han flyktet».<ref>Astarita, Tommaso: ''Between Salt Water And Holy Water: A History Of Southern Italy'', s. 250</ref>

Kongen skyndte seg tilbake til Napoli. Selv om ''[[lazzaroni]]ene'' (den ytterste underklasse) var hengivne tilhengere av [[Huset Bourbon|Bourbondynastiet]], og ivrige på å forsvare det, mønstret han på Nelsons skip «Vanguard» og evakuerte sitt hoff til [[Palermo]] i full panikk. Generalvikar [[Francesco Pignatelli Strongoli]] overtok byen og flåten ble brent.

Vill forvirring vant frem, og ''lazzaroniene'' massakrerte en rekke personer som var mistenkt for å ha republikanske sympatier, med adelen og de utdannede begynte å vurdere en republikk under fransk beskyttelse, etter å ha blitt forlatt, for å unngå anarki. Den 12. januar 1799 underskrev Pignatelli en overgivelse til den franske general [[Jean Étienne Championnet|Championnet]] i [[Sparanise]]. Pignatelli flyktet også til Palermo den 16. januar 1799.

Da nyheten om traktaten med franskmennene nådde Napoli og provinsene gjorde ''lazzaroniene'' opprør, og motstod fienden med desperat tapperhet, tross dårlig bevæpning og disiplin. I mellomtiden vokste [[Jakobinerklubben|jakobinske]] og [[Den franske revolusjon|republikanske]] partier sterkt, og borgerkrig brøt ut. Den 20. januar 1799 erobret republikanerne festningen [[Castel Sant'Elmo]], og tillot franskmennene å entre byen. Totalt døde omtrent 8000 napolitanere og 1000 franskmenn.